Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig omsorg og hjelp. Omsorg handler om å ivareta barnets behov for blant annet kjærlighet, mat, klær, stell og om å kunne sette tydelige grenser. Barnevernet er avhengig av et åpent og godt samarbeid med foreldrene. Dette er viktig for å finne ut hva som vil være til barnets beste. Barnevernet prøver alltid å samarbeide med foreldrene om å finne gode løsninger for barnet og familien.
Familier kan ta direkte kontakt med barnevernet dersom de ønsker råd og veiledning i oppdragelsen av egne barn.
Ansatte i barnehage, skole, familiemedlemmer eller andre kan henvende seg til barnevernet når de er bekymret for et barn. Når barnevernet mottar en bekymringsmelding om barnets omsorgssituasjon, blir det gjennomført samtaler med barn, foreldre, helsesøster og ansatte i skolen og/eller barnehagen. I samarbeid med foreldrene og barnet vurderer barnevernet hva som eventuelt bør gjøres videre for å hjelpe. Noen ganger blir det vurdert at familien ikke har behov for videre hjelp av barnevernet. Da blir saken avsluttet.
I noen få tilfeller er det nødvendig at barn og foreldre bor fra hverandre i kortere eller lengre tid. Barnevernet kan flytte barn hvis det for eksempel er fare for grov vold, seksuelle overgrep eller rusmisbruk i familien. Hensikten til barnevernet vil alltid være å trygge barnets helse og sikkerhet.
ASSS-indikatorene er valgt ut av og definert av ASSS` fagnettverk. Datagrunnlaget er hentet fra SSB/KOSTRA, og viser status og utvikling over tid på utvalgte tjenesteområder - både for egen kommune og sammenlignet med de andre kommunene i nettverket. Tallene for 2021 er midlertidige, og kan bli noe justert i løpet av juni 2022.
Trondheim bruker 12 prosent mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andel barn (0-17 år) med undersøkelse ligger 5 prosent under snittet for ASSS-kommunene, mens andel barn (0-24 år) med barnevernsvedtak ligger nøyaktig på gjennomsnittet. Andel barn med tiltak og undersøkelse viser en liten nedgang sett i forhold til 2020.
Andel barn (0-24 år i hele befolkningen) som er plassert i løpet av året ligger 13 prosent over ASSS-snitt, mens andelen plasserte barn i prosent av alle med barnevernsvedtak ligger 6 prosent under snittet. Dette viser at Trondheim har et stort fokus på barnevern, og at det fortsatt arbeides godt med å finne gode hjelpetiltak som alternativ til plassering utenfor hjemmet. Trondheim ligger betydelig over ASSS-snittet (33 prosent) når det gjelder barn med tiltak 0-5 år, og indikerer at kommunen greier å fange opp de minste barna.
Brutto driftsutgifter per barn til saksbehandling ligger 13 prosent under ASSS-snittet, og er et av de laveste tallene i ASSS-nettverket. Til tross for opptrappingsplan på dette området, ligger kommunen fortsatt lavere enn de fleste andre kommunen i nettverket.
Brutto driftsutgifter til barn med hjelpetiltak er fortsatt blant de høyeste (14 prosent over snitt) i ASSS-nettverket til tross for en nedgang sammenlignet med 2020. Brutto driftsutgifter til barn og unge som er plassert utenfor hjemmet ligger 11 prosent over ASSS-snittet,og innebærer en økning i forhold til 2020. Som følge av lave bosettingstall har det vært mindre enslige mindreårige som har vært plassert utenfor hjemmet, samtidig som det har vært en økning på 40 prosent i antall institusjonsdøgn fra 2020 til 2021.
Andel undersøkelser som er gjennomført innen 3 måneder ligger 10 prosent under ASSS-snittet, og gjenspeiler høye tall på rapporterte fristbrudd i kommunen.
Som for andre tjenester i kommunen har Covid 19 hatt konsekvenser for direktekontakt og tilgjengelighet til barnevernet for barn og familier. God planlegging, kreativitet, tilrettelegging på enhetene og tilpasningsdyktige ansatte har medvirket til at tjenestene har vært operativ med høyt faglig fokus. Pandemien har også ført til en positiv utvikling når det kommer til kontakt med foreldre og barn som i utgangspunktet har høy skepsis til kontakt. Et digitalt møte er ikke så skremmende, og kan være en “døråpner” for barneverntjenesten.
Det har under pandemien vært et høyt press både i form av økte bekymringsmeldinger og undersøkelser. Flere bydeler melder i tillegg om høyt sykefravær og mange nytilsatte med behov for opplæring og oppfølging. Store utfordringer på samme tid har ført til at det har vært nødvendig å balansere mellom lovpålagte oppgaver og rutinemessige saksbehandlingsregler og den totale belastningen på ansatte.
Det var ved utgangen av 2021 totalt 1188 barn og unge med barnevernsvedtak i kommunen. Dette innebærer en reduksjon (6 %) sammenlignet med 2020. 906 barn og unge er registrert med frivillige hjelpetiltak, 278 er under omsorg av kommunen og 4 ungdommer hadde tiltak etter atferdsbestemmelsene i barnevernlovens §§ 4-24/26. Reduksjonen av barn og unge i ulike tiltak er i hovedsak knyttet til hjelpetiltak og tiltak knyttet til enslig mindreårige.
Andelen akuttplasseringer etter barnevernloven §4-6 har gått ned i løpet av 2021 sammenlignet med året før. Det ble i løpet av 2021 registrert 18 akuttplasseringer, mens det 2020 var 24 plasseringer. Nivået på akuttplasseringer er i 2021 på samme nivå som i 2019 med 19 plasseringer.
Det var totalt 32 barn og unge som ventet på tiltak ved utgangen av 2021.
Barneverntjenesten er pålagt å utarbeide planer når det iverksettes tiltak overfor et barn eller en ungdom. Plikten til å utarbeide planer gjelder enten tiltaket er et hjelpetiltak, omsorgsovertakelse eller plassering med hjemmel i barnevernlovens atferdsbestemmelser. Tall fra rapportene til Statsforvalteren ved utgangen av 2021 viser at 90 prosent av barn og unge med hjelpetiltak har tiltaksplan, mens 98 prosent av de som er under omsorg har sin omsorgsplan. Dette er på samme nivå som i 2019 og 2020.
Trondheim kommune har over flere år arbeidet bevisst med å redusere kostnader knyttet til plasserte barn, og arbeidet har vært godt forankret i kommunens barnevernstrategi (2018-2021). Mindre kostnader til plasserte barn skyldes en vesentlig reduksjon i antall institusjonsplasseringer og utvikling av gode hjelpetiltak som alternativ til plassering. Mens det i 2013 kunne registreres 18 639 institusjonsdøgn, var tallet nede i 6442 døgn i 2020. I løpet av 2021 har denne utviklingen endret seg, og vi ser en økning. Ved utgangen av 2021 ble det registrert 9373 oppholdsdøgn i institusjon, mens måltallet i budsjettet var på 7000 døgn. I tråd med kommunens rutiner for merforbruk er det iverksatt en handlingsplan med tanke på analyse og iverksette eventuelle tiltak for å snu denne utviklingen i tråd med måltall i budsjettet for 2022.
Fra 2019 til 2020 var det en økning i antall gjennomgåtte bekymringsmeldinger til barnevernet på hele 41 prosent. Tallene for 2021 er fortsatt høy, men viser en liten nedgang sammenlignet med året før. Til tross for et høyt antall nye meldinger viser tallene en reduksjon i antall nye undersøkelser. Av totalt 1390 avsluttede undersøkelser i løpet av 2021 ble 816 henlagt noe som utgjør 59 prosent. Dette gjenspeiles på tallene for barn og unge i tiltak som ikke øker tilsvarende som antall nye meldinger og undersøkelser. Heimdal er fortsatt den bydelen med det høyeste antall rapporterte bekymringsmeldinger.
Det har vært en markant økning i rapporterte fristbrudd fra 2019. Bydeler med høyt antall fristbrudd melder om utfordringer knyttet til aktivitetsvekst i tjenestene i kombinasjon med smittevernbegrensninger, høyt sykefravær, mange nytilsatte, og der det har vært nødvendig å balansere mellom å nå frister, kvaliteten i arbeidet og den totale belastningen på ansatte.
Det skal føres tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Det er kommunen der fosterhjemmet ligger som har ansvaret for at det blir ført tilsyn. Trondheim kommune hadde tilsynsansvar for til sammen 195 barn og unge i 2021. Lovpålagte tilsynskrav var ikke innfridd i 12 prosent av sakene.
I tillegg til tilsyn skal barneverntjenesten i omsorgskommunen følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle ansvaret, men minimum 4 (alternativt 2) ganger i året. Det var 21 prosent av barn og unge i fosterhjem tilhørende Trondheim kommune som ikke hadde fått oppfølging i tråd med lovkrav. Avvik i oppfølgingen av fosterhjem skyldes i hovedsak sykdom og ubesatte stillinger som følge av prosessen med overtallighet.
Som følge av endringer i barnevernloven ble det fra 01.01.2022 en lovfestet kommunal plikt til alltid å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Ved utgangen av 2021 kunne vi registrere at 32 prosent av kommunale fosterhjemsplasseringer var i familie og nettverk. Dette er en liten økning fra tidligere år, på samme nivå som resten av fylket, men fortsatt noe lavere enn andre større byer det er naturlig å sammenligne seg med (Bergen 46%, Stavanger 48%, tall hentet fra SSB).
Trondheim kommune har god tilgang til kvalifisert arbeidskraft, og andelen med relevant fagutdanning er generelt høy i barneverntjenesten.
Behovet for styrking av bemanningssituasjonen i barnevernadministrasjonen i bydelene fulgte av vedtak i formannskapet 31.03.2020 (Sak 84/20). Utgangspunktet for beregningen var veiledende bemanningsnorm i barnevernet utarbeidet av Fagforbundet og FO. Behovet for opptrapping i barnevernet ble i mars 2020 beregnet til totalt 15 nye årsverk. Opptrappingsplanen innen barnevernsadministrasjonen ble påstartet ved Lerkendal bydel som forsøkskontor høsten 2020, og er fulgt opp i de andre bydelene i løpet av 2021.
Barneverntjenesten ved Lerkendal iverksatte sine endringer fra 15.02.21, og førte til en bedre organisering og en tydeligere oppgave- og rollefordeling for barnevernkonsulentene. Ansettelse av ekstra teamleder, egen veileder og opprettelse av undersøkelsesteam beskrives å ha vært svært vellykket. Forsøkskontorets intensjoner ble en suksess, men ytre forhold som pandemien har ført til utfordringer med full realisering. Sykefraværet gikk ned rett etter innføring av endringer, men har økt i løpet av høsten 2021. Dette må også settes i sammenheng med høyt fravær i store deler av de andre tjenestene i BFT i den samme perioden, og kan ikke bare forklares med bemanningsutfordringer i barneverntjenesten.
Det er bevilget ressurser til videre styrking av barnevernadministrasjonen i 2022 og 2023.
Høyesterett fremhever at både etter norsk lov og Den europeiske menneskerettskommisjonen, er den overordnede målsettingen å oppnå tilbakeføring/gjenforening av barn og foreldre. Dette innebærer at alle omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal anses som midlertidige, og kommunen har en plikt til å bidra til en tilbakeføring. For Trondheim kommune betyr dette at vi nå ser på praksis for å sikre mer åpne og tydelige vurderinger. Barnets opplevelse av samværet er av betydning, og medvirkning må være et innsatsområde. Omfang av samvær og tilsyn må evalueres regelmessig og systematisk, og det må arbeides målrettet med det som barnet skal tilbake til. Fokus på nettverksarbeid vil være av betydning for å skape sammenheng mellom barnet, biologisk familie og fosterhjemmet, og en vurdering av barnets beste må alltid ligge til grunn. Økt krav til gjenforening berører hele barneverntjenesten.
Ny barnevernreform (oppvekstreform/ansvarsreform) ble iverksatt fra 2022. Reformens intensjon er å styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats, og innebærer et utvidet faglig og økonomisk ansvar til kommunen:
fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem. Refusjonsordningen knyttet til forsterkede fosterhjem opphører
helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem
økt kommunale egenandeler for bruk av statlige fosterhjem, institusjoner og akuttiltak
2021 har vært preget av reformforberedende arbeid i hele barneverntjenesten på tvers av bydeler og enheter, og det har vært et godt samarbeid med både Statsforvalter, i læringsnettverk, barnevernledernettverk og Bufetat med tanke på kompetanseheving og overtakelse av nytt ansvar og nye oppgaver. Arbeidet med helhetlig gjennomgang av BFT og ny organisasjonsmodell bygger opp under reformens intensjoner.
Barnevernet har i stor grad blitt berørt og involvert i arbeidet med å svare ut den politiske bestillingen knyttet til en helhetlig gjennomgang av Barne- og familietjenesten. Prosessen ble påbegynt i april med en omfattende innsiktsfase, identifisering av ulike utfordringsområder, utforsking av ulike løsninger og valg av ny organisasjonsmodell. Den besluttede modellen for BFT hensyntar hovedutfordringer fra innsiktsfasen, nasjonale reformer og kommunens strategier. Modellen tar utgangspunkt i at barn, unge og familier har behov for at BFT har et dobbeltspor i sitt arbeid:
Rask og tilgjengelig hjelp der barn og unge lever sine liv
Ekstra beskyttelse og tilstrekkelig hjelp for barn, unge og familier som lever med nedsatt funksjonsevne eller i utsatte livssituasjoner
Helhetlig gjennomgang av Barne- og familietjenesten vil bli presentert som egen orienteringssak sak i formannskapet.
SLT ( samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) har i 2021 bidratt til en felles arbeidsløype for barnevernstjenestene i alle bydeler i samarbeid med politiet. Dette for å se utfordringsbildet i sammenheng på tvers av bydelene. Vi kan iverksette samtidige tiltak på gruppenivå på tvers av bydeler. Den registrerte ungdomskriminaliteten er økende særlig når det gjelder vold, og det er på dette feltet innsatsen skjerpes.
I samarbeid med ulike eksterne og interne tjenester har TK god oversikt over miljø som utfordrer oss, og det er iverksatt oppfølging av målgruppen. Vi ser en økning i høyreekstreme miljø, også i ungdomspopulasjonen.
Samarbeidet mellom BFT og Kulturenheten har fungert godt under pandemien. Tjenestene har sammen opprettholdt oppsøkende arbeid i bydelene.
Det har vært økt press og flere saker i enkelte bydeler, og dette gjenspeiles også i tallene og resultatene. Det ses en nedgang i administrative kostnader i noen bydeler som følge av nye og forenklede rutiner, og en økning i kostnader til tiltak som er basert på flere krevende og sammensatte saker. Til tross for at Barne- og familietjenesten som tjenesteområde ender med et positivt resultat (2,6 mill kr), så har barnevernet et negativt resultat for året (- 12,3 mill kr). Barnevernet rapporterer dobbelt så mye i merforbruk i 2021 som i 2020.
Budsjettkapasiteten er økt på saksbehandling i 2021, men tiltaksbudsjettene har vært uendret. En økning på 45 prosent i antall institusjonsdøgn fra 2020 til 2021 resulterer i et merforbruk på tiltak barnevern. I 2022 øker kommunens egenandelkostnad med 121 prosent, og det blir viktig å følge denne utviklingen nøye.
Kommunedirektøren har merket seg de utfordringene som barnevernet melder om i løpet av 2021. Til tross for høyt press og flere utfordringer, er kommunedirektøren tilfreds med at tjenestene i stor grad har ivaretatt oppfølging av barn og foreldre på en god måte. Det er på samme tid iverksatt en rekke tiltak og prosesser med tanke på å utvikle et bedre barnevern for våre innbyggere.
En økning i antall fristbrudd og færre oppfølgingsbesøk i fosterhjem er alvorlig med hensyn til familienes rettssikkerhet og fosterbarnas trygghet. Enhetenes egen beskrivelse i saken viser at det har vært nødvendig å balansere mellom å nå frister og den totale belastningen på ansatte. I denne sammenhengen er kommunedirektøren fornøyd med at opptrappingsplanen for styrking av barnevernet videreføres i 2022 og 2023.
Ny oppvekstreform krever et stort fokus på tidlig og tverrfaglig innsats, familie- og nettverksarbeid og ikke minst kommunens oppvekststrategi SteinSaksPapir. Det er grunn til å tro at resultatet av helhetlig gjennomgang av barne og familietjenesten og andre satsningsområder vil føre til bedre flyt og måloppnåelse i samarbeidet med barn og familier.
Kommunedirektøren er opptatt av den økningen som beskrives i forhold til kostnader til plasserte barn i grenseland mellom barnevern og helse. Med økte egenandeler for kommunen fra 2022 vil dette kunne få stor betydning for bydelenes tiltaksbudsjett og for kommunen som helhet. Kommunedirektøren er tilfreds med at det er iverksatt en handlingsplan med tanke på analyse, styring og kontroll på dette området.
Kommunedirektøren er særlig opptatt av at innsikten man har fått i forbindelse med helhetlig gjennomgang av BFT skal følges opp. Beslutning som er tatt skal følges opp og implementeres. Det vil være et viktig fokus i det videre arbeidet at intensjonene i barnevernsreformen sikres. Det betyr blant annet styrking og utvikling av tidlig innsats, forebygging og bedre tilpasset hjelp til barn og familier som strever.