10. Preken

VÆRE UTHOLDENDE

Utholdende å være er verdt å ha som mål. Jesus sa, «Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile. Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres.» (Matt 11:28-29)

Den som venter godt venter ikke forgjeves. Det står skrevet, «[Vi skal ] legge av oss enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen og har nå satt seg ved høyre side av Guds trone.» (Heb 12:1-3)

Vi trenger utholdenhet for at vi skal få del i løftet (Heb 10:36). Den rettferdige av tro skal leve (Heb 10:38), og vi har å tilkjenngi vår rettferdighet. Over tid får vi også anledning til å avgi vitnesbyrd (Luk 21:13). Forfølgelse må vi vente, «Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.» (Matt 10:22)

Som det står skrevet, «Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, så skal de ta slutt. Om det er tunger, skal de opphøre. Om det er kunnskap, skal den bli borte. For vi kjenner stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis ta slutt.» (1 Kor 13:4-10)

Det timelige, det temporære, er ikke hva som gjelder, annet enn for å lage heldige utgangspunkt. La oss være opptatte av det varige, det virkelig fortjente.

Vi minnes det tiende bud:

«Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, tjener eller tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.»

(2 M 20: 17)