Vår famile på Larsgården

Ragnhild Rørstad og Nils Eriksen Finnes.Dette er oldemor og oldefar som kom fra Hjørungfjorden og kjøpte gården her. Ragnhild Petersdatter kom fra Sjurgarden på Rørstad og Nils kom fra Finnes nede ved fjorden. De ble gift i 1867, og gjorde som så mange andre unge den gang, reiste ut fra hjembygda for å finne ei framtid for seg og sine. Noen dro til USA men svært mage stanset i Borgund og Ålesund.

Oldefar hadde en søster, Brit, som ble gift med Halvor fra Ner -Saure i Hjørungfjorden. De kjøpte gård i Olsvika (Gn 34 bn 4, Hlavardgarden), og deretter kom oldefar med sin familie og kjøpte bruket Nerigarden ( Gn 33 bn 3) i Alvika i 1868. Men dette blebare en mellomstasjon da bruket ble tatt tilbake på odel i 1872. Heldigvis åpnet det seg en mulighet på Larsgården og de fikk kjøpt her i 1875.

De fikk hjemmet sitt i gamlehuset som da var eneste huset her (bolighuset med torvtak på bildet). De hadde fire barn da de kom hit, og i alt fikk de 10, hvorav 9 vokste opp

Oldefar ser ut til å ha vært en mann med "tak i". Det kom også fram da søster hans, Brit, ble syk i 1897. Da var det oldefar som tok affære og sendt henne til Bergen. Han fikk vedlagte brev fra legen da hun kom tilbake. Antagelig hadde hun tuberkulose, men kom til krefter igjen og døde først i 1921. Brev fra legen i Bergen.pdf

(Det var ikke plass på TB sanatoriet Reksten, så hun ble sendt hjem med nødvendige medisiner og instrukser, og med ønske om at hun skulle komme tilbake til Bergen sommeren etter for videre oppfølging)

Ingen av gårdene på Larsgården var store nok til å leve av. Eierne måtte også ha andre inntektskilder. Fiske og murerarbeid var en vanlig kombinasjon på 1900 tallet. Men oldefar gikk ikke den helt vanlige veien, han hadde slakting som yrke. Nedenfor ser du "Borgerbrevet" eller slaktertillatelsen han fikk fra Magistraten i Ålesund:

Oldefar døde i 1906, og denne tillatelsen som skulle leveres tilbake om den ikke lenger ble benyttet, ble levert inn i 1914. Den fikk da en påskrift på baksiden, legg merke tilhvordan den er bevitnet.