Hjelpes! Da har vi begynt å seile mot Kanariøyene. Og det har vært heftig. I forrigårs gråt jeg i over en time fordi jeg var redd. Krenging er ikke min favoritting på en seilbåt! Nå forlater vi fastlands-Spania og mister nettilgang frem til vi er på Kanariøyene.

På onsdag kom vi til Malaga og la oss på anker i et tettsted utenfor byen. Et skikkelig turiststed! På torsdagen fikk jeg padlet med sup og badet. Det var utrolig deilig! Om enn litt kaldt. 

Dagen etter gikk vi inn i marinaen for å få litt bedre sovemuligheter. Det var deilig. Og vi fikk besøk av Maria og Tom igjen. De hjalp oss å handle inn til turen og vi gikk ut og spiste. 

På fredag seilet vi til Gibraltar og satt anker like før krysset. Et nydelig sted! 

Etter vi forlot Malaga har vi seilet tett på kysten. Dette for å unngå å bli angrepet av spekkhoggere. Og fordi vi må holde oss nært land har vi også gått noe mer for motor. Hele veien ut av Middelhavet har vi hatt en vakt som har sett etter spekkhoggere bak båten mens vi har seilet.

Hvis du ikke vet hva jeg snakker om kan du høre denne podcasten. Veldig interessant! 

Som på alle turer med båt skjer det ting man gjerne skulle unngått: I dag har vi akkurat fått løs ankeret etter at det satt seg bom fast i går. Jeg har lært mye, selv om jeg i stor grad står og ser på alt. Kanskje jeg kan hjelpe mer til med neste uhell?!

Skrives om en ukes tid!