Trondheim kommune har siden 2014 arbeidet med en byromsstrategi med visjonen “Bedre byrom for bruk”. Byromsstrategien ble vedtatt i 2016. Kommunen skal gjennom opprusting av sentrale byrom i Midtbyen gjøre disse attraktive, levende og tilgjengelige for byens befolkning - spesielt hensyntatt barn og barnefamilier, men også godt tilrettelagt for alle andre.
Kommunen har vedtatt at Cicignons plass og Elsa Laula Renbergs plass i større grad skal kobles sammen til et helhetlig byrom som leder fra enden av Thomas Angells gate til Kjøpmannsgata. Det skal legges til rette for lek og fysisk utfoldelse for barn.
Byrommene er delt inn i ulike soner; fasadesoner, gangsoner og midtsone. dette gir god lesbarhet for enkel og intuitiv bruk. Fasadesonen gir rom for kommersiell og offentlig opphold og romslige inngangsparti. Fasadesonen i nord er det mest solrike området i byrommene og er derfor bred og har raust med sitteplasser, både offentlige og private. Fasadesonen i sør ligger i skyggen og er derfor smalere enn den i nord. På Cicignons plass er den bredest mot Søndre gate med plass til sykkelparkering og hensetting av sparkesykler.
Det er gangsoner inntil fasadesonene. Disse skal alltid holdes åpne og fri for utstyr slik at det er trygge og effektive ferdselsårer for gående og syklende. Gangsonen i nord er hovedferdselsåren og har en bredde på 3 meter. Den søndre gangsonen er sekundær og har en bredde på 2 meter. Belegget i gangsonen er enhetlig og danner en kontrast til belegget i midtsonen og fasadesonen. Varelevering, renovasjon og utrykningskjøretøy skal også benytte gangsonen.
Midtsonen er tilrettelagt for ulike aktiviteter og opphold. Deler av midtsonen er møblert, som lekeplassen på Cicignons plass og Lommeskogen på Elsa Laula Renbergs plass. Det er også åpne arealer som gir mulighet for temporær bruk. Til sammen gir dette et fleksibelt byrom som kan tilpasse seg byens behov. Det er satt av et større åpent areal foran KJømannsgata Ung Kunst (K.U.K.) med rom for arrangementer hvor det legges til rette med strøm- og vannuttak. Arrangementsplassen er også areal for varelevering til K.U.K.
Dekker: Det benyttes dekker av naturstein som natursteinplater, små- og storgatestein. Dekket på lekearealet skal være universelt utformet og miljøvennlig. Krambugata er en klassisk brosteinsgate og eksisterende gatebelegg gjenbrukes. Kjørebanene heves slik at den flukter med plassene på hver side.
Veifinning: Det er benyttet prinsipp for naturlige ledelinjer i byrommet. Naturlige ledelinjer dannes ved tydelig adskilt gangsone fra tilstøtende soner. Dekker i gangsoner skal ha luminanskontrast og taktile felter mot de tilstøtende dekker. Det benyttes gatevarme i de delene av gangsonene som er for smale for brøyting.
Lekeelementet kan for eksempel være en bikube i flere etasjer som innbyr til klatring, både innvendig og utvendig, og har en sklie.
Lekeområdet er lagt mellom de eksisterende trærne på Cicignons plass og er skissert med en lekeskulptur og ulike lekeelementer tilpasset barn i forskjellige aldre. Lekeplassens utforming henter inspirasjon fra trærne på plassen. Livet i trekronene, i bladverk og på greiner, insekter, sopp og vekster inspirerer til utforming av et mikrolandskap som frister til utforskning. Det er skissert en lekeskulptur utformet som en bikube i flere etasjer som innbyr til klatring, både innvendig og utvendig, og har også en sklie. Denne vil inspirere til å manøvrere seg som en bie i dens eget miljø. De øvrige elementene, som trær og greiner, inspirere til å balansere som en åme på kvister og stilker. En skog av stolper med forskjellige tilbud som balanseliner, hengekøyer og klatrenett brer seg rundt på lekeplassen.
Lekeplassen skjermes med møblering. Det gir rikelig med sitteplasser av ulik karakter som langbord, langbenker og stoler i tilknytning til lekeområdet. Endelig utforming av lekearealer vil gjøres i samarbeid med spesialkompetanse på lek i detaljprosjekt.
Store trær har en høy verdi i byen. De eksisterende trærne på Cicignons plass er innarbeidet i de nye løsningene slik at de ivaretas på en god måte. Nye felter med busker og stauder er lagt i tilknytning til det sentrale lekearealet på Cicignons plass. På Elsa Laula Renbergs plass er det foreslått en “Lommeskog” med bunndekkende vegetasjon. Øst på plassen ligger et nedsenket plantefelt med busker, stauder og trær. Vegetasjonen har flere funksjoner i byrommet, den infiltrere overvann, den fungerer som romdannende elementer, gir lunhet og bidrar til ryggdekning i oppholdssoner.
Cicignons plass med sitteplasser, trær og lekeareal.
Det er lite ønskelig med graving i kulturlagene og det er derfor planlagt plantekasser for å få tilstrekkelig jordvolum til nye trær og planter. Et unntak er plantefeltet ut mot Kjøpmannsgata, der eksisterende tekniske rom og kummer gjør det mulig å plante større trær rett i bakken.
Det største eksisterende treet på Cicignons plass står i fare for å bli felt for å legge til rette for varelevering i Kattveita. Det er prosjektets mening at man bør finne alternative måter å løse vareleveringen på uten at man mister plassens fineste tre.
Det planlegges for et variert tilbud av sittemuligheter. Benker med og uten ryggstø og armlener, svingstoler, barnestoler og solbenker, cafèbord og langbord, fordelt utover plassen i ulike konstellasjoner, slik at det finnes en sitteplass for ethvert behov og tid på døgnet. Et sentralt og bindende element som brer seg gjennom byrommet er plassbygde benker. Benkene tjener ulike funksjoner, både som romdannende element, avgrensning og buffer mot lekearealer og som kant for opphøyde plantekasser. Ut mot arrangementsplassen bygges et amfi som også kan benyttes som en liten scene.
Sykkelparkering: Det er planlagt 44 sykkelparkeringsplasser og satt av tre arealer for sparkesykler i byrommet.
Eksisterende vannledning mellom Krambugata og Hornemannsveita er fra 1908 og skal skiftes ut i forbindelse med prosjektet. Det etableres vannuttak relatert til drift og arrangement både på Cicignons plass og Elsa Laula Renbergs plass .
Det er planlagt overvannsrenner mellom gangsone og midtsone. Rennene fører overvann inn i plantekasser og bed. Ved normale nedbørsmengder vil det meste av vannet gå inn hit til vanning av planter eller til infiltrasjon i grunnen. Nye sandfangskummer tilrettelegges også for infiltrasjon i grunnen. Infiltrasjon er en fordel for kulturlagene som bør ha en viss fuktighet for å hindre nedbrytning samtidig som det gir redusert belastning på eksisterende avløpsnett.
God belysning er viktig for sikkerhet og opplevd trygghet. I tillegg har Trondheim kommune krav til belysning i gater og byrom (veglysnormen) som skal tilfredsstilles. Det anbefales at både Cicignons plass og Elsa Laula Renbergs plass lyssettes med funksjonsbelysning montert på gesims på fasadene inn mot byrommene, da de blir fleksible og bedre egnet til arrangement uten lyktestolper. Funksjonsbelysningen skal gi hele byrommet jevn belysning. Effektbelysning vil binde de to plassene sammen, definere rom, gjøre orientering lettere samt fremheve elementer. Effektbelysningen består av lys i møbler som markerer formen, master på 4 meter med nedadrettet lys for belysning av lekeplassen samt lyssetting av de nederste vindusåpningene i banken og Metodistkirka. På Elsa Laula Renbergs plass er det i tillegg planlagt en 6-8 meters flerarmaturmast som vil bidra til å markere inngangen fra Kjøpmannsgata, samtidig som lysarmaturer fra denne masten bidrar til funksjonsbelysning og arrangementslys ved behov.
Det etableres ett til to strømskap for belysning (Bydrift Gatelys), ett for gatevarme (Bydrift vei) og ett for stikkuttak relatert til drift (IPS) og arrangement (Eierskap).
Noen av miljømålene og -tiltakene som er viktige å ivareta i videre arbeid med prosjektet er:
Biologisk mangfold: Bevaring av trær på Cicignons plass. En viktig bestemmelse i reguleringsplan: «Bestående trebeplantninger i gatene bør bevares». Prosjektet har valgt å la treet som det er vedtatt skal felles (sak 37/22) fremdeles være inntegnet i byromsplanen. Dette betyr at endelig beslutning om trefelling og vareatkomst kan tas i detaljprosjektet. Rapport: «Lav- og nullutslippssoner i Trondheim: Konseptanalyse og skisse til gjennomføringsplan» anbefaler en gebyrsone for varebiler og tunge kjøretøy, avgrenset til Midtbyen som tiltak for å redusere de direkte klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030.
Ny vegetasjon på Elsa Laula Renbergs plass vil bidra til å muliggjøre grønne korridorer videre til Midtbyen med viktig koblingen mellom Kjøpmannsgata og trærne der.
Kulturminner og kulturmiljø: Kulturlag fra før 1537 er fredet, og i tillegg ønsker Riksantikvaren at inngrep i yngre kulturlag begrenses. Før tiltak søkes Riksantikvaren om dispensasjon. For å redusere inngrepet er det planlagt plantekasser for å løfte ny vegetasjon over kulturlaget, planlagt tiltak for å hindre røtter i kulturlaget, utnyttet eksisterende fundament, kummer og teknisk rom ved plassering av f.eks. stolper for belysning, trær og lignende, anbefalt løsninger som ikke krever fundamentering dypere enn 50 cm der det er mulig, samt infiltrering av overvann til kulturlaget.
Det er flere bygg med verneklasse inntil byrommene. Byrommene må derfor ses på som viktige kulturmiljø rundt disse byggene samtidig som, hvelvkjellere og andre verneverdige installasjoner under bakken hensyntas
Lokalklimaressurs: Dempe «vindtunnel-virkningen» med bevaring av trær og ny vegetasjon med god høyde. Solrike steder er prioritert for opphold.
Avfallshåndtering: Tiltaksplan for massehåndtering av forurenset grunn er utarbeidet. Sortering og deponering av eksisterende dekker til gjenbruk.
Massehåndtering: Lite masseforflytning gir lavere klimaavtrykk og tiltak for å redusere graving i byggefasen er foreslått.
Eksisterende materialer og gjenbruk: Gjenbruk optimaliseres ved at eksisterende kummer, teknisk rom, brostein, skifer og asfalt gjenbrukes. Det som ikke kan gjenbrukes på plassen går inn i Trondheim kommunes gjenbruksordning Loopfront.
Materialvalg: Benytte holdbare materialer som kan gjenbrukes. Det er planlagt naturstein i dekker og stål som materiale i fast møblering, materialer for en holdbarhet i minst 75 år og som kan gjenbrukes. Trematerialer i møbler skal være kortreist og enkle å erstatte. Det må gjøres en miljømessig vurdering av fallunderlag i detaljprosjektet når det forhåpentligvis er utviklet miljøvennlige fallunderlag som også tilfredsstiller universell utforming.
Et annet viktig premiss for holdbarhet er fundament for dekker. En gravedybde på 1 m hvor tunge kjøretøy forventes, vil gi en mer holdbar løsning i forhold til setninger og skade på dekke. Det må gjøres en avveining mellom miljø, investerings- og driftskostnader i detaljprosjektet.
Det er avdekket forurensede masser i seks av åtte punkter, med tilstandsklasse 3 som høyeste forurensningsgrad ved Cicignons plass. Forurensningen er påvist med stoffene bly og kobber. Ved Elsa Laula Renbergs plass er det påvist tilstandsklasse 2 som høyeste forurensningsgrad. Det er utarbeidet en tiltaksplan for håndtering av forurensede masser.
Trondheim kommune, Kommunalteknikk, avdeling Byrom og grønnstruktur leder arbeidet med byromsprosjektet. En intern prosjektgruppe bestående av representanter fra Byantikvaren, Byplan, Kulturenheten, Bydrift IPS, Kommunalteknikk veg, samt kunstkonsulent og rådgiver universell utforming har deltatt i hele prosessen med forprosjektet.
Det er holdt medvirkningsmøter med naboer til Elsa Laula Renbergs plass (K.U.K, Comfort Hotel/Choice, Koteng Eiendom og TOBB) og Cicignons plass (Metodistkirken, Egon, Folkets Hus og Danske bank/EC Dahls Eiendom). I tillegg er det blant annet avholdt møter med Næringsforeningen, Midtbyen Management, Ungdommens bystyre, Miljø- og Byutviklingskomiteen, Riksantikvaren, ASKO Midt Norge, NLF Trøndelag, LUKS og Trondheim Renholdsverk. Medvirkningsmøter med K.U.K. er gjennomført 12. februar 2021, 11. mars 2022, 6.mai 2022 og 1.juli 2022. Det er lagt fram politisk sak om varelevering.
Forprosjektet er resultatet av en lang og grundig prosess. Det har vært en omfattende medvirkning og mange har uttrykt ulike meninger og gitt ulike innspill. Foreliggende forprosjektplan er et kompromiss mellom mange ulike ønsker og behov. Prosjektet har hatt fokus på byrom for barn da barna ikke har vært involvert i prosessen med forprosjektet. De fleste andre interessenter har fått meldt inn og fått gehør for sine behov som f.eks varelevering, arrangement, kunstleveranser o.l.
Forprosjektet i sin helhet kan leses her: