I Sambarbuktens skjærgård finnes det et stort antall små og større øyer, og på mange av disse ligger det små fiskelandsbyer. Befolkningen fisker i de rike fiskebankene i bukten og havet utenfor, og de fleste seiler inn til Rullsambar daglig og selger fangsten sin på brygga. Men det finnes ett unntak.
Inbyggerne i Samazghul setter neten aldri sin fot utenfor hjemøya, og folk fra andre steder kvier seg for å reise dit. Andre fiskere foretrekker ofte å flytte på seg hvis båter fra Samazghul fisker i nærheten, men det skjer ikke så ofte, for Samazghuls fiskere pleier å fiske på steder hvor ingen andre tror det er fisk å få. Landsbyens eneste regelmessige kontakt med omverdenen er handelsbåten fra handelshuset Al Quoma, som bytter fisk og annen fangst mot varer fra fastlandet.
Samazghul ligger på en liten, navnløs øy øst i Sambarbukten. Øya er ca 800m i diameter og har en 150 meter høy ås midt i, dekket av trær og buskas. Her er det bratt, mesteparten av øya er klippe, men det er ett flatt stykke hvor landsbyen Samazghul ligger. Samazghul er knapt en landsby, mer en klynge med falleferdige små trehus som lener seg mot hverandre. På en strand rett foran er det trukket opp slitne fiskebåter, og fiskenett og andre redskaper henger til tørk. En liten brygge stikker ut i sjøen og gjør det mulig for litt større båter å legge til. En eim av salt, råtten tang og dårlig fisk henger over hele øya. Pjuskete høns går mellom husene, og det dyrkes grønnsaker i noen små kjøkkenhager. Ellers er det fiske det går i.
Samazghulene er et underlig folk. De er kortere en andre mennesker, og virker enda mindre på grunn av sin lutryggede gange. De har utstående ører, innsunkne blasse øyne og unormalt bred munn. De er fåmælte og sier aldri noe først, de fleste forsvinner innendørs hvis de dukker opp fremmedfolk. De er ikke utpreget religiøse, men det er to altere i landsbyen, ett for Pelor og ett for havgudinnen Pelagia, som ser ut til å være lite brukt men ikke helt ubrukt, det er spor etter ofringer.