Det som blir igjen av slam, etter at vannet er skilt ut, pasteuriseres slik at bakterier og parasitter dør. Så legges massene i store råtnetanker i minst 15 dager med en temperatur på mellom 35-42 grader slik at metangass dannes. Denne gassen brukes deretter for å varme opp renseanleggene.

Overskuddet fra Ladehammeren renseanlegg går inn i fjernvarmenettet.

Det er også et stort prosjekt i gang på Høvringen som muliggjør bruk av gass til produksjon av strøm på anlegget.

I renseprosessen skilles vann og slam. Slam er partiklene i avløpsvannet. Vi tilfører stoffer som gjør at dette synker til bunnen i store basseng. Slammet i bunn av bassengene samles sammen. Deretter pasteuriseres denne massen. Det betyr at det varmes opp til 68 grader i minst en time for å ta knekken på bakterier. Etter at slammet har vært i råtnetank skal det fjernes enda mer vann i sentrifuger.

Nå sitter vi igjen med biogjødsel som kan brukes videre til jordforbedring. Hver uke hentes flere hundre tonn med biogjødsel fra renseanleggene. Dette kjøres til Vassfjellet for mellomlagring og prøvetaking. Hvis kvaliteten på biogjødselet er bra nok, kan det brukes som jordforbedring.

Det tas prøver for å måle om det er for høye konsentrasjoner av TKB, som er tarmbakterier som skal fjernes i pasteuriseringen. Hvis det er for mye av dette må biogjødselet ligge lagret en stund, slik at bakteriene dør ut. Men det er også viktig å måle for tungmetaller og andre miljøgifter. Er for mye av dette i gjødselpartiet, kan det ikke brukes.