Plikter og rettigheter
Som folkevalgt har du visse plikter - og med pliktene følger også rettigheter. Her har du en oversikt over de viktigste pliktene og rettighetene.
1. Rett og plikt til å delta i møte (kommuneloven § 8-1 første ledd)
"Medlemmer av et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ plikter å delta i organets møter hvis de ikke har gyldig forfall. "
Loven legger opp til en streng praksis for håndtering av forfall til politiske møter. Det finnes ikke noen klar hjemmel for at kommunene på egenhånd kan innføre mer liberal praksis enn loven legger opp til. På gruppeledermøtet i Trondheim bystyre 17.3.2014 var det enighet om å presisere hva som er gyldig forfall og hvordan dette skal praktiseres.
2. Rett og plikt til å delta i møte (kommuneloven § 8-1 andre ledd)
"Medlemmer som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å stemme. Ved valg og vedtak om ansettelse er det adgang til å stemme blankt."
3. Rett til fri fra arbeid (kommuneloven § 8-2)
"Arbeidstakere har krav på fri fra sitt arbeid når det er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstakere som har et kommunalt eller fylkeskommunalt verv på heltid eller deltid, har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden. Første og andre ledd gjelder på tilsvarende måte for folkevalgte bosatt i et annet nordisk land."
4. Dekning av utgifter og økonomisk tap mm. (kommuneloven § 8-3, 8-4, 8-5 og 8.6)
"Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift om slik godtgjøring.
Den som blir påført utgifter som følge av et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på å få dekket utgiftene opp til et visst beløp per dag. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift om dekning av slike utgifter.
Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift for slik godtgjøring.
Den som taper inntekt fordi han eller hun har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på erstatning opp til et visst beløp per dag. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift om slik erstatning. Det skal fastsettes ulike satser for dokumenterte og ikke-dokumenterte tap.
Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at folkevalgte som frikjøpes, skal motta én fast godtgjøring i stedet for dekning av tapt inntekt etter § 8-3 tredje ledd og arbeidsgodtgjøring etter § 8-4.
Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra. "
5. Godtgjørelse
Reglene for godtgjørelse fastsettes av bystyret. Her finner du det såkalte godtgjøringsreglementet
Reglementet har blant annet regler for sykepenger og permisjon for heltidspolitikere og andre med frikjøp. Mer informasjon om dette finner du her.
6. Habilitet (forvaltningsloven kap. 2 og kommuneloven § 11-10)
At en person er inhabil innebærer at det finnes omstendigheter som svekker tilliten til hans eller hennes upartiskhet i behandlingen av en sak. Det er viktig at det ikke tas utenforliggende eller usaklige hensyn ved avgjørelser i folkevalgte organer. For å unngå dette er det fastsatt regler om inhabilitet i kommuneloven og forvaltningsloven.
Den folkevalgte har plikt til å vurdere sin egen habilitet og varsle i god tid om forhold som gjør eller kan gjøre han eller henne inhabil. Anmodning om å få habiliteten sin vurdert skal sendes inn til bystyresekretariatet, via den digitale møteportalen DigDem, i god tid før det aktuelle møtet. På bakgrunn av en vurdering og anbefaling fra bystyresekretariatet og kommuneadvokaten, tar organet selv stilling til om representanten er inhabil eller ikke. Avgjørelsen tas med alminnelig flertall. Den det gjelder skal fratre under behandlinga av habilitetsspørsmålet.
Dersom en representant kjennes inhabil i en sak, kan det innkalles vara som deltar i behandlingen av den aktuelle saken. Dette gjøres av bystyresekretariatet. Alle habilitetsvurderinger i bystyret publiseres på kommunens nettsider.
Bystyresekretraiatet har utarbeidet en veileder for dette
7. Uttreden og fritak (kommuneloven § 7-9)
"En folkevalgt som ikke lenger er valgbar til et folkevalgt organ, trer endelig ut av organet. En folkevalgt som er registrert som utflyttet fra kommunen eller fylkeskommunen, og derfor ikke lenger er valgbar, kan likevel tre inn igjen i vervet hvis han eller hun flytter tilbake igjen innen to år.
Hvis en folkevalgt ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne, kan kommunestyret eller fylkestinget etter søknad frita den folkevalgte for vervet midlertidig eller for resten av valgperioden. Når søknaden vurderes, skal det legges vekt på om grunnlaget for søknaden var kjent på det tidspunktet da den folkevalgte samtykket i å bli valgt. Den som ikke har nådd stemmerettsalderen, har krav på fritak hvis han eller hun søker om det.
En folkevalgt som har fått innvilget midlertidig fritak, har ikke rett til å tre inn igjen i vervet før fritaksperioden er over."