Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diagram 1: Etter 1.e4 c5
Siciliansk er en sjakkåpning som defineres av åpningstrekkene 1.e4 c5 (diagram 1). Siciliansk er en svært populær åpning på alle nivåer. Svarts svartrekk 1...c5 er et av de mest aggressive som finnes mot hvits aggressive 1.e4 (kongebondeåpning). Åpningen fører gjerne til meget skarpt, taktisk spill. Det er en åpning det har blitt skrevet mye åpningsteori om.
Ved å spille 1...c5 tar svart i likhet med 1...e5 opp kampen om det viktige sentrumsfeltet d4, men i motsetning til 1...e5, blir stillingen asymmetrisk. Svart planlegger å spille ...cxd4 så snart hvit spiller sin bonde til d4. Dermed vil svart oppnå en overvekt av bønder i sentrum og en halvåpen c-linje. Hvit oppnår en viss terrengfordel, fritt spill for sine offiserer og en halvåpen d-linje. Ofte vil hvit satse på et angrep på kongefløyen, mens svart satser på et motangrep på dronningfløyen.
Diagram 2: Etter 1.e4 c5 2.Sf3 d6
Diagram 3: Etter 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6
Det finnes et stort antall varianter av siciliansk. De vanligste starter med 2.Sf3 (i ca. 81,3 % av tilfellene) fra hvit.
Varianter med 2...d6[rediger | rediger kilde]
Et vanlig alternativ til 3.d4 er Moskva-varianten 3.Lb5+, noe som ofte fører til en noe forenklet stilling.
Varianter med 2...Sc6[rediger | rediger kilde]
Svart kan i sitt fjerde trekk spille 4...e5 som fører til Kalasjnikov-varianten, som har visse likhetstrekk med Svesjnikov-varianten. Også mulig er 4...g6 som fører til «akselerert drage». Hvis hvit ønsker å unngå hovedvariantene finnes bl.a. trekkene 3.Sc3 og 3.Lb5.
Varianter med 2...e6[rediger | rediger kilde]
Andre varianter[rediger | rediger kilde]
Etter 1.e4 c5 2.Sf3 er det tre andre varianter som spilles sjeldnere, men som også regnes som spillbare.
Diagram 4: Etter 1.e4 c5 2.c3 (Alapin-varianten)
Hvis hvit ikke vil spille hovedvariantene med 2.Sf3, kan han spille noen mer rolige trekk som ofte kalles Anti-Siciliansk:
Mer voldsomme varianter er: