Det reviderte direktivet har som formål å beskytte mennesker og økosystemer fra de gjenværende kildene til utilstrekkelig renset avløpsvann, og å gi et forutsigbart rammeverk, bedre gjennomsiktighet og styring av avløpssektoren. I tillegg skal revisjonen av direktivet bidra til å nå målene i den grønne given, oppnå klimanøytralitet i 2050, nullforurensning i 2050, overgang til sirkulær økonomi og gjenoppretting av biologisk mangfold, samt støtte arbeidet med bedre folkehelse og FNs bærekraftsmål 6 om å "sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle".

Dagens direktiv stiller minimumskrav til rensing i to trinn. Første trinn er vanligvis et mekanisk rensetrinn som fjerner partikulært materiale og avfall som har kommet inn i systemet (primærrensing). Andre trinn er et rensetrinn basert på kjemiske og/eller biologiske metoder som skal sørge for at mer partikulært og vannløselig organisk materiale brytes ned eller holdes tilbake (sekundærrensning). Dagens direktiv stiller i tillegg krav om både fosfor- og nitrogenfjerning for tettbebyggelser over 10 000 pe, der det er nødvendig med et slikt tredje rensetrinn (tertiærrensing) for å hindre eutrofi (overgjødsling) i aktuelle resipienter. For mindre følsomme områder åpner direktivet for å stille lempeligere rensekrav.

Revidert direktiv er betydelig mer ambisiøst enn dagens direktiv. Kommisjonen foreslår blant annet nye rensekrav designet for å redusere utslippene av mikroforurensning, mikroplast, legemiddelrester og miljøgifter som kan transporteres med havstrømmene. Samtidig foreslås sekundærrensing som minimumskrav til rensing for alle tettbebyggelser og avløpsanlegg som omfattes av forslaget til nytt direktiv. Virkeområdet til direktivet er utvidet slik at flere tettbebyggelser vil være omfattet.

For å redusere utslipp av urenset avløpsvann i perioder med store nedbørsmengder, er det foreslått krav om å lage lokale, integrerte planer for både overvannshåndtering og oppsamling og rensing av øvrig kommunalt avløpsvann.

Direktivet skal bidra til økt energieffektivisering og lavere klimagassutslipp fra avløpssektoren, samt sikre alle menneskers rett til gode sanitærforhold og åpenhet rundt oppfølgingen av bestemmelsene. Forslaget inneholder krav om energinøytralitet innen 2040.

(Hentet fra Europalov - Avløpsdirektivet)

Siden Norge ikke er medlem av EU, må direktivet først gjennom en EØS-prosess. Revidert direktiv må tas inn i EØS-avtalen før gjennomføringen av direktivet i norsk regelverk kan skje, og det er først ved gjennomføringen i norsk regelverk at det blir bindende for norske kommuner og eiere av private avløpsløsninger. Direktivforslaget vil kreve endringer i norsk rett dersom det vedtas og innlemmes i EØS-avtalen.

Det er ingenting som tyder på at direktivet ikke blir gjeldende for Norge!