Til Amerika

Mulighetene var ikke så mange for søskenflokken i gamlehuset. I alt fire av barna til Nils og Ragnhild dro derfor til Amerika. Bestefar, Peder Britanus, og broren Bernt var de første, da var de 21 og 22 år gamle.. Siden dro Inga og til sist lillesøstra Birgitte. Alle dro de til landsbyen Pequaming ved Lake Superior i Baraga district i staten Michigan, og fikk arbeid ved et stort sagbruk. Bernt ble skipper med Lake Superior som arbeidssted. Bare bestefar vendte tilbake.

Bildet viser båten "Tasso" som de to "pionerene" fulgte i april 1893 fra Ålesund. Båten som var bygd i 1890. gikk på denne turen: Trondheim - Kristiansund - Ålesund - Bergen - Stavanger - Hull. Deretter var det større båt videre fra Liverpool over til New York.

Denne båten, "S S Campaia", http://chriscunard.com/campania.php var ny i 1892 og kryssa Atlanteren på under 6 døgn. Den ble drevet av "Cunard Line" og var en av mange båter som gikk mellomUSA og England. Kanskje fulgte bestefar eller andre i familien den på noen av sine reiser.

Bildet hang i alle fall på loftet hos han i alle år.

Dette er SS "Ivernia" bygd i 1900. Den gikk fra Liverpool til Boston, Massachusetts. Dette er båten Peder og Sofie sammen med Inga fulgte da de dro som nygifte i oktober 1901. I passasjerlistene står det at Peder hadde 1 koffert mens damene hadde to hver. Bestefarog Sofie er merket som amerikanere og Inga som norsk. ( Massachusetts passanger and crew list "anchestry") greatships.net/ivernia.html Fra Boston gikk det så tog til LÀnse,Baraga. I dag kan du følge samme ruta med tog til Milwauke og buss derifra. I alt 19 timer.

På turen i 1898 ble bestefar innskrevet i protokollen på "Ellis Island" den 25. april. Han står på lista som nr 13. ovenfra og båten het "Umbria".http://www.chriscunard.com/umbria.php

Lenkene ved passasjerlistene nedenfor viser alle bestefars reiser. Klikker du på lenkene ser du også hvem bestefar dro sammen med de forskjellige gangne. Merk at han har "Borgerbrev" siste gang når han i 1901 reiser sammen med Sofie. Det betyr at han hadde fått amerikansk statsborgerskap,derfor står også Michigan som hans hjemsted.

Jeg har ikke funnet noen oversikt over passasjerlister tilbake til Norge, men i fra Digitalarkivets emigrantlister vises følgende:

Bernt reiste sammen med bestefar i 1893, så reiste han på ny fra Ålesund 6.juli 1898 sammen med kona Emma Nilsen fra Alvika i Ålesund Emma døde i USA samme høst. Og Bernt ble gift på ny med Ragnhild og de fikk tre sønner.

Bernt dro tilbake til Norge 1906/07, antagelig i forbidelse med at oldefar døde i 1906. Han dro med båt fra Ålesund 20.feb 1907. Etter det finner jeg han ikke på noen passasjerlister.

Bernt er gravlagt på Pequaming cementary der bildet er hentet fra. Merk påskrifta Capt.på gravstøtta. Bernt var kaptein på Lake Superior, antagelig med tømmer slep fra Pequaming til LÀnse, der tømmeret kunne lastes på jernbane. Sammen med Bernt er kona Ragnhild og en av sønnene deres, Theodor begravet på gravstedet i Pequaming. Mens sønnen Arnt, ligger på gravstedet i LÀnse.

Inga reiste sammen med bestefar i 25. sept 1901. Da dro hun og de to nygifte,Peder og Sofie sammen. Hun ble gift med Lauritz Larsen fra Valldal,19 nov 1903 i Pequaming.

Her er utskrift fra "anchestry search marriage" der hun blir gift i Pequaming. Hun er i det fjerde paret ovenfra. Der er også både faren og mora til både brud og brudgom nevnt

Inga er også begravet på gravstedet i Pequaming sammen med sin mann. De hadde ett barn Corrie. Inga har ikke årstallet for sin død på gravsteinen. Men hun døde i 1958.

Birgitte, yngste søster til bestefar ble gift med Petter Pettersen Svinø som var dreng hos oldemor i 1910. Han var med å bygge sjøbuda vår, under ledelse av Edvard, eldstebror til bestefar som da drev gården etter at oldefar døde i 1906. Birgitte og Petter dro til USA 10. sept 1910, like etter bryllupet, også de med kurs for Pequaming.

Utskrift av census (folketelling) for 1920, Baraga, Pequaming der Birgitte og Petter står som den nest nederste familien på arket. I overskriftene over kolonnene finner du også interessant informasjon om dem.Birgitte ligger begravet på gravstedet i LÀnse sammen med ektemann og sine to barn. Hun hadde LARSGAARD som etternavn for barna.

Pequaming var en travel landsby med et stort sagbruk rundt 1900. Her var god tilgang på skog, og det var et godt sted å være arbeider. Området var også et sterkt Indianerområde. Så bestefars indianerhistorier var nok mer enn skrøner.

Boka "The History of Pequaming" by Earl L.Doyle and Ruth B. MacFarlane som begge hadde sine røtter i Pequaming, gir et levende og grundig innsyn i Pequamings historie. Boka ble først utgitt i 1998. Siden utgitt i 2002. Printed in USA, Book Concern Printers. Hancock, Michigan 49930

Boka forteller både om Chippewa (Ojibwa) indianernes liv og om hvordan møtet med land og folk ble for de første Europeerne som kom hit på 1600 tallet, både handelsfolk, jegere og ikke minst misjonærene.

Boka har hovedvekt på livet på 18-1900 tallet i Pequaming med god plass til de to store lederne av sagbruket Charles Hebard og siden Henry Ford. Boka har en stor styrke i at den forteller mye fra dagliglivet til vanlige folk og har mange bilder. Også kart over stedet med oversikt over hvem som bodde hvor i 1942 er med. Pappas onkel, kaptein Bert (Bernt) Nelson er også nevnt i forbindelse med en redningsaksjon på Lake Superior 20.desember 1913. Boka kan kjøpes på "Amazon" eller på "Baraga historical museum", og er et skattkammer for den som vil lære det gamle Pequaminng å kjenne.

Noen små glimt fra "Upper Michigan", "Keweenaw bay" og "Lake Superior" får du også her

https://youtu.be/2zNFmg6_yjo

Mer finner du på neste side undersiden "Livet i Pequaming"

Page updated

Report abuse