Fra forundersøkelsen har jeg utforsket dress. Dress er et svært klassisk og tradisjonsrikt plagg. Plagget var først hovedsakelig brukt av herrer i formelle og profesjonelle settinger. Videre har fler og fler kvinner tatt i bruk dette antrekket i liknende situasjoner, som nå er et helt naturlig plagg for alle å bruke. En dress kan brukes som et sett, eller splittes og settes sammen med andre plagg. Jeg mener at bruksområdet på denne måten blir bredt og byr på mange muligheter. Et eksemåel på dette er ved å bruke dressbuksen med en mer hverdagslig topp for å få et hverdagsantrekk. 

Med utgangspunkt i narrativet og kvalitetene jeg har satt, ønkser jeg å få fram hardhet i utrykket til dressen. Videre vil jeg ha med noe som får frem noe varme i dressen.

For å kunne få fram narrativet ønsker jeg å utforske hvordan jeg kan legge på design som formidler narrativet. Dresser som blir laget i dag er bærer stort preg av likhet, der variasjoner ofte går på snitt, farge og materialvalg. For at dressen skal være allsidig og funksjonell mener jeg at det er viktig å beholde noe av tradisjonen ved dressen. Jeg vil derfor først starte prosessen med å lage et grunnlag for dressen, for så å utførske detaljer som kan gi et unikt design. Designet skal dra utbytte av narrativet og kvalitetene jeg har satt for antrekket. 

Dressjakke

Base

Når jeg skal undersøke basen til dressjaken tenker jeg hovedsakelig på hvordan den skal sitte rundt kroppen, og hvor lang den skal bli. Fasong og passform rundt bryst, midje og hofte er variablene jeg utforsker. Det er viktig at basen sitter komfortabelt og gir god bevegelighet. Derfor kan den ikke følge kroppen for stramt. Et særlig problem innenfor bevegelighet er hvis skuldrene og armene  er for trange.  Ut fra testene jeg gjør i procreate ser jeg at  jeg ønsker at basen skal ha en innsving i midjen, som gir en mer feminin og formsydd utrykk. Det utelukker designene for base 3. 

Videre opplever jeg at det er utfordrende å tegne på denne tegningen hvordan dressen må sitte rundt bryst og hofte for at bevegeligheten skal være god. Dette må jeg trolig jobbe spesielt med under mønsterkonstruksjonen, som kommer senere i prosessen. På tegningene vil jeg tegne det inn som at linjen går litt på utsiden av armen, som illustrerer rommet for bevegelighet. 

I base 2 har jeg en kraftig innsving mot midjen, og jeg ser at denne kanskje er litt mye, samtidig som at base 1 har litt lite. Derfor tegner jeg en ny tegning (base 4) for å lage en variant i mellom. Denne er jeg mer fornøyd med. Videre syntes jeg det er litt vanskelig å se hvor lang dressjakken egentlig burde være. 

Når det kommer til lengde på basen står jeg mellom 3 lengder. Jeg skal lage en fin bukse, og ønsker ikke at den skal forsvinne helt i jakken. Derfor vil jeg finne en god balanse mellom synligheten av utrykket  jakken og buksen . Lengden vil være avgjørende i dette, så jeg vil  teste alle lengder i mot det endelige resultatet. Jeg tar derfor med meg disse designene til den videre undersøkelsen:

Jeg går videre med 

• Base 4 kort

• Base 4 mellom

• Base 4 lang

Ermer

Med tanke på at jeg ønsker å lage en klassisk dress tegner jeg ermer som er svært nærliggende en "vanlig" dressjakke. Det vil si ermer som følger formen til armen, men samtidig ha noe volum. I tegningene undersøker jeg litt forskjellig volum på ermene. Med tanke på at dressjakken skal kunne fungere som et allsidig plagg er det viktig at det kan passe over andre plagg. Det gjør at jeg må ha ermene romslige nok til dette. Erme 4 kan bli litt trangt, så denne utelukker jeg. De tre jeg har igjen har små variasjoner, så jeg velger den varianten med passe volum i skuldrene, uten at det blir for mye og gir pufferme effekt, noe jeg ønsker å unngå. Det er fordi det er et design som bærer mer preg av trend. 

Jeg går videre med:

• Erme 2

Krage

Jeg tenker mye på åpningen på dressjakken. Jeg begynner å tegne, men det er utfordrende å fremstille designene jeg ser for meg. Etter litt research finner jeg tips til ulike design i Joseph-Armstrong sin bok om Patternmaking for fashion design. Jeg bruker dette som en guide for å undersøke ulike krager, og bestemmer meg for å teste alle. 

Når jeg utforsker kragen bruker jeg Joseph-Armstrong (2006) sin bok Patternmaking for fashion design der hun viser mange måter å konstruere en krage. Jeg bestemmer meg for å  bruke disse som inspirasjon, da jeg opplevde det utfordrende å tegne kragen slik jeg så den for meg i hodet. Ved å følge malen var det lettere å se proporsjoner og mål opp mot det ønskede resultatet. Jeg bruker mye tid på å kikke på de ulike kragene for å finne ut av hvilken jeg ønsker å bruke. Det er utfordrende å komme til et endelig valg, fordi resten av designet på dressen kan ha innvirkning. Jeg bestemmer meg for å velge ut noen få jeg ønsker å gå videre med, som jeg liker spesielt godt. 

Jeg er veldig glad i at det er enkle å rette linjer sant at det er et dynamisk innslag av mer spennende design. Med dette så se at jeg liker veldig godt når øverste og nederste spiss møtes på samme linje, altså at vi er like lange. Jeg synes at det gir et rent og fint uttrykk samtidig som at det skaper en god assosiasjon til en dress, som vil kunne holde seg aktuell over lang tid. Designene jeg går videre med har flere likhetstrekk, med noen variasjoner. Jeg syntes denne stilen gir en hardt, men harmonisk uttrykk.

Jeg går videre med:

• Mail Clover

• Fish Mouth

• Semi Notch

• Rounded Peak

Dressbukse

Når jeg designer buksen bruker jeg Joseph-Armstrong (2006) sin bok som inspirasjon for ulike typer bukse, der det spesielt er variasjon i bredde på beina. Når jeg tegner bruker jeg de fire typene som en guide, og designer ulike varianter av disse. I kolleksjonen skal jeg ha to bukser, en skinnbukse og en dressbukse. For å øke bruksmulighetene og allsidigheten bør disse buksene ha ulike kvaliteter og trekk. Dette har jeg i bakhodet når jeg undersøker hvilket design jeg ønsker å bruke. I dagens motebilde er det spesielt mye bruk av en variant mellom trouser og jeans. 

Jeg ønsker å bruke en variant mellom trouser og slack. Denne stilen syntes jeg er komfortabel og pen i bruk. Jeg liker spesielt når buksebena er reltivt rett ned fra knelengsen til ankellengden, uten at den er for bred. I en dressbukse ønsker jeg en bredde som ikke er for smal eller for vid. Buksebein som går relativt rett ned fra under rumpa oppleves formsittende, men samtidig komfortabelt. 

Jeg ønser å teste ut noen design sett opp mot de andre delene for å gjøre et endelig valg på hva jeg mener passer best. Designene jeg tar med meg i denne vurderingen er disse:

• Trouser 2 middels

• Slack 2 middels

Utforsking i samensetning

Etter undersøkelsen over er det disse lagene jeg skal teste opp mot hverandre for å finne ut av hvilket design jeg vil gå videre med:

• Base 4 mellom

• Base 4 lang

• Erme 2

• Mail Clover

• Fish Mouth

• Semi Notch

• Rounded Peak

• Trouser 2 middels

• Slack 2 middels

Valg av bukse

Valg av bukse: Jeg liker spesielt trouser 2 når jeg ser alt samlet, og velger derfor å gå videre med den. 

Valg av jakke lengde: 

Valg av krage: Mail clover fordi den ikke tar for mye plass på forstykke. Den har et balansert uttrykk, forholdet mellom øvre og nedre del er god, med tanke på hvor langt ned den går. Gir en klassisk og fint uttrykk. 

Design

Jeg leser en bok av Nakamichi, T. (2010). som skriver om hvordan man kan skape ulike effekter og volum ved å bruke søm og mønsterendringer. Dette inspireres jeg veldig av. Jeg leser gjennom de tre bøkene og finner en teknikk jeg ønsker å utforske på dressen. Mønsterendringen går ut på å legge tekstil i folder som er naturlig brettet og sydd inn i plagget. Med en gang jeg så denne teknikken tenkte jeg på lagene jeg har i fjellet. I narrativet beskriver jeg alt det fine og lette med fjellet, men også motstanden den gir meg. På denne måten består fjellet av mange lag og opplevelser jeg kan møte. 

Videre tenker jeg også på hvorden fjellets vegger legger seg i lag oppver fjellet. Med folder som design vil jeg også formidle dette. 

Slik som kunsten er så er det betrakteren som møter verket med sin bakgrunn og tolkninger, og vil kunne tolke andre ting ut fra mitt design. 

Å legge disse lagene inn i dressen kan derfor formidle narrativet. 

Behov for å testsy

I boken er kort forklart hvordan designet skal gjennomføres. Jeg syntes det er utfordrende å forstå riktig hvordan det skal gjennomføres. Derfor tenker jeg at det kan være nødvendig å gjøre en miniatyrtest i samme eller et annet stoff for å lære meg teknikken. 

Utforsking av design – Base 4 middels, Erme 2, Rounded Peak, Trouser 2 middels

Utforsking av design – Base 4 lang, Erme 2, Rounded Peak, Trouser 2 middels

Jeg utforsker Pattern Macgic 2. Her finner jeg en teknikk for å skape volum i form av bretter i et stoff. Dette er kult. Jeg ser for meg veggene i fjellet i disse foldene. Kanskje kan det fungere som et livlig tilskudd til designet.  Videre undersøker jeg hvordan dette kan implementeres i designet. Jeg tester det som et sidestykke under armen, men lurer på om det blir for liten plass og ikke vil fungere så godt med å fremheve formene mine. Videre ser jeg på det som et adskilt bakstykke som henger sammen med innsnittene jeg tenker å ha i ryggen. Dette kan fungere, men jeg er usikker på om det bare blir en klump over rompa. Så ser jeg på å dele opp forstykke og bakstykke i 3 - 4 deler der de to sidekantene fungerer som spiler som går ned over plagget samt innsnitt som gjør at den vil sitte bedre, der foldene kommer ut av nederste del av innsnitt og linjer. Dette er spennende! Jeg faller litt for dette designet. 

Når jakken får dette unike preget tenker jeg litt på dressbukse i forhold til dette. Jeg har sett litt på å legge inn spiler eller linjer nedover buksebeinet. Kanskje dette ikke er nødvending når jeg legger ved linjer ned fra dressjakka. En mulighet er at det fungerer som en forlengelse av linjene som fortsetter nedover beinet. På den andre siden kan det bli litt voldsomt. Jeg tenker litt at bukse kan fungere godt med et knekt design, som videre kan passe bra med de andre plaggene jeg har sett for meg. Buksa skal jo fungere godt til de andre toppene jeg har. Å ha vertikale linjer nedover kan for eksempel forstyrre stien som går over genseren. 

Den negative siden ved at buksa er så enkel i forhold til jakken kan være at det blir for stor kontrast mellom kult design og minimalistisk bukse. Jeg må klare å lage en sammenheng mellom alle plaggene i kolleksjonen så det hele henger godt sammen. 

Jeg tenker mye på åpningen på dressjakken. Det er plutselig finner denne illustrasjonen over det hver så åpne som kan være interessante. Her ser jeg veldig tydelig hvilke muligheter som ligger i åpning, og finner etterhvert ut av at dersom jeg skal ha disse forholdene i siden så vil jeg ha en åpning som ikke er for forstyrrende for det uttrykket. Jeg er veldig glad i at det er enkle å rette linjer sant at det er et dynamisk innslag av mer spennende design. Med dette så se at jeg liker veldig godt når øverste og nederste spis møtes på samme linje, altså at vi er like lange. Jeg synes at det gir et rent og fint uttrykk samtidig som at det skaper en god assosiasjon til en dress, som jeg virkelig tenke at det er tidløs. Det er et stort mål for meg å lage plagg som er tidløse og som jeg kan bruke over mange mange år og derfor må jeg virkelig tenke på dette når jeg designer denne dressen.

Etter å teste ut på denne måten får jeg en svært god helhetlig oversikt over hvordan antrekket blir. Jeg liker Base 4 lang, Erme 2, Rounded Peak, Trouser 2 middels + Design side, Design bukse

• utrykket kommer fram gjennom hele antrekket

• god balanse

• spennende folder

Bukse

Jeg bestemmer meg for at bukse fungerer godt med foldene, men for at den skal være allsidig nok opp mot de andre plaggene i kolleksjonen, må designet være veldig enkelt og diskre. Derfor vil det å kun ha en fold kunne fungere godt. 

Tekstilvalg

Når jeg designer dressen tenker jeg på hvordan type stoff som vil passe bra til designet. 

• kriteriene for kolleksjonen

• holdbart

• slitesterkt

• komfortabelt 

Jeg ser for meg flere mulige tekstiler som kan brukes i dressen. 

Ull

• tekstil forbundet med varme og bevegelse

• tungt

• holdbart

• selvrensende

Bomull

Lin

Kriteriene for kolleksjonen legger vekt på funksjonalitet, allsidighet. Dersom dressen ta hensyn til disse kriteriene er det essensielt å undersøke fargevalg. I dag varierer dresser fra alle regnbuens farger, men de mest "klassiske" fargene er sort, brun, grå og blå. Jeg har i kriteriene et begrensert fargevalg for å gjøre kolleksjonen som helhet mer allsidig. "Nøytrale" farger som sort, hvit og nyanser av brun kan passe opp min mine kriterier. 

Kvaliteten hardhet setter føringer for å bruke tunge mørke farger. Sort eller brun er derfor gode alternativer. 

Med tanke på at jeg ønsker å bruke ull som tekstil setter dette også noen begrensinger for farger. Til dressen trenger jeg et godt ullstoff av høy kvalitet, og jeg oppdager raskt at dette ikke er så lett å få tak i. Sort er den fargen med størst valgmulighet innenfor ulike kvaliteter. 

På den andre siden er sort en så er sort en veldig hard farge så jeg er litt bekymret for at det skal bli for mye sort. Dette må jeg tenke på opp mot kolleksjonen som helhet, slik at andre plagg kan veie opp for det sorte fra dette antrekket. 

Ferdig design dress