Del 2 - Skriveregler

Slik skriver du korrekt:

Kort veileder til riktig språk

Oppdater deg selv på de viktigste reglene for rettskriving. De fleste retningslinjene i denne rettskrivingsdelen er offisielle norske regler for tegnsetting og rettskriving. Noen regler er valg vi har tatt for rettskriving i Trondheim kommune.

Stor og liten forbokstav

Vi har tre grunnregler på norsk:

1. Egennavn skal ha stor forbokstav (for eksempel Ringve).

2. Fellesnavn skal ha liten forbokstav (for eksempel museene).

3. Starten på en setning skal ha stor forbokstav.

En tommelfingerregel ellers er at du skal bruke liten forbokstav. Hvis du er i tvil, er liten forbokstav ofte det riktige. I tabellen under finner du en oversikt over de viktigste reglene for stor og liten forbokstav, med eksempler.

Institusjoner og organisasjoner med navn i to eller flere ledd har stor forbokstav bare i første ledd. Det gjelder også ledd etter egennavn:

• Trondheim kommune

• Trondheim bydrift

• Trondheim folkebibliotek

• Trøndelag brann- og redningstjeneste

• Statens vegvesen

• Trondheim eiendom

Enkelte kommunale og interkommunale foretak har imidlertid vedtatt en egen skrivemåte, og har stor forbokstav i begge ledd:

• Trøndelag Teater

• Trondheim Havn

• Trondheim Parkering

• Trondheim Symfoniorkester

Politiske utvalg og komiteer har liten forbokstav:

• bystyret

• formannskapet

• bygningsrådet

Vi skriver avdelinger, enheter og virksomhetsområder i kommunen med stor bokstav for tydelighetens skyld og fordi mange av disse kan oppfattes som egennavn.

• Omsorgsenheten for barn og unge

• Kommunalteknikk

• Enhet for voksenopplæring

Når stillingen/personen og institusjonen har samme navn, har stillingen/personen liten forbokstav og institusjonen stor forbokstav:

• kommunedirektøren (stillingen/personen)

• Kommunedirektøren (institusjonen)

• barneombudet (stillingen/personen)

• Barneombudet (institusjonen)

• statsforvalteren (stillingen/personen)

• Statsforvalteren (institusjonen)

Bruk liten forbokstav når du skriver titler og stillingsbetegnelser. Det gjelder også i stillingsannonser og når tittelen står under navn på visittkort og i brevsignaturer.

• kommunaldirektør

• rådgiver

• konsulent

• enhetsleder

Skriv som hovedregel navn på prosjekter, dokumenter, artikler og rapporter med stor forbokstav og skill ut med kursiv:

• Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2014–2017

Bruk imidlertid liten forbokstav og skill ikke ut med kursiv når du omtaler kortformen av prosjektet:

• I handlings- og økonomiplanen står det ...

Navnet på priser har liten forbokstav, med mindre de inneholder et egennavn. Du kan velge mellom kortformen eller fullformen av prisnavnet:

• Trondheim kommunes byggeskikkpris (fullform)/byggeskikkprisen (kortform)

• Trondheim kommunes kulturpris (fullform)/kulturprisen (kortform)

Skriv liten forbokstav i navn på lover og forskrifter (både kortform og fullform). Unntaket er Grunnloven, som alltid skal ha stor forbokstav:

• forvaltningsloven

• plan- og bygningsloven

• forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser

Navn på bygninger skrives også som hovedregel med liten forbokstav. For eksempel: tinghuset, rådhuset, svømmehallen. I sammenstilling med Trondheim skriver du bygningsnavnet med liten forbokstav i det andre leddet, for eksempel Trondheim tinghus.

Datoer, klokkeslett og telefonnummer

Bruk åtte siffer for dato i brev og dokumenter (i rekkefølgen dag-måned-år):

07.01.2015

Bruk både bokstaver og tall for dato i løpende tekst:

7. januar 2015.

Bruk ordet den kun når du ikke oppgir måneden:

Du får lønn den 12. i hver måned.

Bruk fire siffer i klokkeslett med punktum mellom time og minutter:

07.15 og 12.00.

Skriv mobil- og fasttelefonnummer i fire grupper på to og to tall:

72 54 00 00 / 95 23 71 23

Skriv femsifrede telefonnummer i ett:

07200.

Tall og beløp

Skriv tall til og med tolv med bokstaver:

Enheten har åtte ansatte.

Skriv store tall med siffer:

Budsjettet er på 51 millioner kroner.

Unngå å blande siffer og bokstaver hvis du skal skrive flere tall i samme setning. Velg én av delene.

Enten: Fem av seksten kommuner svarte på undersøkelsen.

Eller: 5 av 16 kommuner svarte på undersøkelsen.

I tabeller skriver vi alle tall med siffer.

Dersom det er viktig å framheve selve tallet, kan du bruke siffer:

Klagefristen er 3 uker.

Skriv siffer med fire tall uten mellomrom:

Husleien er på 4500 kroner per måned.

Skriv siffer med fem tall eller mer med mellomrom mellom hvert tusen:

Trondheim kommune har cirka 180 000 innbyggere.

Skriv beløp og kroner helt ut i løpende tekst. Unngå komma og tankestrek etter beløpet:

• 540 kroner (store tall).

• Ti kroner (små tall).

På norsk bruker vi komma i desimaltall, ikke punktum, og vi bruker flertall av substantivet:

• 1,2 grader

• 3,6 millioner

Orddeling og særskriving

Orddeling og særskriving minner om hverandre, men det dreier seg om to ulike ting.

Hvis du skal gjøre orddeling ved linjeskift, må det være minst to stavelser i ordet. Du kan dele ordet ved å la en konsonant og en vokal gå over til neste linje (lin-je, hiks-tet), eller du kan dele mellom de ulike leddene i ordet (riks-avis, ord-deling).

Unngå orddelingsfeil ved linjeskift som for eksempel «rik-savis» og «ordd-eling».

Særskriving vil si å skrive sammensatte ord i to eller flere ord. En vanlig feil er at ord som skal skrives i ett, blir skrevet i to ord: «gruppe time», «Munke gata» og «stasjons området».

Bindestrek og tankestrek

Bindestrek og tankestrek er to forskjellige tegn med ulike bruksområder.

Her er noen eksempler:

Hvis du skal utelate en del av et ord, må du markere det som er utelatt med bindestrek:

handlings- og økonomiplanen, helse- og sosialsektoren.

Hvis førsteleddet er et siffer, skal du skrive ordet med bindestrek:

1961-årgangen, 30-årsdagen, A4-format.

Hvis du skal lage en ordsammensetning med egennavn, bør du sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet:

Ibsen-året, Utelivs-Trondheim, Utkant-Norge.

Tankestreken er lengre enn bindestreken. For å få fram tankestreken holder du Ctrl-tasten inne mens du trykker på minustegnet på talltastaturet. Tankestreken er ikke obligatorisk, men du kan bruke den: - ved innskudd og tilføyelser (med mellomrom på hver side av tankestreken): Dette er – tross innvendingene over – den beste løsningen.

- foran direkte tale (med mellomrom mellom tale og tankestrek): –

Vi må utvikle en bærekraftig by, sa byplansjefen.

- når du angir ytterpunkter i for eksempel tid og rom, strekning eller omfang (uten mellomrom):

kl. 09–15, mandag–fredag, perioden 2005–2011,

strekningen Trondheim–Oslo

Skrivemåten for andre tegn

Prosenttegn (%)

Skriv prosent med bokstaver i løpende tekst:

I 2010 økte befolkningen i Trondheim kommune med 1,8 prosent.

I tabeller og lignende kan du bruke tegnet %. Husk mellomrom mellom sifferet og tegnet: 0,5 %.

Skråstrek (/)

I løpende tekst er det best å la være å bruke skråstrek, særlig hvis det er uklart hva tegnet står for. Skriv heller «eller» eller «og», hvis det er det du mener. Skriv «hybel med dusj og wc», ikke «hybel med dusj/wc».

Skråstrek kan vise alternativ:

ja/nei, bokmål/nynorsk, og/eller, kommer/kommer ikke.

Skråstrek kan brukes med bindestrek:

ja/nei-spørsmål, inn-/utlogging.

Skråstrek kan brukes i enkelte forkortelser: t/r (tur-retur).

Skråstrek kan brukes ved tidsrom:

årsskiftet 2008/2009, skoleåret 2007/2008, månedsskiftet april/mai.

Anførselstegn/hermetegn («»)

Du bruker anførselstegn når du siterer et utsagn.

Hun sa: «Dette har jeg lyst til å være med på.»

Kolon (:)

Kolon brukes for å peke på det som kommer etter. Hvis det som kommer etter kolon er en helsetning eller et egennavn, skal vi bruke

stor bokstav, ellers ikke.

Semikolon (;)

Semikolon er en mellomting mellom et punktum og et komma. Du kan bruke semikolon til å lage et lite opphold mellom helsetninger

som hører nært sammen i innhold: Bare en liten del av vegen er asfaltert; resten er grusveg.

Du kan også bruke semikolon til å skille mellom ledd i sammensatte oppregninger:

Rådet hadde møte i går. Det nye styret ble: Grete Hauge, leder; Ola Frisk, nestleder; Per Hagen, kasserer.

Apostrof (‘)

Apostrofen er et tegn som står mellom eller etter bokstaver.

I ord som slutter på s, x eller z, markerer du genitiv med apostrof:

SAS’ billettpriser, Marx’ skrifter, Grete Waitz´ løpesko.

Du kan også markere at bokstaver mangler, ved å bruke apostrof:

Kupper’n, Salmaker’n, fatter’n, ’n Per, gla’nyhet.

Du bør ikke bruke apostrof, men bindestrek i tilfeller som: x-en ogpc-en.

Alternativ ordliste