Kunnskapsgrunnlag

Hva vet vi om karbon i jord?

For å bremse klimaendringene må utslipp som skyldes at naturens karbonlagre ødelegges, stanses. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere effekten av arealbruksendringer på karbonlagrene i jord er imidlertid ikke tilstrekkelig utviklet. På oppdrag fra storbyene har derfor NINA sammenstilt eksisterende kunnskap om karbonlagring i jord. Hvor store karbonlagrene er avhenger blant annet av dybden på jordlaget og hva som vokser på stedet. NINA har belyst hvordan bl.a. Trondheim kan få økt kunnskap om karbonlagring der den er mangelfull. 

Trondheim sitt sirkulære potensial

På oppdrag fra Trondheim kommune har PwC sett nærmere på Trondheim sitt sirkulære potensial, og spesielt på materialstrømmene i bygge- og anleggsbransjen. Utredningen ble levert kommunen 30. juni 2023.  Et grønnere samfunn er et ambisiøst mål. Målet krever at vi går fra en lineær til en sirkulær økonomi. Vi må altså forbruke mindre, rette fokus mot god design og bruk av fornybare ressurser, maksimere bruken av et produkt og gjenbruke biprodukter og avfall. Utredningen peker på mulige veier videre i dette arbeidet.

Fra Miljødirektoratet: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om klimatiltak, barrierer og virkemidler

Denne rapporten er den første i en serie med årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, barrierer og virkemidler. Rapporten analyserer ulike tiltak som kan kutte utslipp og hvilke barrierer aktørene møter. Analysen peker også på mulige virkemidler som kan utløse utslippsreduksjoner. Rapporten analyserer 85 ulike tiltak som vil redusere utslipp fra alle sektorer. Det vil si både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og utslipp og opptak fra skog og arealbruk. Analysen viser at det er mulig å nå både forpliktelsen under innsatsfordelingsforordningen i samarbeidet med EU og omstillingsmålet om 55 prosent kutt i nasjonale utslipp. Rapporten finner du på Miljødirektoratets nettsider.

Klar konklusjon fra FNs klimapanel 

De tre delene i sjette hovedrapport fra FN om klima er summert opp, og konklusjonen er klar: Vi har det vi trenger for å handle. Tempoet må drastisk opp. Valgene vi gjør dette tiåret, påvirker kloden i tusenvis av år. Syntesen fra de tre delrapporene ble publisert i mars 2023 og ligger på Miljødirektoratets nettsider og på Intergovermental Panel on Climate Change (IPCC) sinde nettsider.

Miljødirektoratets utslippstall for 2021 viser fortsatt nedgang i utslipp for Trondheim

Tall fra Miljødirektoratet viser at utslipp av klimagasser fortsetter å gå ned i Trondheim. Miljødirektoratet følger utviklingen av direkte klimagassutslipp i kommunene i Norge fra år til år, og fordelt på hele ni sektorer. På Miljødirektoratets nettsider finner du mer detaljert informasjon om utslippene i Trondheim. Utslippene har enhet CO₂-ekvivalenter, som betyr at utslippene for hver gass vektes etter gassens globale oppvarmingspotensial (GWP). Alle utslipp er fordelt etter gjeldende kommune- og fylkesgrenser.

Lav- og nullutslippssoner i Trondheim

På oppdrag fra Trondheim kommune har Muliconsult og It`s Tomorrow utarbeidet en konseptanalyse, og en skisse til hvordan gjennomføring av nullutslippsoner kan gjennomføres i Trondheim. Bakgrunnen er målet om å redusere utslippene med 80 prosent innen 2030.

Måten varer leveres på, påvirker utslippene i Trondheim

På oppdrag fra Trondheim kommune har Civitas og Sintef kartlagt situasjonen for varelevering i Trondheim sentrum. De har også utredet alternative konsepter som kan bidra til å nå målet om 80 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030.

Kommunalt strømforbruk på vei ned

Siden 2017 har Trondheim kommune redusert strømforbruket i kommunale bygg med hele 10,5 prosent. Bare i 2022 ble det redusert med 2,8 prosent.

Dette kommer fram i Trondheim eiendoms energirapport for 2022. Rapporten tar for seg kommunens såkalte formålsbygg som omfatter barnehager, skoler, sykehjem, administrasjonslokaler, kulturbygg og idrettsbygg. Rundt 705 000 m2 av Trondheim kommunes bygninger har energioppfølging hver uke. Av dette arealet er det omtrent 686 000 m2 som har hatt sammenlignbare og pålitelige målinger i 2022 og 2021, og det er disse byggene som er omtalt i rapporten. Byggene hadde i 2022 et samlet energiforbruk på ca. 100 millioner kWh.

Veikart for utslippsreduksjoner i Trondheim

Rapporten Veikart for utslippsreduksjoner i Trondheim er utarbeidet av Senter for klimaforskning (CICERO) og Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag for Trondheim kommune, og er et sentralt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å revidere plan for energi og klima. Rapporten er fra 2022.

Veikartet inneholder en referansebane for klimagassutslippene og beregninger av effekter av mulige tiltak som kan redusere utslippene. Resultatene viser at utslippene i referansebanen forventes å gå noe ned fram mot 2030, men at det vil være behov for omfattende tiltak for å nå Trondheim kommunes mål om å redusere utslippene innenfor kommunens grenser med 80 prosent innen 2030. Det er satt sammen tre pakker med tiltak som kan redusere utslippene, og det er anslått at gjennomføring av alle tre tiltakspakkene kan redusere utslippene i Trondheim kommune med 87 prosent i 2030 sammenliknet med 2009. Rapporten inneholder også en gjennomgang av mulige tiltak som kan øke karbonopptaket i Trondheim kommune fram mot 2030.

Grønn offentlig finansiering - en kunnskapspakke til kommunene

Kommunesektoren trenger et kompetanseløft om hva kravene innen grønn finansiering innebærer og hvilke muligheter og utfordringer de kan påføre det offentlige innenfor forvaltning, investering, anskaffelser og næringsutvikling. Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune har derfor tatt initiativ til å utarbeide en  kunnskapspakke, og den er nå ferdig.  Kortversjonen finner du under, mens du får mer informasjon her.

Klimautvalget 2050

Klimautvalget 2050 skal utrede hvilke vegvalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Utvalget skal levere en NOU-rapport som skal være ferdig innen 1. november 2023. Klimautvalget har egen nettside hvor du kan følge arbeidet.

Klimaendringer og helse

Endringer i klima, miljø og natur påvirker folkehelsen både direkte og indirekte, og kan virke inn på fysisk og psykisk helse.  På Folkehelseinstituttets nettsider beskrives denne sammenhengen. Sammenhengen belyses også på Miljødirektoratet sine nettsider.

Samspillseffekter i lokal miljø- og klimapolitikk

Det er stort behov for å se klimagassutslipp, biologisk mangfold, klimatilpasning og energiomstilling i sammenheng. Derfor har Kommunenes Sentralforbund bedt Vestlandsforskning se på samspilleffektene. Rapporten fra Vestlandsforskning finner du her.

FN med ny rapport om klimaendringer høsten 2021

FNs klimapanel lanserte høsten 2021 en ny rapport om klimaendringer. Den nye rapporten til FNs klimapanel (IPCC) har fått stor medieomtale. På webinaret forklares de viktigste funnene i rapporten på en enkel måte, slik at du kan henge med i klimadiskusjonene. 

Mer om FNs klimapanel.

Natur og karbon 

Økosystemer både lager og fanger karbon. NINA (Norsk institutt for naturforskning) evaluerte i 2020 kapasiteten i norske økosystemer for lagring og fanging av karbon, og hvordan menneskelige og naturlige faktorer påvirker denne kapasiteten. To rapporter ble resultatet - et temahefte på norsk og en mer utfyllende på engelsk. Begge fra 2020.

Klimatiltak i landbruket i Trondheim

NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har sett på potensialet for utslippsreduksjoner, muligheter for karbonlagring, klimarisiko og klimatilpasning i landbruket i Trondheim. Verdiskapingspotensiale av tiltak er inkludert. Interessert? Du finner rapporten på NIBIOs nettsider. 

Bystyrets utslippsmål - en statusbeskrivelse fra mai 2022

Det er mye arbeid som gjenstår for at målet om 80% reduksjon i utslipp (2009-nivå) skal være nådd i 2030 . I miljø- og næringskomiteen 4.mai 2022 orienterer kommunedirektøren om status i arbeidet.  Statusbeskrivelsen er også nyttig når klimaplanen skal revideres. Saksframlegg med informasjon til komiteen finner du under, og i møtekalender.

Miljødirektoratets utslippsregnskap for Trondheim 2019

De direkte klimagassutslippene i Trondheim er i underkant av en halv million tonn CO2 ekvivalenter (CO2-ekv) årlig. Dette tilsvarer omtrent 2 tonn CO2-ekv per innbygger. Utslippene er fordelt i 8 sektorer og videre i flere undersektorer eller kilder, slik det fremgår av figuren. Cirka tre fjerdedeler av klimagassutslippene i Trondheim stammer fra kun tre sektorer: 1)vegtrafikk som står for omtrent en tredjedel, 2)energiforsyning står for omtrent en fjerdedel og 3)annen mobil forbrenning for omtrent en femtedel.

Hovedkilden for Trondheims klimagassregnskap er Miljødirektoratets publisering Utslipp av klimagasser i kommuner. For mer informasjon om hvordan klimagassregnskapet er beregnet i klimabudsjettet se kommunedirektørens notat Beregningsgrunnlag for klimabudsjett 2022. Mer om nasjonalt klimaarbeid på Miljødirektoratets hjemmesider.

Tomtekartlegging for nye drivstoffstasjoner

Som oppfølging av infrastrukturanalysen i 2020 ble det i 2021 undersøkt lokaliseringsmuligheter for energistasjoner og knutepunkt for bylogistikk.

Infrastruktur for alternative drivstoff - en analyse

I 2020 ble det gjennomført en analyse for infrastruktur for alternative drivstoff i Trondheimsområdet.
 

Innbyggerundersøkelse om klima

I 2021 ble det undersøkt hva innbyggerne mener om ulike klimatiltak. I presentasjonen under får du svarene.

Reisevaner i Trondheim

Transport representer en stor del av utslippene i Trondheim, men hvordan reiser vi egentlig? Jevnlige reisevaneundersøkelser gir informasjon om utviklingen. På Miljøpakken sine hjemmesider får du en god oversikt.

Planer og føringer

Fersk plan for klimatilpasning

Temaplan for klimatilpasning ble vedtatt av bystyret i Trondheim 3. februar 2022. Planen inneholder en klimasårbarhetsanalyse for Trondheim og en handlingsplan for videre arbeid med klimatilpasning. Mer informasjon får du her.