1801-tellingen for Askøy

Grunnlaget hos Digitalarkivet
Hvordan bruke Excel for å utforske folketellingsfilene (KI kan også brukes på Excel filene.)
1801-tellingen for Askøy fordelt på gårder.

Fordeling på levevei på Askøy

De største kategoriene er "Barn av hovudpersonen 15 år og under" og "Kone til hovudpersonen".
Det er interessant å merke seg det høye antallet "Tenestefolk" (142 personer), som forteller mye om arbeidslivet og mobiliteten til ungdommer i distriktet.
Blant de faktiske yrkesbetegnelsene ser vi at "Bønder" og "Husmenn med jord" dominerer det økonomiske bildet.

Antall gifte og ugifte på Askøy

Fordelingen viser en stor andel ugifte, noe som er naturlig da denne kategorien inkluderer alle barn og unge som fremdeles bodde hjemme eller var i tjeneste.
Gifte utgjør den nest største gruppen, mens en mindre andel er registrert i enkjestand.

Personer pr. bosted på Askøy

Dette diagrammet viser de 25 mest folkerike bostedene i sognet.

Hetleviig topper listen med 73 registrerte personer, tett fulgt av Strudshavns Giestgiverie (67) og Foldesøe (63).
Diagrammet illustrerer tydelig hvilke gårder og steder som var de største sosiale og økonomiske knutepunktene i Askøy på denne tiden.

Fordelingen mellom med og uten jord på Askøy

Datasettet viser at det var totalt 49 personer registrert med disse titlene på Askøy i 1801:

Husmenn med jord (34 personer): Dette var den største gruppen. Disse familiene hadde en liten teig til dyrking av korn eller poteter og plass til noen få husdyr. Dette ga en viss matsikkerhet som de jordløse manglet.
Husmenn utan jord (15 personer): En betydelig mindre gruppe, men likevel representativ for de mer spesialiserte arbeiderne eller de som bodde tettest på sjøen og industrien.

Industri og handel: Vi finner husmenn uten jord på steder som Gravdal Møllebrug, Laxevaag Nedre og Strudshavns Giestgiverie. Dette var steder der naturalhusholdningen (jordbruk) var mindre viktig enn lønnsarbeid, mølledrift og handel.

De jordløse gårdene: Andre steder som Hetleviig, Holmedahl og Godviig hadde også innslag av jordløse husmenn.

De mest "husmannsrike" gårdene i Hordaland

Analysen viser at enkelte gårder skilte seg ut med svært mange underliggende plasser:

Huuse i Quindherred (Kvinnherad): Dette er den absolutte eneren i materialet med hele 16 husmannshusholdninger. Dette var trolig en av de største og mest sentrale gårdene i området, med store utmarksressurser som tillot utskilling av mange plasser.
Walen i Fieldberg (Fjelberg): Her finner vi 9 husmannshusholdninger. Dette var et annet tyngdepunkt i Sunnhordland.
Steen i Fanøe (Fana): Også her finner vi 9 husmannshusholdninger, noe som reflekterer de store gårdene nær Bergen.
Asch Hovedgaard på Aschøen (Askøy): Med sine 9 husmannshusholdninger ser vi at hovedgården på Askøy var en betydelig arbeidsgiver og grunneier.
Sævereid i Schonevig (Skånevik): Registrert med 8 husmannshusholdninger.

Statistisk overblikk over sosiale strukturer:

Totalt antall husholdninger i datasettet: 11 237.
Totalt antall husmannshusholdninger: 2 089.
Dette betyr at omtrent 18,6 % av alle husholdningene i Hordaland på dette tidspunktet var husmannshjem. Dette understreker hvor viktig denne klassen var for både arbeidskraft og befolkningsvekst.

Personer pr. prestegjeld i Hordaland

Voss prestegjeld er i særklasse det største i dette materialet med hele 7 032 personer. Dette inkluderte på den tiden flere sokn (som Wangs, Evanger og Opheims), noe som forklarer det høye tallet.
Ous (Os) og Sund følger deretter som store og sentrale prestegjeld med rundt 4 000 innbyggere hver.
I den andre enden finner vi Saledahl (Røldal), som med sine 392 personer var et lite og avsidesliggende prestegjeld, men likevel en egen administrativ enhet på grunn av de geografiske forholdene.
Aschøen (Askøy), som vi så på tidligere, står her oppført som et eget prestegjeld med sine 1 252 personer.

Dette diagrammet gir et godt bilde av den administrative inndelingen slik den var rett etter århundreskiftet:

Demografiske observasjoner fra 1801 i Hordaland

Gjennomsnittsalderen i amtet var på ca. 29,5 år, mens medianalderen var så lav som 26 år. Dette viser et samfunn med en svært ung befolkning.
Befolkningspyramiden: Som du ser i diagrammet, har vi en klassisk bred basis med mange barn og unge, som smalner raskt av oppover i aldersgruppene. Dette reflekterer datidens høye fødselstall, men også den høye dødeligheten.
"Aldersopprunding": Hvis man ser nøye på rådataene, ser man ofte en tendens til at folk ble ført opp med "runde" tall (som 40, 50 eller 60 år), noe som var vanlig når man ikke visste nøyaktig fødselsår.
De eldste: Den eldste registrerte personen i materialet er oppført som 110 år gammel. Selv om man i slektsforskning ofte må ta slike ekstreme aldre fra denne tiden med en klype salt (da de ofte var basert på estimater), er det et fascinerende utslag i statistikken.

Denne fordelingen er typisk for det pre-industrielle Norge, før den demografiske overgangen for alvor satte inn utover 1800-tallet. For en slektsgransker forklarer dette diagrammet hvorfor vi så ofte finner barnebegravelser i kirkebøkene fra denne perioden, og hvorfor det var så få som opplevde å bli "gamle" i moderne forstand.

Gjennomsnittsalder per prestegjeld i Hordaland

Her har jeg sammenlignet den gjennomsnittlige alderen i de ulike prestegjeldene for å se om det er geografiske forskjeller:

Høyest snittalder: Graven (Granvin) har den høyeste gjennomsnittsalderen i materialet med 32,1 år. Dette kan tyde på en mer stabil befolkning med færre barnerike familier eller kanskje en høyere andel eldre som sitter på gårdene.
Lavest snittalder: Aschøen (Askøy) ligger lavest med et snitt på 27,2 år. Dette indikerer ofte en "ung" befolkning med mange barnefamilier, noe som var typisk for områder i vekst eller områder tett på Bergen hvor mange unge søkte arbeid.
Variasjonene: Selv om forskjellene i årstall kan virke små, er de statistisk signifikante når vi ser på over 60 000 personer. Det reflekterer ulike levekår, barnedødelighet og flyttemønstre mellom de indre fjordstrøkene (som Voss og Graven) og kyststrøkene.

Topp 10 Jentenavn i Hordaland

Blant kvinnene er Anna og Kari de mest populære. Legg merke til hvordan stavemåter varierer; i en slektsforskingssammenheng ville vi ofte slått sammen Brithe, Brita og Britha, som alle er høyt på listen.

Anna (2 729 personer)
Kari (2 037 personer)
Ingebor (1 233 personer)
Martha (961 personer)
Anne (949 personer)
Brithe (839 personer)
Brita (724 personer)
Christi (669 personer)
Guro (657 personer)
Britha (657 personer)

Topp 10 Guttenavn i Hordaland

Det er ingen overraskelse at Ole troner øverst. Navnet var så dominerende at nesten hver sjette mann i visse områder bar dette navnet.

Ole (3 583 personer)
Lars (2 192 personer)
Niels (1 598 personer)
Johannes (1 478 personer)
Anders (1 354 personer)
Knud (1 088 personer)
Hans (961 personer)
Mons (835 personer)
Peder (760 personer)
Jacob (497 personer)

Page updated

Google Sites

Report abuse