Publiseringsdato: Nov 13, 2017 5:31:25 PM
Forsetter der jeg slapp i går (se nedenfor), men i en helt annen sjanger. Her en blanding av egne sfæriske bilder og bilder rippet fra Google Streetview. Ideen er at en på denne måten skal kunne ta studentene til interessante steder, andre steder i verden, og snakke om arkitektur – uten å reise noen steder.
Gjorde litt forsøk på å justere lydbildet i FinalCut, men det er ikke all verden å hente med såvidt enkle spor. Burde i tilfelle hatt flere, mer distinkte og isolerte lyder.
Et lite mentalt notat: for lydlegging har jeg så langt benyttet Audacity og lydmanipulasjonen som er tilgjengelig i FinalCut. Audacity er et supert program, men det virker ikke som det støtter ambisonisk lyd. I alle fall ikke på en enkel måte. Skal en jobbe med ambisonisk lyd, som er neste steg, ser Reaper og SuperCollider ut til å være noen av alternativene. Begge disse ser ut til å kunne benyttes sammen med Ambisonic Toolkit. Så er det selvølgelig Facebooks Spatial Workstation. Ønsker å holde meg til fritt tilgjengelige løsninger, samtidig som jeg er ute etter å gjøre ting på enklest mulig måte, så valget er ikke helt åpenbart.
En liten sfærisk fiksjonsfilm, basert på et stillbilde. Tanken er å se i hvilken grad en klarer å skape nye, noe mer kunstneriske uttrykk med enkle løsninger. Det ble kanskje litt dystopisk dette, men det er ofte den enkleste sjangeren å operere i:
Uansett et ganske spennende format å jobbe i, der tiden styres av lydsiden, mens brukeren selv blir ansvarlig for å endre utsnittet.
Her er utgangspunktet er ett enkelt, sfærisk bilde. Dette er så redigert i ulike versjoner og satt sammen med et lydstrekk, bestående av monolog, miljølyder og effektlyder. Egentlig er det lyden som er hovedsaken her, og neste skritt blir å teste ambisonisk lyd, slik at oppmerksomheten kan styres auditivt gjennom å plassere lydene i 3D-rommet.