2.5 års rapporter

Hunnene:

Navn: Ceecii's Mocca
Brun og hvit
Hos meg heter hun Kiki
Vekt: 521 gram (veide henne 18. februar 2024)
Helse: Jeg oppdaget en kul ved skulderen til Kiki i slutten av desember 2023.

Hos dyrlegen fikk hun fikk hormonchip, som jeg aldri husker hva heter (dette ble gjort hos dyrlegen 4. januar 2024).

Kulen er blitt litt større, men vokser heldigvis sakte. Og er ikke noe Kiki vet at hun har.

Kiki er litt svak i bakbeina, og jeg gir henne litt ekstra katte/babymat hver dag, siden hun ble litt tynn i bakparten i januar 2024, bakparten føltes som skinn og bein, og jeg opplevde Kiki som veldig skjør.

Nå er hun mer robust.

Adferd mot rotter:
Jeg har 4 jenterotter:
Kiki, Nisha, Teddy og Sabina. 

Kaffekull-søster Kenzo døde 25. januar 2024. Ikke glem oss, Kenzo!

Det er tydelig at Kiki har en bestevenn, og det er Sabina fra Nattehimmel-kullet.

De sover sammen, og Kiki deler med glede jordbærhuset sitt med Sabina, og de andre søsknene (Nisha og Teddy - Teddy er også fra Nattehimmel-kullet). Jordbærhuset var en januargave fra meg til rottene.

Kiki er som sagt litt svak i bakbeina, så jeg har innredet buret slik at det passer en pensjonist og ungdommer (de andre jentene).

Kiki er glad i å sove i hjørne-hengekøyer, som man kan sove inni, ikke bare oppå. Jeg lager disse selv. Så vi har mange av dem.

Etter at jeg begynte å gi henne litt ekstra katte/babymat, har hun begynt å stå i burdøra, til de to samme tidspunktene, og sier til meg: 

Øy, damen! Gi meg mat!

Hun spiser selvfølgelig den vanlige rottematen også, men jeg liker å vite at hun får i seg litt ekstra energi, for det krever sitt å være pensjonist!

Hun er bare en så snill og glad rotte. 

Kiki har fortsatt ikke noe særlig tid til kos, annet enn når hun sitter eller sover i jordbærhuset sitt, da stjeler jeg til meg mange stunder med rottekos!

Adferd mot mennesker:
Veldig nysgjerrig på nye ansikter. Og veldig glad i rotte-bestemor Nina.

Annet:
Kiki har alltid hatt et godt sovehjerte. Noe hun IKKE har fra meg, som knapt sover.

En dag det var boring i blokka, og alle de andre jentene (Nisha, Teddy og Sabina) skvatt høyt, og var engstelige så lenge boringen fortsatte, sov Kiki gjennom alt sammen!

Kiki: Jeg slapper av uansett, jeg ...

Hannene:

Navn: Ceecii's Cappuccino (Remy)
Vekt: 650 g
Helse: Enda veldig frisk for alderen, men har blitt noe svakere i bakparten og mistet en del muskelmasse. Jeg leverte en urinprøve hos veterinær i november, og da hadde han en høyere mengde proteiner i urinen. Han ble derfor oppstartet på Pronefra nyretilskudd, og dette har han gått på siden. Han elsker nyretilskuddet sitt, og tar det gledelig i mot fra sprøyta hver kveld. Han hadde også en cyste på framlabben en periode, men jeg tømte og skylte denne selv da den ikke var særlig stor, og den forsvant deretter.

Adferd mot rotter: Bryr seg mye mindre om å si i fra, og er blitt mer push-over enn han var tidligere. Er fremdeles en tilbaketrukken type, og liker godt å sove alene. Han går bedre overens med de to andre guttene nå som han er blitt roligere, og prøver seg ikke på noe ypping lenger.

Adferd mot mennesker: Han er blitt mer kontaktsøkende mot meg nå på sine eldre dager, og kan ligge lenge og motta kos. Spesielt på toppen av hodet elsker han å bli klødd, da flater han ut som en pannekake og logrer fornøyd med halen.

Annet: skjønneste vakre gutten min, jeg er så utrolig takknemlig for at han enda er her og er i god helse! 

Navn: Ceecii's Macchiato (Mirmulnir)
Vekt: 656 gram
Helse: Har fortsatt den utveksten på halen som har vært der i nesten et år. Den har ikke forandret seg mye, vokst litt, men ytterst lite, over så lang tid. Hatt litt skrubbsår på den fra tid til annen, men har gått vekk av seg selv som regel. Først nå i februar når han fikk et nytt skrubbsår bestemte han seg for å fjerne halve utveksten selv. Det har dog grodd fint. Han har også utviklet luftveissymptomer, men veterinær synes de er for milde til å behandles. Små surkler fra tid til annen, men fin mesteparten av tiden. Hostet litt ved to anledninger, men ellers ikke ille. Da han var hos veterinær for dette, 19.02, ble det tilfeldigvis oppdaget en kul i buken hans også. Hun kunne ikke si med sikkerhet akkurat hvor den satt, magesekk, lunger eller hva, men vi skal følge med. Men den er vanskelig å kjenne, og synes ikke på utsiden. Han viser ingen tegn på ubehag foreløpig i det minste. Fortsatt i skamløs god form, ikke gått ned i vekt. Ligger alltid rundt 660 gram, mer eller mindre. Har hatt 1 plugg en eneste gang. Ellers fikser han det selv og er veldig flink til å vaske seg. Har også en bitteliten kviseliknende sak på ryggen som han ikke viser interesse for. Han er ellers sprek. Ikke like sterk i beina som før, men sjokkerer meg stadig med hva han får til. Er ikke alltid han bruker stigene i buret, og klatrer heller på ting. Kan til nøds klatre opp gitteret også om han virkelig vil. Får nyretilskudd pga protein i urinen også, men det er snakk om relativt lite protein foreløpig. Ikke like aktiv som før åpenbart, men han er veldig opptatt av å rive papir i filler, og kan holde på med dette i timevis. Så han er ikke bare lat heller!

Adferd mot rotter: Han har blitt veldig nøytral i flokken med alderen. Men han er ikke helt som andre oldiser jeg har hatt på denne alderen. Mer trøkk i han. Sier ifra om han vil, og kan fortsatt være streng, til og med skremme bort plageånden fra tid til annen. Men ikke alltid han gidder lenger. Andre jeg har hatt på denne alderen har fort begynt å lukte ekstra tiss fordi de andre markerer på dem hele tiden. Men Mille lukter aldri vondt, og er veldig påpasselig med å holde seg ren. Han har fått et sterkt bånd til sin nevø Luffy, til min overraskelse. Luffy har synes å vært den han har likt minst i flokken frem til de siste par månedene. Nå ligger de nesten alltid og sover sammen, og Luffy klenger veldig på han. Samtidig ypper han veldig på Mille. De minner om et gammelt ektepar. De er nok ganske like av seg, på mange måter. Men også veldig forskjellige! Tror det er Luffy som er mest glad i Mille og ikke omvendt hahah!

Adferd mot mennesker: Mille har blitt veldig kosete siden Pooka gikk bort. Minst like mye som broren var. Ligger i armkroken min lenge av gangen. Liker å sitte med hodet inni lomma mi. Blir veldig frustrert om noen av de andre rottene kommer bort og forstyrrer armkrok kosen hans. Når han er søvnig kan jeg også løfte han opp og legge han inntil halsen min, og da blir han liggende å kose og gnisse tenner, og sovner gjerne der. Han har kanskje vært relativt selvstendig mesteparten av livet sitt, men nå er han utrolig kontaktsøkende. Kan til og med sprette litt lekent, om jeg kiler han litt med fingrene. Har blitt veldig knyttet til den gamle karen.

Navn:Ceecii's Espresso (AKA Greirat of the Undead Settlement)
Vekt: 541 g
Helse: Fortsatt relativt frisk og rask på sine gamle dager. Bakbeina hans har begynt å miste litt styrke, hvilket betyr mindre spretting enn før, men han glimter fortsatt til når han kløs på rumpa. Han har gått litt ned i vekt det siste halvåret, men det har skjedd gradvis i takt med muskelsvinnet og har dermed ikke vært en kilde til bekymring. 

Han har enda ikke hatt behov for en eneste antibiotikabehandling!

Adferd mot rotter: Sinnatagg. Til tross for at han har blitt eldre og svakere banker han opp andre rotter om han får sjansen. Vi har dessverre gitt opp å få han til å bli venn med andre firbeinte etter at broren døde. Han var kjempesnill mot broren sin mens han levde, men har vist seg å være lite fan av andre. Han får, dog, desto mer menneskekos.

Adferd mot mennesker: Sjarmerer fortsatt alle gjestene våre, og har blitt den klare yndlingen til tanta si. Han løper fortsatt til burdøra hver gang vi går inn på rotterommet/snakker til han. Ligger lengre stille og får kos i sine eldre dager da oppdagelseslysten ikke er like sterk som før. Dette settes det stor pris på av matmor og matfar.

Annet: Går under kallenavnet “brun og blid”, som oppsummerer godgutten vår godt! Vi er så takknemlige for hver dag vi får med han.