Hannene:
Navn: Ceecii's Macchiato (Mirmulnir)
Vekt: 546 gram
Helse: Har fortsatt utveksten på halen som nå har vært der halve livet. Ikke forandret seg.
Sist rapport nevnte jeg at han hadde luftveissymptomer. Han ble like etter behandlet med antibiotika. Fikk litt lyder som satt igjen i ettertid, men av en eller annen grunn forsvant de igjen, og har siden før sommeren vært så å si ikke-eksisterende.
Kulen veterinær fant i magen hans i begynnelsen av året, hadde ikke forandret seg da han var hos veterinæren i juni. Kjenner den fremdeles ikke selv.
Han har også fått grå stær på et øye, men veterinær kunne ikke se noe som tyder på smerte. Samme øye virket ørlite grann tørrere enn det andre, så han får øyedråper daglig. Ingen porfyrin eller kniping.
Han hadde også en abscess nedentil, men det grodde fint.
Har blitt enda dårligere i bakbeina, og beveger seg veldig sakte rundt, men han kommer fram. Passer på at stigene i buret ikke er for bratte. Men han holder seg så å si bare i underetasjen, og de 3 hyllene der. Har ikke nok stiger til å ha noen i andreetasjen dessverre, og må ha 3 hyller i underetasjen så det ikke blir for bratt for han. Stort sett er han å finne på den hylla der det er en hengekøye som henger lavt. Eller i bunnen der de har pappesker eller papirposer, som alltid har vært noe av det beste han vet. Både for å sove i, eller rive i filler, noe han fortsatt bruker mye tid på. Han pleide sjeldent være i bunnen, men har nesten flyttet inn der etter jeg måtte flytte gravekassa opp (så han ikke faller ned i den og sitter fast), og dermed begynte å ha pappen nede i stedet.
Han er veldig sterk i overkroppen fremdeles. Han drar ikke på bakbeina med mindre det er ulendt terreng, og tar fremdeles ordentlig skritt, men det går ikke veldig fort.
Han er virkelig sprek for alderen. Deltar i IQ leker under utetid, er vill etter snacks og spiser godt. Og han er utrolig renslig, og holder pelsen ren. Nesten ikke hatt noen plugger engang. Kan telle de på en hånd. Har ofte opplevd at gamle rotter lett har begynt å lukte tiss fordi de andre markerer på dem. Men Mille har aldri luktet vondt. Han sliter med å komme over kanten på toalettene nå, men stiller seg pent ved siden av i stedet når han må på do. Den skrua.
Begynte å gå litt ned i vekt, men etter jeg begynte å gi han litt ekstra snacks hver dag har det stabilisert seg. Han gikk glipp av så mye under utetid, så treg som han har blitt.
Som konklusjon er han en veldig gammel mann!
Adferd mot rotter: Veldig glad i flokken sin. Vasker og groomer dem stadig, og ligger ofte sammen med de andre. Luffy dilter fremdeles etter han.
Har ofte følt at eldre rotter har blitt plukket på av de yngre. Mille er jo ingen match for dem lenger, men allikevel synes jeg han har blitt behandlet på en helt annen måte enn mange andre eldre rotter jeg har hatt. Han blir ikke mobbet, men heller tilsynelatende stelt med og passet på av de andre. Han ligger sjeldent alene egentlig. Så fort de ikke vet hvor han er på uteplassen, begynner halve flokken å lete etter han. De erter jo litt i ny og ned, men de sitter også pent og stille og lar Mille groome og vaske dem når han vil det.
Synes egentlig ikke bare det er Mille som holder seg mest i underetasjen nå til dags, men hele flokken. Særlig etter jeg måtte ta ut en del innredning her i sommer når Dumpling slet med foten, og tilsynelatende forverret ting med unødvendig hopping og styring. Så måtte ta ut det meste i overeetasjen et par uker til han kunne gå normalt igjen.
Adferd mot mennesker: Mille er bare så skjønn. Han blir bare herligere og herligere med alderen. Har blitt så knyttet til han på hans gamle dager. Blitt en utrolig kosete gutt som elsker å ligge i armkroken, eller inntil halsen min. Ligger der gjerne i timevis hver kveld. Både for kos, oppi hånda mi, eller bare inntil meg.
Han er så 100 % fortsatt seg selv uansett hvor mye eldre han blir. I skrivende stund roter han rundt i lomma mi, som han så ofte gjør før han legger seg til rette. Han kommer også ofte til meg når han vil ha fred fra de andre virker det som. Nistirrer om en av de andre prøver å nærme seg han i armkroken, og forventer at jeg skal dytte dem vekk for han. Og de er ekstremt sjalu så de gir seg ikke heller. Måtte skjerme han med armen hele 5 ganger mens jeg skrev dette!
Annet: Rutinert fyr. Han skjønner når han skal få kosttilskuddet sitt, og den ekstra snacksen sin. Så jeg skuffer han sårt om jeg ikke holder meg eksakt til rutinene hans!
Så skvetten som han var i oppveksten, er det gøy å se hvor upåvirket og bedagelig han er uansett lyder eller bevegelser nå. Røde øyne var nok et lite handicap for han før. Men nå har han levd lenge nok til å vite at det ikke finnes noe som kan røre han i hans trygge lille hjem. Går ikke an å skremme denne karen! Han bare: pytt! Det går sikkert fint. Uansett hva.
Mirmulnir (C. Macchiato)
Navn:Ceecii's Espresso (AKA Greirat of the Undead Settlement)
Vekt: 516 g
Helse: Har dessverre fått kraftig redusert mobilitet i bakbeina som reduserer mobiliteten hans (jeg jobber med å bygge en rullestol til ham, men den første prototypen fungerte ikke optimalt). Pelsen har også blitt en del tynnere med alderen. Har ellers vært i god form. Hadde nylig en lett forkjølelse som gikk over av seg selv. Sover veldig tungt mye av dagen.
Adferd mot rotter: Har ikke forsøkt introduksjon med andre rotter siden siste rapport. Regner med at han fremdeles er en sinnatagg som liker mennesker best.
Adferd mot mennesker: Har i sine eldre dager blitt minimalt mer skeptisk til nye mennesker, men det betyr bare at han bruker et par sekunder mer før han legger seg ned på fanget deres for å motta kos. Han koser også fremmede litt kortere av gangen enn tidligere. Elsker fremdeles lange kosestunder med matmor og matfar, men vil i motsetning til før gjerne ta seg en lang lur etterpå. Trives veldig godt med å være med i senga og sove inntil beinet mitt under dyna.
Annet: Han går på 4mg metacam daglig. Jeg vurderer hver dag om mobiliteten og helsa er så skrall at det går for mye ut over livskvaliteten hans, men har til nå inntrykk av at han får mye glede ut av dagene. Om rullestolen blir bra vil han ha mye bedre mulighet til å kunne løpe rundt på gulvet. Har fått en katteseng ved siden av PCen hjemme, så han kan få kos og oppmerksomhet når det jobbes. Virker som han trives godt der.
Greirat