Født: 11.4.1974, i Fredrikstad, Østfold.

Adresser: Utsiravegen 183, 5547 Utsira; geirmobakken(krøllalfa)yahoo.no

Bakgrunn: Tilhørte fuglekikkermiljøet i Østfold fra 1988 til 1991, med Øra og Akerøya som primærlokaliteter. Første gang på Utsira i 1989, fastboende fra 1994. Bor i Normandiet (tidl. pensjonat) i Nordvik. Medforfatter av Fugler og fuglafolk på Utsira (2004) og den upubliserte Sjeldne fugler i Norge (se under). Nyhetskorrespondent for Birding World (2008–2013) og Dutch Birding (1995–). Første medlem i Utsira klubb 300. Se også www.utsirafuglestasjon.no

Sivilstatus: Fri.

Reisevirksomhet: Asorene, Finnmark, Irland, Israel, Kanaløyene, Kanariøyene, Kapp Verde, Korsika, Kypros, Marokko, Nederland, Oman, Spania, Storbritannia. Gjorde rundturen Utsira–Fair Isle–Scillyøyene–Helgoland–Utsira sommeren 2006.

Optikk: Zeiss Dialyt 8 x 56 og 10 x 40; Kowa TSN-1 (30 x).

Første sjeldenhetsfunn: I Norge: trostesanger Acrocephalus arundinaceus på Akerøya, Hvaler 25.5.1988. På Utsira: sitronerle Motacilla citreola, 19.5.1991.

Største fugleopplevelse: Lammegribb Gypaetus barbatus på Utsira 13.6.2003.

Favorittfugl: Svartrødstjert Phoenicurus ochruros, hunnfarget.

Favorittfuglegruppe: Havsfugl.

Drømmefugl: Asurnattergal Larvivora cyane.

Drømmescenario: Tillitsfull, utfarget hann sumprikse Zapornia parva i Assistentfyrhagen i april.

Har funnet på Utsira: Bl.a. 11 dvergsvaner Cygnus columbianus, taffeland Aythya ferina (levende og død), vaktel Coturnix coturnix 25.4, to dverglo Charadrius dubius, polarsvømmesnipe Phalaropus fulicarius, fire temmincksniper Calidris temminckii, samtlige 13 arter måker sett på Utsira, 10 000 havhest Fulmarus glacialis på en dag, storlire Ardenna gravis, to balearlirer Puffinus mauretanicus, silkehegre Egretta garzetta, sju steppehauk Circus macrourus (inkl. voksen hann), haukugle Surnia ulula, tre hærfugl Upupa epops, 11 bieter Merops apiaster, dvergspett Dryobates minor, aftenfalk Falco vespertinus, to rosenvarsler Lanius minor, 13 dverglerker Calandrella brachydactyla, sandsvale Riparia riparia og låvesvale Hirundo rustica i mars, blekbrynsanger Phylloscopus humei, viersanger P. schwarzi, brunsanger P. fuscatus, fem østsangere P. trochiloides, lappsanger P. borealis, trostesanger, busksanger A. dumetorum H og myrsanger A. palustris H (første hekkefunn i Rogaland), spottesanger Hippolais polyglotta, starrsanger Helopsaltes certhiola, ni "rødstrupesangere" Curruca iberiae/subalpina/cantillans, rødtoppfuglekonge Regulus ignicapilla, ni rosenstær Pastor roseus, brunkinnskogtrost Catharus ustulatus, svartstrupetrost Turdus atrogularis, sørnattergal Luscinia megarhynchos, tre blåstjert Tarsiger cyanurus, rødstjert P. phoenicurus 7.4, fem "asiasvartstruper" Saxicola stejnegeri/maurus, 13 svartstruper S. rubicola på en dag, to isabellasteinskvett Oenanthe isabellina, ørkensteinskvett O. deserti, minst tre fossekall Cinclus cinclus, hybrid gulerle M. flava x sitronerle (første norske funn), åtte sitronerler, markpiplerke Anthus campestris, åtte sibirpiplerker A. hodgsoni, konglebit Pinicola enucleator, rosenfink Carpodacus erythrinus 2.12, tre grønlandsk gråsisik Acanthis flammea rostrata, ni arter buskspurv Emberiza inkl. to hver av hvithodespurv E. leucocephalos og svarthodespurv E. melanocephala og tre hver av kornspurv E. calandra og sibirspurv E. aureola ...

... pluss 25 førstegangsfunn: taigasædgås Anser fabalis 10.11.1992 (første, andre og tredje funn), knekkand Spatula querquedula 8.5.1995 (første, andre og tredje), praktærfugl Somateria spectabilis 11.10.1995, kontinental svarthalespove Limosa l. limosa 13.5.2005, flekksnipe Actitis macularius 28.5.1997 (første norske funn), gulbrystsnipe C. bairdii 11.9.2024, alaskasnipe C. melanotos 9.8.2013 (første og andre), hvitvingesvartterne Chlidonias leucopterus 29.8.2000, lattermåke Leucophaeus atricilla 10.3.2001 (første og andre), svartehavsmåke Ichthyaetus melanocephalus 21.7.2017, ringnebbmåke Larus delawarensis 22.5.1992, stork Ciconia ciconia 25.5.2008, egretthegre Ardea alba 22.5.1996, steppehauk 4.9.2002, enghauk C. pygargus 4.9.1992, rødglente Milvus milvus 25.4.2010 (første og andre), svartglente M. migrans 13.5.2013, kattugle Strix aluco 28.12.2020, nøttekråke Nucifraga caryocatactes 12.9.1995, brosvale Cecropis rufula 10.5.2000, tartarsanger Iduna caligata 22.10.1996, ramasanger I. rama 2.9.2010, sørlig blåstrupe L. svecica cyanecula 18.4.2020, russesvartstrupe S. maurus 29.9.2008, hvithodespurv 22.11.2003 (første og andre) ...

... samt lammegribb 13.6.2003 (kategori E: første norske funn), orientfink Chloris sinica 21.4.1996 (kategori E), savanneirisk Crithagra mozambica 3.8.2002 (kategori E: første norske funn).

Har fanget med hendene på Utsira: Bl.a. kvinand Bucephala clangula, kvartbekkasin Lymnocryptes minimus, grønlandsmåke L. glaucoides, sanglerke Alauda arvensis, låvesvale, vintererle M. cinerea, skjærpiplerke A. petrosus, lappspurv Calcarius lapponicus.

Mangler på Utsira: Bl.a. svartterne C. niger, gråspett Picus canus.

Utsira-edelliste: 271.                                                   

Utsira-liste: 310.                                      

Hus-liste: 206.

Spannholmane-liste: 94. 

NSKF-taksa funnet på Utsira: 49.

Beste dag på Utsira: 82 arter 9.5.2006.                     

Beste år på Utsira: 204 arter i 2011.

Beste datoer på Utsira (egne funn): 22.5 (ringnebbmåke 1992, fjelljo Stercorarius longicaudus 2013, havlire Puffinus puffinus 1999, egretthegre 1996, rødglente 2011, pirol Oriolus oriolus 2005, rosenvarsler 2003); 28.5 (flekksnipe 1997, splitterne Thalasseus sandvicensis 2002, busksanger 2008, spottesanger 2014, "rødstrupesanger" 1995); 18.9 (sivhøne Gallinula chloropus 2013, dobbeltbekkasin Gallinago media 1995, alaskasnipe 2014, lappiplerke A. cervinus 2014, sibirspurv 1995); 16.10 (fuglekongesanger P. proregulus 2015, svartstrupetrost 1999, isabellasteinskvett 2001 og 2003); 22.10 (fuglekongesanger 2012, viersanger 2014, tartarsanger 1996).

Norges-edelliste: 300.                                                

Norges-liste: 368.

VP-liste: 625.

(Mine lister er basert på taksonomien til IOC og inneholder bare arter i kategori A; se lenger ned for min komplette Utsira-liste.)

Edelkryss 

Det å oppdage fuglene selv er alltid det mest givende, og med dette som bakgrunn satt jeg opp et reglement for såkalt edelkryssing på midten av 1990-tallet. Dette ble i år 2000 publisert i Vår fågelvärld og fungerer også som reglement i Sverige, men ikke i Norge, hvor det er mer populært å følge regler som ligger nært opptil reglene for ordinær kryssing. Det i sin tur gir flere kryss. Langt om lenge ble reglementet nasjonalt anerkjent ved å bli publisert i boka Kikk og bruk (Høyland og Tveit) i 2014. 

Mitt norske edelkryss nummer 300 kom i form av en rødtoppfuglekonge på Utsira 27.3.2020. Med 300 edelkryss nasjonalt har jeg godt selskap av Martin Eggen, Gunnar Gundersen, Håkon Heggland, Geir Kristensen, Kjell Mjølsnes og Tor Olsen. 

Her følger mitt edelkryssreglement (revidert 2001 og 2017):

§ 1 Man må selv oppdage fuglen.

§ 2 Man må selv artsbestemme fuglen korrekt.

§ 3 Man må være uvitende om fuglens tilstedeværelse.

§ 3.1 For hekkende arter med et begrenset utbredelsesområde, gjelder at fuglen ikke må være et bestemt, kjent individ.

§ 4 Fuglen må være observert i Fastlands-Norge.

§ 5 Observasjonen (sett eller hørt) må være gjort under naturlige forhold: fugler som blir funnet i nett eller lignende, samt fugler som materialiserer seg ved hjelp av kunstige lokkemidler, faller utenfor denne betingelsen.

§ 6 Observasjonen må gjelde arter/individer som har opptrådt spontant (kategoriene A og B til AERC/BOURC).

§ 7 Observasjonen må være godkjent av LRSK/NSKF hvis arten er underlagt krav om beskrivelse.

Når vi først snakker om regler for kryssing kommer her mitt forslag til slike for kategorien ordinær kryssing. Etter å ha sett på de norske offisielle reglene, og registrert hvor mangelfulle og lettvinte de er, satt jeg i stille protest opp disse:

Ordinære kryss 

§ 1 Man må se/høre fuglen så godt at en sikker artsbestemmelse kan gjøres på selvstendig grunnlag.

§ 2 Man må bestemme fuglen til art ifølge gjeldende taksonomi; artspar eller artsgruppe samt hybrider kan ikke regnes.

§ 3 Fuglen må være i live; funn av døde fugler kan ikke regnes. 

§ 4 Fuglen må være observert i Kongeriket Norge.

§ 5 Observasjonen må være gjort under normale forhold: fugler som fanges ved nettfangst eller lignende kan regnes såfremt de ikke holdes utover normalt tidsperspektiv for virksomheten; fugler holdt i pleie kan ikke regnes.

§ 6 Observasjonen må gjelde arter/individer som har opptrådt spontant (kategoriene A og B til AERC/BOURC).

§ 7 Observasjonen må være godkjent av LRSK/NSKF hvis arten er underlagt krav om beskrivelse.

Systematisk liste over arter jeg har sett på Utsira

ringgås Branta bernicla

hvitkinngås Branta leucopsis

grågås Anser anser

taigasædgås Anser fabalis

kortnebbgås Anser brachyrhynchus 

tundrasædgås Anser serrirostris

tundragås Anser albifrons

knoppsvane Cygnus olor

dvergsvane Cygnus columbianus

sangsvane Cygnus cygnus

gravand Tadorna tadorna

knekkand Spatula querquedula

skjeand Spatula clypeata

snadderand Mareca strepera

brunnakke Mareca penelope

stokkand Anas platyrhynchos

stjertand Anas acuta

krikkand Anas crecca

taffeland Aythya ferina

toppand Aythya fuligula

bergand Aythya marila

praktærfugl Somateria spectabilis

ærfugl Somateria mollissima

sjøorre Melanitta fusca

svartand Melanitta nigra

havelle Clangula hyemalis

kvinand Bucephala clangula

lappfiskand Mergellus albellus

laksand Mergus merganser            

siland Mergus serrator

vaktel Coturnix coturnix

nattravn Caprimulgus europaeus

alpeseiler Tachymarptis melba

tårnseiler Apus apus

gråseiler Apus pallidus

gjøk Cuculus canorus

skogdue Columba oenas

ringdue Columba palumbus

turteldue Streptopelia turtur

tyrkerdue Streptopelia decaocto

vannrikse Rallus aquaticus

åkerrikse Crex crex

sivhøne Gallinula chloropus

sothøne Fulica atra

trane Grus grus

dvergdykker Tachybaptus ruficollis

toppdykker Podiceps cristatus

gråstrupedykker Podiceps grisegena

horndykker Podiceps auritus

triel Burhinus oedicnemus

tjeld Haematopus ostralegus

tundralo Pluvialis squatarola

heilo Pluvialis apricaria

boltit Eudromias morinellus

sandlo Charadrius hiaticula

dverglo Charadrius dubius

vipe Vanellus vanellus

småspove Numenius phaeopus

storspove Numenius arquata

lappspove Limosa lapponica

svarthalespove Limosa limosa

kvartbekkasin Lymnocryptes minimus

rugde Scolopax rusticola

dobbeltbekkasin Gallinago media

enkeltbekkasin Gallinago gallinago

polarsvømmesnipe Phalaropus fulicarius

svømmesnipe Phalaropus lobatus

strandsnipe Actitis hypoleucos

flekksnipe Actitis macularius

skogsnipe Tringa ochropus

grønnstilk Tringa glareola

rødstilk Tringa totanus

sotsnipe Tringa erythropus

gluttsnipe Tringa nebularia

steinvender Arenaria interpres

polarsnipe Calidris canutus

brushane Calidris pugnax

tundrasnipe Calidris ferruginea

temmincksnipe Calidris temminckii

sandløper Calidris alba

myrsnipe Calidris alpina

fjæreplytt Calidris maritima

gulbrystsnipe Calidris bairdii

dvergsnipe Calidris minuta

alaskasnipe Calidris melanotos

hvitvingesvartterne Chlidonias leucopterus

rødnebbterne Sterna paradisaea

makrellterne Sterna hirundo

splitterne Thalasseus sandvicensis

dvergmåke Hydrocoloeus minutus

krykkje Rissa tridactyla

sabinemåke Xema sabini

hettemåke Chroicocephalus ridibundus

lattermåke Leucophaeus atricilla

svartehavsmåke Ichthyaetus melanocephalus

fiskemåke Larus canus

ringnebbmåke Larus delawarensis

gråmåke Larus argentatus

svartbak Larus marinus

polarmåke Larus hyperboreus

sildemåke Larus fuscus

grønlandsmåke Larus glaucoides

fjelljo Stercorarius longicaudus

tyvjo Stercorarius parasiticus

polarjo Stercorarius pomarinus

storjo Stercorarius skua

lunde Fratercula arctica

teist Cepphus grylle

alke Alca torda

alkekonge Alle alle

lomvi Uria aalge

smålom Gavia stellata

storlom Gavia arctica                                                     

islom Gavia immer

gulnebblom Gavia adamsii

havsvale Hydrobates pelagicus                     

stormsvale Hydrobates leucorhous

havhest Fulmarus glacialis

grålire Ardenna grisea

storlire Ardenna gravis

havlire Puffinus puffinus

balearlire Puffinus mauretanicus

stork Ciconia ciconia

havsule Morus bassanus

storskarv Phalacrocorax carbo       

toppskarv Gulosus aristotelis

bronseibis Plegadis falcinellus

rørdrum Botaurus stellaris

silkehegre Egretta garzetta

egretthegre Ardea alba

gråhegre Ardea cinerea

fiskeørn Pandion haliaetus

vepsevåk Pernis apivorus

kongeørn Aquila chrysaetos

spurvehauk Accipiter nisus

hønsehauk Astur gentilis

sivhauk Circus aeruginosus

myrhauk Circus cyaneus

steppehauk Circus macrourus

enghauk Circus pygargus

rødglente Milvus milvus

svartglente Milvus migrans

havørn Haliaeetus albicilla

fjellvåk Buteo lagopus

musvåk Buteo buteo

perleugle Aegolius funereus

haukugle Surnia ulula

hornugle Asio otus

jordugle Asio flammeus

kattugle Strix aluco

hærfugl Upupa epops

isfugl Alcedo atthis

bieter Merops apiaster

vendehals Jynx torquilla

dvergspett Dryobates minor

flaggspett Dendrocopos major

tårnfalk Falco tinnunculus

aftenfalk Falco vespertinus

dvergfalk Falco columbarius

lerkefalk Falco subbuteo

jaktfalk Falco rusticolus

vandrefalk Falco peregrinus

rødøyevireo Vireo olivaceus

pirol Oriolus oriolus

varsler Lanius excubitor

hvitpannevarsler Lanius nubicus

rosenvarsler Lanius minor

rødhodevarsler Lanius senator

tornskate Lanius collurio

rødhalevarsler Lanius phoenicuroides

brunvarsler Lanius cristatus

nøtteskrike Garrulus glandarius

skjære Pica pica

nøttekråke Nucifraga caryocatactes

kaie Coloeus monedula

kornkråke Corvus frugilegus

svartkråke Corvus corone               

kråke Corvus cornix

ravn Corvus corax

sidensvans Bombycilla garrulus

svartmeis Periparus ater

blåmeis Cyanistes caeruleus

kjøttmeis Parus major

trelerke  Lullula arborea

sanglerke Alauda arvensis

fjellerke Eremophila alpestris

dverglerke Calandrella brachydactyla

sandsvale Riparia riparia

låvesvale Hirundo rustica

taksvale Delichon urbicum

brosvale Cecropis rufula

stjertmeis Aegithalos caudatus

bøksanger Phylloscopus sibilatrix

eikesanger Phylloscopus bonelli

blekbrynsanger Phylloscopus humei

gulbrynsanger Phylloscopus inornatus

fuglekongesanger Phylloscopus proregulus

viersanger Phylloscopus schwarzi

brunsanger Phylloscopus fuscatus

løvsanger Phylloscopus trochilus

gransanger Phylloscopus collybita

østsanger Phylloscopus trochiloides

lappsanger Phylloscopus borealis

trostesanger Acrocephalus arundinaceus

sivsanger Acrocephalus schoenobaenus

åkersanger Acrocephalus agricola

busksanger Acrocephalus dumetorum

rørsanger Acrocephalus scirpaceus

myrsanger Acrocephalus palustris

tykknebbsanger Arundinax aedon

tartarsanger Iduna caligata

ramasanger Iduna rama

bleksanger Iduna pallida

spottesanger Hippolais polyglotta

gulsanger Hippolais icterina

starrsanger Helopsaltes certhiola

stripesanger Locustella lanceolata

gresshoppesanger Locustella naevia

munk Sylvia atricapilla

hagesanger Sylvia borin

hauksanger Curruca nisoria

møller Curruca curruca

rødbrystsanger Curruca iberiae

rødsmekkesanger Curruca cantillans

tornsanger Curruca communis

rødtoppfuglekonge Regulus ignicapilla

fuglekonge Regulus regulus

gjerdesmett Troglodytes troglodytes

spettmeis Sitta europaea

trekryper Certhia familiaris

rosenstær Pastor roseus

stær Sturnus vulgaris

brunkinnskogtrost Catharus ustulatus

gråkinnskogtrost Catharus minimus

viriskogtrost Catharus fuscescens

gulltrost Zoothera aurea

måltrost Turdus philomelos

duetrost Turdus viscivorus

rødvingetrost Turdus iliacus

svarttrost Turdus merula

gråtrost Turdus pilaris

ringtrost Turdus torquatus

svartstrupetrost Turdus atrogularis

gråfluesnapper Muscicapa striata

rødstrupe Erithacus rubecula

nattergal Luscinia luscinia

sørnattergal Luscinia megarhynchos

blåstrupe Luscinia svecica

rubinstrupe Calliope calliope

dvergfluesnapper Ficedula parva

svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca

halsbåndfluesnapper Ficedula albicollis

blåstjert Tarsiger cyanurus

svartrødstjert Phoenicurus ochruros

rødstjert Phoenicurus phoenicurus

buskskvett Saxicola rubetra

russesvartstrupe Saxicola maurus

svartstrupe Saxicola rubicola

steinskvett Oenanthe oenanthe

isabellasteinskvett Oenanthe isabellina

ørkensteinskvett Oenanthe deserti

svartstrupesteinskvett Oenanthe pleschanka

fossekall Cinclus cinclus

pilfink Passer montanus

gråspurv Passer domesticus

sibirjernspurv Prunella montanella

jernspurv Prunella modularis

gulerle Motacilla flava

sitronerle Motacilla citreola

vintererle Motacilla cinerea

linerle Motacilla alba

tartarpiplerke Anthus richardi

mongolpiplerke Anthus godlewskii

markpiplerke Anthus campestris

heipiplerke Anthus pratensis

trepiplerke Anthus trivialis

sibirpiplerke Anthus hodgsoni

tundrapiplerke Anthus gustavi

lappiplerke Anthus cervinus

skjærpiplerke Anthus petrosus

bokfink Fringilla coelebs               

bjørkefink Fringilla montifringilla

kjernebiter Coccothraustes coccothraustes

konglebit Pinicola enucleator

dompap Pyrrhula pyrrhula

rosenfink Carpodacus erythrinus

grønnfink Chloris chloris

bergirisk Linaria flavirostris

tornirisk Linaria cannabina

gråsisik Acanthis flammea

furukorsnebb Loxia pytyopsittacus

grankorsnebb Loxia curvirostra

båndkorsnebb Loxia leucoptera

stillits Carduelis carduelis

grønnsisik Spinus spinus

lappspurv Calcarius lapponicus

snøspurv Plectrophenax nivalis

kornspurv Emberiza calandra

gulspurv Emberiza citrinella

hvithodespurv Emberiza leucocephalos

hortulan Emberiza hortulana

dvergspurv Emberiza pusilla

vierspurv Emberiza rustica

sibirspurv Emberiza aureola

kastanjespurv Emberiza rutila

svarthodespurv Emberiza melanocephala

krattspurv Emberiza pallasi

sivspurv Emberiza schoeniclus

brunkinnparula Setophaga tigrina

myrteparula Setophaga coronata

n=310

Artene jeg ikke har sett på Utsira

stellerand Polysticta stelleri

orrfugl Lyrurus tetrix

skjæregjøk Clamator glandarius

myrrikse Porzana porzana

avosett Recurvirostra avosetta

sibirlo Pluvialis fulva

rustsnipe Calidris subruficollis

dvergterne Sternula albifrons

rovterne Hydroprogne caspia

svartterne Chlidonias niger

svartbrynalbatross Thalassarche melanophris

skjestork Platalea leucorodia

dvergrørdrum Botaurus minutus

natthegre Nycticorax nycticorax

tårnugle Tyto alba

snøugle Bubo scandiacus

grønnspett Picus viridis

gråspett Picus canus

isabellavarsler Lanius isabellinus

kalanderlerke Melanocorypha calandra

tempelsvale Cecropis daurica

sibirtrost Geokichla sibirica

gråstrupetrost Turdus obscurus

rødflekktrost Turdus naumanni

rosenbrysttykknebb Pheucticus ludovicianus

n=25

Litteratur

Jeg er oppvokst på Østlandet og har tatt med meg til Vestlandet en tradisjon hvor fuglelitteratur er en viktig del av feltornitologien. Selv abonnerer jeg på Alula (†), Birding World (†), British Birds, Dutch Birding, Irish Birds, Roadrunner, Scottish Birds og Vår fågelvärld (pluss div. årsrapporter fra fuglestasjoner). Jeg er også stor tilhenger av publikasjoner av typen Fugleåret. Slike sammenstillinger har blitt produsert i Sverige siden 1993 og i Danmark siden 2007. Norge kom på banen i 2014. I dag har svenskene i sin årbok slått sammen sjeldenhetsrapporten og den ordinære fuglerapporten, og det er nok et steg i riktig retning. Det er allikevel fortsatt mange arter som mangler før man kan kalle det en komplett gjennomgang. Hvem blir de første til å publisere en rapport fri for artsdiskriminering – en nasjonal årsrapport som inkluderer alle arter sett i landet det aktuelle året?

Her kan du se to av mine artikler, omhandlende førstegangsfunn av hhv. asiasvartstrupe og trompetfink.

Her kan du se funnoversikter for flere av Utsira-spesialitetene.

Her kan du se en presentasjon av de mest populære fuglene fra mitt første fylke.

Her kan du se en presentasjon av de mest populære fuglene fra vår største bombeleverandør.

Boka Sjeldne fugler i Norge er under skiftende redaksjoner forsøkt ferdigstilt flere ganger siden midten av 1990-tallet. Et par av mine artsomtaler til denne publikasjonen kan ses her.

Hvitvingelerke Alauda leucoptera

Status i Norge: Svært sjelden.

Antall funn i Norge pr. 2014: 2.

Status i Europa: Svært sjelden i nordlige deler av regionen; flere eldre funn i sørlige  og østlige deler.

Global utbredelse

Hvitvingelerke har en relativt begrenset utbredelse globalt. Hekkeplassene ligger i det sentrale Vest-Asia, fra områdene mellom Svartehavet og Det kaspiske hav i vest til områdene nord for Balkhasjsjøen i øst. Steppene i Kasakhstan er artens kjerneområde. I Vest-Palearktis hekker den nord og vest for Det kaspiske hav. Den trekker om høsten bare kortere avstander, men deler av populasjonen beveger seg vestover, mot Svartehavet. Bestanden er estimert å ligge i intervallet 120 000–800 000 voksne individer, og den antas å være i tilbakegang som en følge av oppdyrking av steppe i hekkeområdene. Hvitvingelerke er taksonomisk sett enstypig og altså ikke delt opp i geografiske underarter (Snow og Perrins 1998; Lindroos og Tenovuo 2000; BirdLife International 2015).

Forekomst utenfor ordinært utbredelsesområde

Som trekkgjest i Europa er den enigmatiske hvitvingelerka nå for tiden å anse som svært sjelden. Selv om den er registrert i mange europeiske land, er de fleste av eldre dato og det er bare de nordiske landene som har nye, dokumenterte funn. De få observasjonene i våre nærområder må sees i sammenheng med artens forholdsvis beskjedne utbredelse, at dette området de siste hundre årene er ytterligere redusert og at den er en utpreget kortdistansetrekker hvor overvintringsområdene sågar overlapper hekkeområdene.

Fra Storbritannia foreligger nå kun to offisielle observasjoner av hvitvingelerke, etter at en revurdering av samtlige fem tidligere rapporterte funn ble foretatt. De to gjenværende er fra Brighton, East Sussex 22.11.1869 og King’s Lynn, Norfolk 22.–24.10.1981 (Marr og Porter 1995; Lines og Moyes 1996). Sverige har også to funn, fra Furilden, Gotland 7.7.2002 (Cederroth 2003; Wizén 2003) og Holmögadd, Västerbotten 20.9–13.10.2010 (Tallroth 2010; Strid og Wærn 2011). Finland er landet i Nord-Europa med flest hvitvingelerker. De tre funnene er datert hhv. 9.6.1971, 21.–23.6.1999 og 11.–13.4.2004 (BirdLife Finland 2015). I tyske arkiver er det to eldre observasjoner fra Helgoland, Schleswig-Holstein. Begge fuglene ble skutt, hhv. 2.8.1881 og 2.6.1886 (Dierschke mfl. 2011). Polen opererer med fem funn, det siste fra 1993. Flere hvitvingelerker er å spore fra land lenger sør i Europa. Det dreier seg hovedsakelig om eldre observasjoner, fra Bulgaria, Hellas, Italia, det tidligere Jugoslavia, Malta, Romania, Slovakia, Sveits og Østerrike (Lindroos og Tenovuo 2000).

Forekomst i Norge

To ganger er hvitvingelerke registrert i Norge, begge observasjonene er fra Finnmark og begge er fra samme kommune på Varangerhalvøya. Den første ble oppdaget av utenlandske fuglefolk i Kramvik, hvor den holdt seg i dagene 24.–29.5.2001. Den andre hadde tilhold på den vestlige av Vardøyene en knapp måned drøyt tre år etter, i perioden 19.7–14.8.2004. Denne ble atskillig mer populær enn den første, da mange norske fuglefolk tilbringer sommerferien i Øst-Finnmark og fikk muligheten til å oppleve den sjeldne gjesten fra steppene i øst (Bekkeli 2005). Man ser en klar økning i antall observasjoner i Norden de siste årene med seks av sju funn gjort etter 1998.

2001 Finnmark: ♂, dok., Kramvik, Vardø, 24.–29.5 (Dick Forsman mfl.) (Ornis norvegica 26: 26)

2004 Finnmark: ♀, dok., Vardøya, Vardø, 19.7–14.8 (Martin Lie Pedersen, Kjetil Bekkeli mfl.) (ON 29: 87)

Summary: As a vagrant to Europe, White-winged Lark Alauda leucoptera is a very rare bird. It has occurred twice in Norway. Both records are from Finnmark and both are from the same municipality in the very eastern part of the county. The first was found by foreign birdwatchers at Kramvik and was seen in the period 24th–29th May 2001. The second at Vardøya stayed for almost a month, from 19th July to 14th August 2004. While the former was seen by only a handful of observers, the latter could be enjoyed by a number of birders throughout its extended stay. An upsurge of records from the Nordic countries is apparent, where all bar one of the seven White-winged Larks have been seen since 1998.

Geir Mobakken

Referanser

Bekkeli, K. 2005. Hvitvingelerke ved Vardø. Feltornitologen årbok 2004: 18–19.

BirdLife Finland. 2015. http://www.birdlife.fi/havainnot/rk/rk-data4.shtml

BirdLife International. 2015. Species factsheet: White-winged Lark Melanocorypha leucoptera. http://www.birdlife.org

Cederroth, C. 2003. Sällsynta fåglar i Sverige 2002 – rapport från SOF:s raritetskommitté. Fågelåret 2002: 126–147.

Dierschke, J., Dierschke, V., Hüppop, K., Hüppop, O. og Jachmann, K. F. 2011. Die vogelwelt der insel Helgoland. OAG Helgoland, Helgoland.

Lindroos, T. og Tenovuo, O. 2000. White-winged Lark – field identification and European distribution. Alula 6: 170–177.

Lines, J. og Moyes, J. A. W. 1996. From the Rarities Committee’s files: White-winged Lark in Norfolk. British Birds 89: 232–234.

Marr, T. og Porter, R. 1995. The White-winged Lark in Britain. British Birds 88: 365–371.

Snow, D. W. og Perrins, C. M. (red.) 1998. The birds of the Western Palearctic. Concise edition, vol. 2, passerines. OUP, Oxford.

Strid, T. og Wærn, M. (red.) 2011. Fågelrapport 2010. Fågelåret 2010: 50–149.

Tallroth, M. 2010. Oh, my GADD! Roadrunner 18 (4): 6–8.

Wizén, O. 2003. Ny art för landet: vitvingad lärka Melanocorypha leucoptera Furilden 7 juli 2002. Fågelåret 2002: 148–149.

Sitronerle Motacilla citreola

Status i Norge: Sjelden, men opptrer årlig og hovedsakelig om høsten.

Antall funn i Norge pr. 2013: 155 (160 ind.).

Status i Europa: Uvanlig forekommende vår og høst; påtruffet i samtlige land i regionen; etablert som hekkefugl i østlige deler av regionen på 1990-tallet.

Global utbredelse

Sitronerle er utbredt som hekkefugl i store deler av det nordlige og sentrale Palearktis, primært den østre delen, til dels også i den orientalske regionen. Den forekommer også hekkende forholdsvis langt inn i den vestre delen av Palearktis, med populasjoner vest til Kolahalvøya og – i et belte lenger sør – Baltikum og Polen. Nord-India samt deler av Sørøst-Asia er det viktigste overvintringsområdet. Sitronerle opptrer med to geografiske underarter. De nordlige områdene er okkupert av nominatunderarten citreola, mens calcarata finnes i et sørligere, mindre område som strekker seg fra Iran til Kina. I løpet av 1990-årene steg antallet isolerte hekkefunn i utkanten av nominatunderartens vestlige utbredelsesområde. Da ble bl.a. de baltiske landene inspisert og områdene fra Latvia til Polen er nå å regne som etablert hekketerritorium (Alström mfl. 2003). På samme tid ble den påvist hekkende i Finland (1991) og Tyskland (1996), mens hekkefunn som har involvert blandingspar med gulerle M. flava eller ukjent erle foreligger fra bl.a. Storbritannia (1976), Sverige (første gang i 1977) og Finland (første gang i 1983) (Snow og Perrins 1998).

Forekomst utenfor ordinært utbredelsesområde

Sett i et europeisk perspektiv, har sitronerla de siste årene vært en av de aller mest ekspansive østlige spurvefuglartene. Den har hatt en klart økende opptreden, først og fremst som en trekkgjest til Nord-Europa om høsten, men også som en genuin grensebryter med en stadig vestlig forskyvelse av hekkeområdet i Russland.

Fra Storbritannia foreligger observasjoner av totalt 303 ind. Det første funnet stammer fra Fair Isle, Shetland i 1954. Majoriteten er fra høsten, og det første vårfunnet kom så seint som i 1990. Arten har vært årlig siden 1966, og 2008 står sammen med 2013 som de mest produktive årene med 21 ind. (Hudson mfl. 2014). Irland har til sammenligning kun 27 funn (Fahy 2012). I Nederland har det vært 41 sitronerler siden 1984 (Haas mfl. 2014). Danmark har færrest observasjoner i Skandinavia med 49 ind. registrert. Den ble første gang påtruffet i 1981. Funnmønsteret i Danmark avviker fra det norske og britiske mønsteret ved at mer enn halvparten av deres funn er fra våren (Ortvad mfl. 2014). Sverige har hele 465 observasjoner av sitronerle. Den høyeste årssummen på 31 ind. er fra 2013. Deres første funn fra 30.9.1972 er fenologisk sammenlignbart med det første norske funnet. Arten har vært årlig siden 1976 (Breife mfl. 2003; Strid og Eriksson 2014). På Island har det vært ti sitronerler. Den ble påvist første gang så tidlig som i 1973, og samtlige funn er fra høsten (IBP 2015). Færøyene hadde sin første observasjon så seint som i 2007, men har nå allerede sju funn (netfugl.dk 2015).

Forekomst i Norge

Den første observasjonen av sitronerle i Norge ble gjort på Presterødkilen, Tønsberg, Vestfold i 1970 da en ungfugl ble funnet i nettene 1.10 (Egil Soglo, Ragnar Syvertsen) (Soglo mfl. 1973). Fram til og med 2013 er det påtruffet i alt 160 ind. fordelt på 36 år (Rapporteringssystem for fugler). I de to første tiårene oppviste den en forholdsvis jevn opptreden uten den store økningen i antall funn. Den store økningen samt regelmessigheten kom i løpet av 1990-årene, en tendens som bare ser ut til å fortsette.

Tidligst er den registrert 22.4 (i 1985) i Meråker, Nord-Trøndelag. I andre enden av skalaen finner man et påfallende seint funn fra Eftang, Larvik, Vestfold 18.12 (i 1983). Sitronerle er registrert på kryss og tvers i landet – fra Sogn og Fjordane til Østfold og fra Finnmark til Vest-Agder, de fleste fra velkjente trekkfugllokaliteter langs kysten. To innlandsfunn foreligger, fra hhv. Møsvannstangen, Vinje, Telemark 25.6.1997 og Øksendalstjønna, Sirdal, Vest-Agder 1.–18.6.2009. Som mest er tre ind. sett samtidig, på Jomfruland, Kragerø, Telemark 21.9.1997.

Det mest produktive året er 2011 da 18 ind. ble notert. Utsira, Rogaland er lokaliteten hvor det har vært flest sitronerler: 25 ind. er påvist der siden 1973.

Ved tre tilfeller har sitronerle hekket i Norge. Første gang dette skjedde var på Røstlandet, Røst, Nordland i 1997 da kombinasjonen var sitronerle hann og gulerle hunn av underarten thunbergi. Andre gang var ved Haugetjern, Farsund, Vest-Agder i 2001 med kombinasjonen sitronerle hunn og ukjent erle. Igjen hekket den på Røst i 2008, da en hann fikk fram to unger med en thunbergi.

Fylker som mangler sitronerle pr. 2013 er Buskerud, Oppland og Oslo.

Summary: In Norway, Citrine Wagtail Motacilla citreola has occurred as a rare but regular vagrant, mostly in autumn, since the first record at Presterødkilen, Tønsberg, Vestfold on 1st October 1970. Earliest and latest dates of arrival are 22nd April and 18th December, respectively. Altogether 160 birds have been recorded. Typically it is found at well-known bird migration localities near the coast, and only two inland records exist. Utsira, Rogaland, with 25 birds, is the favoured location. Citrine Wagtail has been recorded breeding in Norway on three occasions: one hybridisation with Yellow Wagtail M. flava thunbergi in 1997, one breeding with an unknown wagtail species in 2001 and again with thunbergi in 2008.

Geir Mobakken

Referanser

Alström, P., Mild, K. og Zetterström, B. 2003. Pipits & wagtails of Europe, Asia and North America. Helm, London.

Breife, B., Hirschfeld, E., Kjellén, N. og Ullman, M. 2003. Sällsynta fåglar i Sverige. 2. utg. Stockholm.

Fahy, K. 2012. Irish rare bird report 2011. Irish Birds 9: 447–492.

Haas, M., Slaterus, R. og CDNA. 2014. Rare birds in the Netherlands in 2013. Dutch Birding 36: 365–393.

Hudson, N. and the Rarities Committee. 2014. Report on rare birds in Great Britain in 2013. British Birds 107: 579–653.

IBP (Icelandic birding pages, The). 2015. http://www.hi.is/~yannk/status_motcit.html

netfugl.dk. 2015. http://www.netfugl.dk/observations.php?id=wp&species_id=568

Ortvad, T. E., Christiansen, S. S., Klein, S., Kristensen, A. B., Pedersen, K. og Strack, R. 2014. Sjældne fugle i Danmark og Grønland i 2013. Fugleåret 2013: 114–139.

Snow, D. W. og Perrins, C. M. (red.) 1998. The birds of the Western Palearctic. Concise edition, vol. 2, passerines. OUP, Oxford.

Soglo, E., Syvertsen, R. og Michaelsen, J. 1973. Sitronerle, en ny art for Norge. Sterna 12: 317–319.

Strid, T. og Eriksson, A. (red.) 2014. Fågelrapport 2013. Fågelåret 2013: 52–159.