Fuglelokaliteter

Guide til fuglelokaliteter på Jæren

Steinar Eldøy

Jæren er uten tvil et av de rikeste fugleområdene vi har i Norge, og få om noen områder kan varte opp med en tilsvarende artsrikdom. Dette skyldes i stor grad beliggenheten og det klima vi har ved kysten her i det sørvestlige hjørnet av landet. Året rundet er det et rikt fugleliv her, men det er kanskje først og fremst trekktidene om våren og høsten, samt vinteren som utmerker seg. Det har også sammenheng med alle de rike ferskvann og andre våtmarksområder som finnes her. Jordbrukslandskapet dominerer. De udyrkede arealene har det jevnt og trutt blitt mindre av, men det finnes fremdeles en del restbiotoper i kulturlandskapet, og innenfor de flatere områdene på Låg-Jæren overtar hei og fjellområdene.

Det er ikke helt enkelt å gi en kort oversikt over gode fuglelokaliteter på Jæren. En komplett oversikt blir for omfattende, og skal det gjøres et utvalg er det sikkert noen som vil mene at viktige lokaliteter er utelatt mens andre mener enkelte lokaliteter kanskje ikke skulle kvalifisere til å bli trukket fram. Jeg prøver meg likevel, både i anledning av at det vil være mange fugleinteresserte som kommer til Jæren i forbindelse med NOF’s 50-års jubileum og at feiringen av jubileet kanskje kan bidra til å få nye til å bli interessert i å se etter fugl på Jæren.

Noen av de viktigste og beste fuglelokalitetene på Jæren er vist på kartet nedenfor, og i det følgende gis en kort omtale av lokalitetene og hvordan det går an å finne fram dit.

Ikke alle lokalitetene er like lette å nå fram til, og uansett er det viktig å huske på en ting: Mange av dem ligger omsluttet av jordbrukseiendommer, og utenom vintersesongen er det ikke fritt fram for å ferdes på innmark. Det er heller ikke uten videre fritt fram for å kjøre på gårds- og kjerreveger, og parkeringsmulighetene kan være begrensede. Husk også at mange av områdene er fredet som naturreservater med ferdselsrestriksjoner i hekketida.

Hafrsfjord: Er ikke kun kjent for slaget i Hafrsfjord hvor Norge ble samlet til et rike, men er også et viktig gruntvannsområde med gode forekomster av bl.a. forskjellige ender, dykkere og vadefugl. Spesielt flere av de grunne vikene er gode fugleområder, så som Grannesbukta på østsida av fjorden, og Hagabukta og Tjorabukta på vestsida (alle er vernet som naturreservater).

Sømmevågen helt i sørenden av Hafrsfjord er den av de grunne vikene i Hafrsfjord som er enkleste å komme til. Den ligger like inntil rv. 509 i nordenden av rullebanen på flyplassen på Sola. På grunn av flyplassen er Sømmevågen ikke vernet, men den er absolutt en viktig lokalitet for vadefugler og ender.

Solabukta med Solastranda innenfor er en god overvintringslokalitet for sjøender, alkefugl, lom og dykkere. Av dykkere er horndykkeren den vanligste, men bukta pleier også være en god lokalitet for gråstrupedykker. Solastranda er et attraktivt frilufts-/badeområde, og parkeringsmulighetene er gode både ved Sola strandhotell og i sørenden av stranda..

Kolnes ligger videre nordover fra Solastranda, og strandlinja der består primært av steinstrender, men med noen mindre bukter med sand. Området inngår i Jærstrendene Ramsar-område, og har dermed status om internasjonalt viktig våtmarksområde. Det er et viktig rasteområde for vadefugl, men også viktig overvintringsområde både for vadere og ender, ofte med store antall stokkender og brunnakker i vinterhalvåret. Kolnes kan nås til fots fra Solastranda, men det er også mulig å kjøre inn en veg som går til ”Strandleiren”, og som tar av mot nord på toppen av bakken ovenfor Sola Strandhotell.

Rott er eneste bebodde øya utenfor Jærkysten (nå med kun en familie fastboende, men med en del hytter/fritidshus i tillegg). Det går ikke fast båttransport til Rott, og transport må derfor ordnes privat. Øya inngår i et større fuglelivsfredningsområde rundt øyene utenfor den nordlige delen av Jærkysten. Det finnes en del måke- og ternekolonier på øya. Den er også interessant og har potensiale for sjeldenheter i trekktida vår og høst.

Kjørholmane er fredet som sjøfuglreservat. Toppskarven er etter vært blitt karakterarten med vel 2000 hekkende par. Sildemåke og gråmåke er tallrike, mens krykkje som tidligere hekket fast nå er flyttet. Ellers hekker både lunde, alke, teist og havhest. Området kan kun nås med privat båt eller båtskyss, og ilandstigningsforbud og forbud mot ferdsel på sjøen nærmere enn 50 meter gjelder i hekketida fra 1. april.

Lonavatnet ligger som en utvidelse av Figgjoelva øst for rv 44 om lag 7 km sør for Sandnes. Et fugletårn er satt opp i den sørvestlige enden av vatnet. Litt sør for Lonavatnet ved Øksnevad videregående skole ligger Øknsevadtjernet, hvor det også er satt opp et fugletårn. Både Lonavatnet og Øksnevadtjernet har rike forekomster av takrør og er hekkelokalitet for bl.a. sivsanger, rørsanger og sivspurv. Mellom de to vatna ligger et skogsområde, og området gir derfor mulighet for litt variert fuglekikking. Parkeringsmulighet ved Øksnevad videregående skole.

Harvalandvatnet ligger øst for rv. 510 litt sør for Tjelta og Hellestø. Dette er også vernet som våtmarksreservat, og huser et rikt mangfold av andefugler, riksefugler og våtmarkstilknyttede spurvefugler. I den østlige delen av vatnet ligger et større myr- og takrørområde.

Grudavatnet ble vernet som naturreservat i 1974, og er kjent som et av de viktigste våtmarksområdene på Jæren. Betydningen som hekkeområde har nok gått noe tilbake, men høst, vinter og vår kan antallet andefugler komme opp i flere tusen. Grudavatnet er også en lokalitet hvor det ofte treffes mer uvanlige fuglearter, bl.a. er vadefugler som fjellmyrløper, alaskasnipe og dverglo stort sett årvisse. Det enkleste er å nå Grudavatnet fra nordsida fra Vasshus skole, hvor det er gode parkeringsmuligheter, og derfra langs en gårds-/kjerreveg sørover forbi den nordlige delen av vatnet (kalt Vasshusvatnet) ned til et fugletårn i skogkanten på venstre side, eller videre ut til en ”bautastein” hvor det er god utsikt utover vatnet. Det går også an å kjøre/gå ned på sørsida av vatnet fra rv. 44 (avkjøring 2-3 km nord for Klepp sentrum ned til Gruda).

Reve havn ligger lett synlig like ved rv. 507 ca 3 km fra avkjøringen fra rv. 510 mot Orre rett sør for Bore kirke. Dette er et godt utkikkspunkt for å kunne observere forskjellige trekkende sjøfugler, og en god lokalitet for å kunne observere bl.a. islom, smålom og forskjellige sjøender. Reve havn har vært en fast plass for fangst og ringmerking av havsvaler på sensommeren, og det er også der en og samme japanstormsvale har blitt fanget to ganger. Innenfor Reve havn ligger Orrevatnet, og jordene nedover mot Orrevatnet fra Reve havn pleier å være en god plass for å observere forskjellige beitende gåsearter.

Ornitologisk stasjon på Revtangen ligger et par km sør for Reve havn, like ved rv. 507. Stasjonen har ligget der siden 1954, da den ble flyttet opp fra sanddyneområdet lenger vest hvor den først ble anlagt i 1937. Det er nå først og fremst fangst og ringmering av småfugl som foregår på stasjonen. Eventuelt besøk på stasjonen må avtales med Stavanger Museum/betjeningen på stasjonen på forhånd.

Revtangen er det mest kjente fugleområdet langs Jærkysten. Det var særlig områdets betydning som rasteplass for trekkende vadefugl som først gjorde det kjent i ornitologisk sammenheng. Stavanger Museums ornitologisk stasjon ble som nevnt opprettet på Revtangen i 1937. Stasjonen ble først anlagt nede i sanddynene nær selve Revtangen, eller Revet, hvor fangsten og ringmerkingen av vadefugl foregikk. Senere ble stasjonen flyttet opp til vegen der den ligger nå i dag. Selve Revtangen er et lavt rullesteinsnes som stikker ut i sjøen fra sandstrendene på nord- og sørsida, og er det punktet på Jæren som stikker lengst ut mot havet i vest. Vadefuglene er særlig tallrike om høsten, med myrsnipa som den dominerende arter. Ellers er stedet et godt observasjonspunkt for sjøfugl, ender og vadere på trekk langs kysten.

Orrevatnet bør være velkjent som et av de aller viktigste våtmarksområdene vi har i Norge. Det kan være flere tusen andefugler i Orrevatnet, og maksimumstallet som er registrert er vel 15.000 individer. Også artsrikdommen er stor både i og omkring Orrevatnet, og en lang rekke sjeldenheter er observert i området. Områdene vest for vatnet mellom Orre og Reve har bl.a. en fast bestand av hekkende svarthalespove.

Orreosen helt sør i Orrevatnet er kanskje den enkleste plassen for å observere fugl i Orrevatnet. Det går an å stoppe ved vegen mellom Orre og Klepp sør for vatnet. Orreosen og jordene omkring pleier å være en god lokalitet både for ender, gjess og vadefugl, og i vinterhalvåret også en fast plass for både musvåk, myrhauk, vandrefalk og ofte også andre rovfugler.

Nese i den nordøstlige enden av Orrevatnet er også et av de gode utkikkspunktene (ved Nesegårdene oppe på høyden) for å observere fugl. Det er flere grunne viker og bukter i vatnet der.

Ergavatnet like sør for Orrevatnet er er vernet som naturreservat. I vestlige del av vatnet ligger en stor takrørsump som de siste årene har vært en mer eller mindre fast plass for sivhauk, myrrikse og gresshoppesanger. Ellers er Ergavatnet gjerne en av de lokalitetene det er lettest å treffe på taffeland.

Frøylandsvatnet, og spesielt søndre del av vatnet ved Bryne har større områder med siv og takrør. Rørsangeren er fast hekkefugl sammen med flere andre våtmarksarter (hettemåke, sothøne, toppdykker m.fl.).

Nærland med parkanleggene og hagene rundt Nærland gjestegård kan være interessante med tanke på rastende småfugl i trekktida. Det er kun noen få hundre meter fra gjestegården ned til Nærlandsstranda, som er en av de gode rasteplassene for vadefugl i trekktida. Det er parkeringsmuligheter både ved gjestegården og nede ved Nærlandsstranda

Håtangen ligger sammen med Nærlandsstranda i et av fem fuglfredningsområder som inngår i Jærstrendene landskapsvernområde. Nærlandsstranda og Håtangen er viktige trekk og rasteområder for både vadefugl, andefugl og flere andre arter, og spesielt Håtangen ved utløpet av Håelva er et godt utkikkspunkt for å observere trekkende fugler langs kysten.

Obrestad med Obrestad fyr og Obrestad havn kan være velegnet for å observere trekkende sjøfugl i og med at det er mulig å komme litt opp i høyden. Ellers er sandstranda i bukta like nord for Obrestad havn ofte en god lokalitet for både vadefugl og arter som vintererle, svartrødstjert og svartstrupe (utenom hekketida)

Søylandsvatnet ligger om lag 3 km inn i landet fra Nærland like øst for rv. 44. Vatnet er vernet som naturreservat, og er viktig både som hekkelokalitet og som raste- og overvintringsområde. Dette er den eneste faste lokaliteten for skjeggmeis på Jæren, og det har også hekket pungmeis der for noen år siden. Også i 2006 var det en pungmeishann som holdt til i området og bygde reir. Det er mulig å kjøre ned fra rv. 44 og stoppe på en fylling mellom nordre og søndre del av vatnet.

Synesvarden og områdene omkring er vernet som landskapsvernområde. Dette er et av de få gjenværende lyngheiområdene på Høg-Jæren som ikke er dyrket opp. Det spesielle med dette området er at det er en av de få om ikke eneste gjenværende hekkeområdene for sørlig myrsnipe og sørlig heilo på Jæren og i Rogaland. Området kan nås enten ved å kjøre rv. 505 fra Bryne via Undheim eller rv. 504 fra Varhaug. Avkjøring fra rv. 505 ved Kartavoll mot Brusand, hvor det ligger en stor parkeringsplass oppe ved høyeste punkt på vegen.

Kvassheim er det sørligste strandområdet langs Jærkysten som er vernet som fuglefrednignsområde, igjen primært på grunn av områdets betydning for rastende vadefugl og andefugl. Kvassheim fyr er også et godt utkikkspunkt for å observere trekkende sjøfugl. På våren kan både hvitkinngjess, ringgås, gulnebblom, tjuvjo og polarjo observeres på trekk. Kvassheim er gjerne det første stedet på Jæren hvor gravendene dukker opp om våren (i slutten av februar).

Raunen er en liten rullesteinsholme noen hundre meter ut fra land mellom Kvassheim og Brusand. Foruten måker og terner har det de siste åra hekket både toppskarv og storskav fast på holmen. En stellerand hann har holdt seg et par år i området innenfor Raunen (ikke sett i det siste).

Brusand har en av de lengste sammenhengende sandstrendene på Jæren. Bukta utenfor er en god lokalitet for lom i vinterhalvåret (islom, smålom og storlom). Innefor sandynerekka langs stranda ligger enn grunn lagune, Vaulen. Vanndybden er bare noen cemtimeter. Dette er en av de bedre lokalitetene for rastende sotsniper, grønnstilk og andre Tringa-arter tidlig på høsten.

Bjårvatnet ligger like innenfor Brusand, nordøst for rv. 44 og jernbanelinja. Også Bjårvatnet er vernet som naturreservat, og er en god lokalitet både for ender, vadere og andre våtmarksfugler. Det var første lokaliteten på Jæren hvor rørsangeren slo seg ned som hekkefugl. Landskapet videre innover fra Bjårvatnet er knausete, og det er i dette området det har blitt oppdaget et ganske omfattende høsttrekk av rovfugl de siste årene. Det er også her ei keiserørn har holdt seg i flere uker nå i vinter. I dette området er det for øvrig lagt fram planer om etablering av flere store vindmølleparker.