Folketellinger
bygselsdokumenter,
kontrakter og skjøter m.m.
for hele Larsgården
Embedded Files
Her vil det komme dokumenter fra viktige begivenheter i hele Larsgårdens historie
Bl.a:
1807 Johan W. Luth overdrar gården til Johannes B. Luth
1814 Presten Baade kjøper gården på auksjon.
1819 Gården deles i to med kontrakt mellom den nye eieren Andreas Lange og Johannes B.Luth som nå blir leiglending.
1853 Handelsmann Bastian Fauske overtar Luths del
1853 Handelsmann Bastian Fauske bygsler til leiglending Peter Nilsen fra Skodje.
1866 Auksjonsskjøte til Handelsborger A.E. Magnussen etter Bastian Fauske
1868 Skjøte fra A.E. Magnusen til Ø.O. Heen 1868
1871 Skjøte fra Ø.O. Heen til Mads Knudsen Magerholm
1875 Auksjonsskjøte til Nils Eriksen Finnes
---Alle senere salg / overtagelser av 370a (nåværende 140/4) se under vår familie
Panteregister: https://www.digitalarkivet.no/tl10040907010010
For hele Larsgården:
Jordskattoversikt fra 1801
Kirkeskatt
1853 Handelsmann Bastian Fauske bygsler et jordstykke til sin svigerfar Andreas Lange (Andreasplassen).
1853 Handelsmann Bastian Fauske får pant i husene til Andreas Lange.
Matrikkelendringer
Plassefolk / nye bruk: se neste side for Bygselsedler og festedokument.
Legdsfattige se samme side.
Gårdens betegnelse
Fra Jordskattsskjema fra 1801 går det fram at gården har matrikkelnr. 129 og omfatter et bruk med en eier. Også i kontrakten mellom Luth og Lange i 1819 betegnes gården som liggende i "Borgund Skipsrede" med Matrikkelnummer 129.
I 1838 blir det en ny matrikkel slik at i dokumentene av 1853 har bruket mot øst fått betegnelsen 370a og det andre bruket 370b, under matrikkel nr 139. I matrikkel av 1886 er nummeret for Larsgården endret til 140, med nummer 1-5 for de forskjellige bruk som nå er oppstått.
Folketelling fra 1801 og 1865 er interessante dokument som viser at befolkninga på Larsgården innebar et vidt spekter av mennesker. Her var selveiere, leiglendinger, føderådsmenn/kvinner, inderste, husmenn med og uten jord og legdsfolk. Gården og befolkningen var i endring hele tiden, det var kjøp og salg og pantsetting. Hele tiden ble det oppdyrket nye jordstykker, noen ble til egne bruk mens andre ble lagt inn unde eksisterende bruk.
I folketellinga for Borgund prestegård fra 1801, finnes både navnene "Peter Daniel Baade" (sokneprest/prost og aktuell som Eidsvollsmann i 1814) og Martinus Lange (klokker/ og skoleholder) m hustru Anne Johannesdatter og deres sønn Olaus Andreas som da var 5 år gammel. Både Lange og Baade finner vi igjen i papirer og historie som har med Larsgården å gjøre fra tildlig 1800tallet.
Larsgården 1801 Borgund Prestegård 1801 Larsgården 1865
På Larsgården var det i følge folketellingen år 1801 en gårdbruker, Johan Windelen Luth f 1758 d ?.
Utenom fam Luth bodde her en plassemand med jord, og en husmann uten jord, begge med familier :Claus Hansen og Einer Larsen.
I 1807 ble det tinglyst et bygselsdokument fra handelsmann og bonde Anders Luth (1730-1813), gift 1756 med Helene Sofie Myller (1728-?) ((datter av Berent Myller som da var klokker i Borgund kirke), til sønnesønnen Johannes Boldt Luth (1778 -1851)
Den 2. februar 1808 giftet Johannes seg med Kristi Hansdatter Urke (1780 -1832) som var tjenestepike hos fam Luth.
Foreldrene til Johannes var Johan Windeler Luth (1757 - ?) og Jacobine Elisabeth Boldt(1755 - 1826) datter av Johannes Boldt, som var handelsmann og gjestgiver på Sørneset og Christine Schrøder fra Veøy.
Den nygifte Johannes hadde gården på bygsel fram til 1814 da soknepresten i Borgund, Peter Daniel Baade, kjøpte bruket på auksjon (se nedenfor). Johannes var med i en søskenflokk som i alt talte 13 stk. Mange døde tidlig. Han ble gift 2. gang i 1834 med Anne Jensdatter (1784 -1851)fra Gjerde i Hjørungfjorden. Bror hennes, Samund ble plassemann på Larsgården i 1820, og plassen ble hetende Samundsplass.( se under plassemenn)
Bygseldokument fra farfar til sønnesønn: Anders Hansen Luth til Johannes Boldt Luth 1806, tinglyst april 1807 ( bilde 265 i panteboka)
Eigeren som nesten ble Eidsvollsmann: Peter Daniel Baade https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&rlz=1C1ARAB_enNO493NO494&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=peter+daniel+Baade ble utnevnt til prost i Borgund mens han var bosatt i Trondheim. Merk at mor til Peter Daniel hadde navnet Helle Marie Petersdatter Lange.
Peter Daniel Baade ble i 1814 valgt til utsending til møtet i Molde i 1814 der det skulle velges utsendinger til Eidsvoll. Han ble valgt, men ba seg fritatt på grunn av høy alder.
En Obligasjon fra avdøde Anders Luth opprinnelig fra 1794 til Borgen Sogns Fattigskole Kasse og pandsadt med 1st pr med Sum 190 rd var en mulig årsak til at gården kom på auksjon i 1813. Det var vanskelige tider i landet, og skolen trengte pengene for å holde drifta igang. Det ble holdt auksjon 2 ganger før det ble salg. Prost Baade ble kjøperen. Tinglysning skjedde i juni 1814. Den nevnte obligasjonen fra fattigskolen ble omskrevet ved et par anledninger bl.a 1813, Den gikk videre til Andreas Lange når han kjøper gården av prost Baade.
Johannes Boldt Luth ble fra 1814 leiglending på egen gård, og foreldrene ble kårfolk med rett til "gressgang for en kou" samt "en våg havre og en våg bygg veid på justert vekt." (se auksjonsskjøtet fra 1814)
Forskjel på å være gårdeiger til å være leiglending var ikke særlig stor. Leiglendingen hadde god sikkerhet for seg og sin familie. Et leiglendingsbruk hadde eget matrikkelnummer til forskjell fra et plassebruk. Men han måtte betale bygselavgift samt årlig leige til eigeren. Han måtte også svare for de skatter som hvilte på jorda. Det var klare lover som regulerte en leiglendings leve og livsforhold. Bare skjelden hadde en leiglending arbeidsplikt hos eiger, til forskjel for plassefolk. Johannes Luth hadde kun det vedlikeholdsarbeid som nevnes i kontrakten nedenfor.
To plassemennene Claus Hansen og Ole Williksen er også nevnt i dette auksjonsskjøtet. De får sine rettigheter, slik de er uttrykt i deres eksisterende festekontrakter, videreført under ny eiger. Jeg har dessverre ikke klart å få tak i disse konntraktene.
Auksjonsskjøte tinglyst 3. oktober 1814 til prost Baade. Pantebok 6(1803-1816) bilde 617/670
I1819 solgte Baade gården til sønn av klokker og skolelærer Martinus Lange ( muligens i familie med mor til PeterDaniel Baade) og kona Anne Johannesdatter som bodde i Borgund prestegård: Olaus Andreas Severin Lange. Han var da 24 år gammel. At en del av kjøpesummen ble gitt som et lån med pant i eiendommen tyder også på et nært og tillitsfullt forhold mellem de to. Her er både skjøtet, obligasjonen (avlyst apr.1839), og deretter kontrakten som ble inngått mellom de to Andreas Lange og Johannes Luth. Her går det fram at Johannes Luth var tilbudt kjøpet menn takket nei.
Kontrakt av 1819 mellem Johannes Boldt Luth og Olaus Andreas Lange. Olaus Andreas var nygift med Karen Fredriksdatter Quist da han kom til Larsgården.
I følge kontrakten med Johannes Boldt Luth, ble Johannes nå leiglending på halve bruket, med de forpliktelser og rettigheter det medførte seg. Han får blandt annet ansvar for vedlikehold av alle bygningene. Men samtidig sikrer kontrakten at hans far Johan Windeler Luth nå får kårytelsen fra den nye eieren, 1 1/2 wåg korn og en halv formengde til en ku.
Kontrakten sikrer også at om at kona til Johannes Boldt Luth skulle bli enke har hun rett til å bli boende på gården og fortsette bygselen også med ny ektemann.
Kontrakten inneholdt desuten en henvisning til en plassemann med beskjed om at han er underlagt eieren Andreas Lange.. Kontrakten har også et punkt som sier at dersom eieren Andreas Lange skulle ønske å ta over hele bruket så skylder han å skaffe Johannes B. Luth et tilsvarende jordbruk et annet sted. Størrelse på landskylden blir ikke nevnt.
I kontrakten nevnes bygningene Fjøs, Laade, Ildhus samt Thunhuset. Kontrakten har på denne måten i seg de viktigste tingene en "Leiglendingskontrakt" burde inneholde. At bruket deles, og at det nå er to gårdbrukerfamilier gjør det sannsynlig å tro at det er i dette året gamlehuset hos oss( bn 4) blir bygd. Huset omtales i bygselskontrakten som Fauske gjør med Peder Nilsen i 1853.
Jordteigene for de to brukene lå omhverandre, slik var det også med fisketørkingsplassene, og de benytter felles fjøs og løe. Utskifting kom først i 1875.
Matrikkelendring 1838
Larsgården hadde matrikkel nummer 129 ved århundreskiftet,i 1838 kom det nye matrikler og Larsgården fikk matrikkelnummer 139, Bruket mot øst som Johannes Boldt Luth beholdt fikk eget bruks og løpenr 370a, og det vestre bruket den delen Lange hadde ble 370 b.
Ei ny tid tar til i 1853
Den neste store omskiftinga i Larsgårdens historie kom i 1853.
Handelsmann i Ålesund Bastian Fauske (Fouske) ble gift med Hanna Johanne Marie Lange, datter til Andreas Lange og Karen Fredriksdatter Quist. Da Karen døde i 1849 spillte Fauske en sentral rolle i arveoppgjøret slik det fremstår i tinglysningsprotokollen av 1853.
Etter at arveoppgjøret var over, bygslet Bastian Fauske den delen som Johannes Boldt Luth har hattt, ( Johannes døde i 1851 og kona Kristi Urke i 1832) gn 370a, til Peder Nilsen fra Skodje. Samtidig skilte han fra et jordstykke til sin svigerfar, Andreas Lange, dette er begynnelsen på "Fagerhaug"/ "Iverplassen" senere bruk no 5.
Andreas Lange ble gift på ny med ei av døtrene til Johannes Boldt Luth, Hendriche Margrete Luth.
Olaus Johan Lange overtok i arveoppgjøret den delen av bruket som hans far Andreas hadde drevet, men pantsatte husene på eiendommen til Bastian Fauske. Skikkelig selveier ble Olaus Johan derfor ikke før i 1884 når han innfrir pantet.
Se PDF filene nederst på sida for de respektive dokumentene.
Skifte etter Karen F. Elisabeth Quist 1853
Auktionsskjøde fra Fauske til Handelsborger A,E, Magnussen Matrn 139 løbe no 370a med tilliggende Pladse 1866
Skjøte fra Handelsmann A.E Magnusen til Østen Olsen Heen 1868
Gården selges så videre til Magnus Magerholm i 1870 slik nedenforstående skjøte viser.
Neste gang gården kom på salg var i 1875 da oldefar kjøpte den på tvangsauksjon. Det skjøtet samt foranlednigen finnes under Skjøter og Panteobligasjoner for gn 140 bn 4
Page updated
Report abuse