Veien til førerkortet
“Prosjektet skal være en motivasjonsfaktor, ungdommene blir sett og får en mulighet, som igjen kan skape positiv endring og gode holdninger. Prosjektet kan gi ungdommene en større innsikt og en mulighet for en bedre start på voksenlivet. Verdighet og Vilje!!!”
Samarbeid mellom: Uteseksjonen, Politiet, ABES trafikkskole og Røde Kors.
Veien til førerkortet som prosjekt ønsker å vise at det å gi tillit og mulighet for reell medvirkning kan sørge for at ungdommene ser eget mulighetsrom. Målet er at ungdommene selv er de som “eier” prosjektet, og at både politi, ABES trafikkskole og Uteseksjonen kun er med som tilretteleggere for å få gjennomført det som er ungdommenes egne mål:
Ønsker å vise hva det gjør med ungdommer å bli satset på, selv om utgangspunktet ikke var det beste, og hvilken effekt det vil ha på kort og lang sikt. Det å vise resten av innbyggerne i kommunen at disse ungdommene er mer enn handlingene som de har begått, og at flere kan se de positive ressursene som de har.
Å se at konkret handling og samarbeid mellom politi og ungdommer vil øke den relasjonelle kapasiteten kan gi ringvirkninger til andre deler av ungdomsmiljøet. Vårt ønske er at andre ungdommer på sikt vil se på guttene i innbyggernes modell som forbilder. For å styrke dette bildet vil også det at guttene går oppsøkende som ung-til-ung formidlere i regi av Uteseksjonen også bidra.
Veien til førerkortet har vært noe kronglete for alle som er deltagere i prosjektet. Ungdommene som har måtte kjenne på konsekvenser av dårlige valg som ble gjort i tidlige ungdomsår. Ungdommer som erkjenner at om de skal lykkes handler stort sett om egne valg. Ungdommer som forteller at de har fått en mulighet de ikke trodde de skulle få. Som får spørsmål fra mennesker som de ikke trodde visste at de eksisterte eller som ikke brydde seg. Som opplever at deres mening betyr noe, og at de er viktige og som har fått “rom” til å si hva de opplever og mener om både egen og andres situasjon. Erkjennelse at det ikke er ytre faktorer som står i veien for å få det som “andre” har, men kun de selv. Dette handler om ungdommer som har hatt en vanskelig skolehverdag, som forteller at de ikke ble etterspurt, og der mange opplevde at voksenverden var glad om de ikke møtte. Ungdommer som har fått oppmerksomhet ved å utøve kriminalitet, som har døyvet indre uro og tankekjør med rus og som hadde lite fremtidstro.
Politiet som har “møtt seg selv i døra” ved flere anledninger og som har brakt frem gode refleksjoner knyttet til egen profesjonsrolle, etiske dilemmaer, ønske om å strekke seg langt utover de tradisjonelle rammene som etaten gir. Når er man hjelper og når er man de som må stå i veien for et førerkort? Som har stilt til fotballkamp mot gutta, ikke bare en gang, men 2 slik at ungdommene kunne få revansj. Erkjennelsen at man kanskje ikke er så ulik hverandre og at det kan være litt hipp som happ om man blir politi eller en av de som står utenfor. Et møte der de var likeverdige og der politiet så at ungdommene har mye talent, og der kanskje vi erkjenner at vi som samfunn kunne ha ha bidratt litt mer for at de kunne ha stått i organisert fotball litt lengre. Kanskje har vi gått glipp av en Håland eller en King i denne gruppa, men det får vi skylde oss selv.
En av de fra politiet sa etter kampen; “ det er slike dager på jobb som gjør at vi tåler alt vi møter og får igjen troa på at det vi gjør har mening og er viktig”.
ABES trafikkskole som en privat aktør, som møter guttene med verdens største entusiasme, og som møter ethvert kommunalt og statlig dilemma med; “Nei, men det e da itj nå problem - så fine ungdomma har vi itj møtt så mange av før - dæm e jo helt hærlig - vi ælske det herre”. en trafikkskole som møter ethvert problem som vi bringer inn, men enkle løsninger og vilje til å gjøre en forskjell. Et eksempel på dette er når vi har drøftet de som har lang utsettelse på “erhverv av førerrett” - “ æ tenke det e lurt å ta dæm med på snøscootertur i Selbu - da får dæm blåst av sæ litt frustrasjon - det bli artig for oss det”.
Røde Kors ved Fellesverket som blir invitert inn for å bidra til at veien til førerkortet ikke blir så lang, og at man kan fylle det med å lære om seg selv for å kunne bidra til andre på sikt. Som bidrar med klokskap og andre spørsmål, og som blir enda flere voksne som støtter, dytter, drar og heier på ungdommene.
Uteseksjonen er dritten i midten, som banner, ler, krangler både med oss selv, samarbeidspartnere og ungdommene. Som deler frustrasjonen med ungdommene som blir utålmodig på egne vegne og utålmodig og lettere irritert når de ikke gjør det vi tenker at de bør gjøre. Som feirer alle seire, deler ut utallige klemmer og ler høyt og lenge sammen med de fantastiske ungdommene som jobber hardt for å kunne gi noe tilbake for den sjansen prosjektet har gitt dem. Ungdommene har blitt enige med seg selv gjennom de samtalene vi har hatt at prosjektet betyr for de at de ved vilje oppnår verdighet.
Konkrete historier er det mange av, men en kort oppsummering er at 8 av de første 20 har førerkort. En har truckførerbevis. 16 av 20 står i jobb, skole eller lærlingeløp. 8 har startet et gatemeglingskurs i regi av Røde Kors Fellesverket. 2 har skrevet under taushetspliktskjema og skal jobbe oppsøkende med ansatte i Uteseksjonen som erfaringskonsulenter / ung til ung formidlere. 2 har vært å møtt Helseministeren for å gi innspill til opptrappingsplanen for psykisk helse.
Politiet ser en markant nedgang i kriminalitet og jobber nå med en analyse som sikrer riktige tall. 2 har startet med rusbehandling.
Likevel er det en historie som kanskje forteller effekten av prosjektet tydelig, og hvilke muligheter det gir og hvor stor betydning det kan ha, og som er langt over viktigheten av et førerkort.
En av ungdommene som er med i prosjektet måtte inn til soning rett etter oppstart. Vi har likevel valgt at han er en likestilt deltaker i prosjektet. Vi er ofte på besøk og vi tar aktivt del i arbeidet som skjer under soning og i planleggingen frem til løslatelse.
Forståelig nok så vil VEIEN TIL førerkort være noe lengere for denne ungdommen enn for en del av de andre deltakerne i prosjektet. I vår oppfølging av denne ungdommen både i og utenfor prosjektet så kommer det fram at ungdommen som er av utenlandsk opprinnelse ikke lenger har gyldig opphold da det har gått ut på dato. Dette setter flere kjepper i hjulene for ungdommen når det gjelder søknader om endring av soningsforhold, skole, NAV og førerett. Dette fordi flere forhold som dette forlanger at den enkelte innbygger har et gyldig opphold når noe skal søkes.
I et ansvarsgruppemøte rundt denne ungdommen, ved Tunga fengsel, kommer det fram at ungdommen ikke har de 10 000,- og noen kronene det koster å søke om fornyelse av oppholdet sitt. Situasjonen var tung og vanskelig for ungdommen, da dette lå som en barriere for å ta tak i flere ting i livet sitt. Det var da et utrolig sterkt øyeblikk i dette møtet da prosjektlederne i Veien Til Førerkort kunne tilby å betale søknadsgebyret for dette oppholdet, med prosjektmidler og på den måten bidra til at ungdommen fikk ryddet vei, ikke bare til muligheten om en gang å søke om førerett men også en mulighet til å rydde i flere forhold i livet sitt. Lykken ble stor da en enorm bør ble løftet av skuldrene til denne ungdommen.