Når undersøker tekstilet ser jeg at jeg gjerne skulle hatt trådretnigen den andre veien på plagget. Jeg tester ut dette, men ser at det ikke er mulig. Derfor får sømrommet fungere slik som jeg originalt tenkte.
I arbeidet med skljorten er det særlig ermet jeg jobber med og utvikler. Jeg tester først i mønsterpapir, før jeg går videre me toile og til slutt i det endelige stoffet. Jeg velger å gjøre min egen variant av designet og tester ut hvorda jeg kan skape et dynamisk uttrykk med bevegelse. Designet minner meg om fjellet og flere sider jeg har opplevd og beskerevet ved dette.
Test i lerretstoff
I prosessen med å lage skinnbuksen bruker jeg mye tid på å få bitene plasert på best mulig vis med minst mulig avfall. Videre klipper jeg ut delene slik jeg har planlagt fra grunnmønsteret jeg lagde til dressbuksen. Jeg gjør noen endringer fra dressbuksen der jeg utvider volumet på beina mer for å skape større varisjon.
Videre var det utfordrende å sy i skinnet. Jeg brukte skinnål og overtransportør som fungerte godt. I tillegg fungerte det godt å bruke klyper for å holde stoffet sammen. For å presse ned sømrommet bruker jeg en hammer for å slå det ned.
Jeg velger å avslutte kantene uten å legge de opp eller sikre srkanter. Stoffet holder seg godt i kantene. Dersom jeg hadde lagt opp kanten i livet ville det også blitt veldig mange lag som både er ubehagelig og utfordrende å sy sammen med min maskin.
I siste justering er buksen litt vid i fronten. Derfor tar jeg inn sømmen ekstra her for å tilpasse min passform bedre. På denne måten ble det litt for trang for utstillingsdukken, men sitter fint på min kropp.