Leppefisk er varmekjære arter som lever på Skagerak-kysten og på Vestlandet. De er stasjonære og knyttet til kysten. Fiskene lever i tang og tareskog. Noen arter bygger reir der eggene blir lagt. Noen skifter også kjønn og forandrer utseende. De er først hunner og blir hanner når de er gamle (f.eks rødnebb og blåstål)
I norske farvann finner vi flg. arter: Bergnebb, Berggylt, Blåstål og rødnebb & Grønngylt og grasgylt
Leppefiskene spiser krepsdyr, kråkeboller, muslinger og snegler. Bergnebb, grønngylt og berggylt hjelper andre arter ved å fjerne parasitter og er mye brukt i oppdrettsnæringen for å fjerne lakselus. Leppefisk er også viktig byttedyr for torskefisk.
Leppefisket er meget lønnsomt og det er usikkert hvor mye bestanden tåler. Fisket er regulert ved flere tiltak. På Sørlandet åpner fisket 6. juli
Gjeldende minstemål pr 2016: Grønngylt 12cm - Berggylt 14 cm - Annen leppefisk 11 cm
Fritidsfiskere kan fiske med inntil 20 teiner eller ruser
Fritidsfiskere kan omsette for inntil 50.000 kroner
Mer info på Fiskeridirektoratets sider
Økosystemet trues når noen arter beskattes hardt. I tillegg har vi lite kunnskap om virkningene av å flytte stasjonære arter til nye leveområder. Leppefisk er enkel å fiske og enkel å merke. Den egner seg derfor til å introdusere elevene for hvordan forskere arbeider. Det kan gi større forståelse for hvorfor reguleringer i fiske er nødvendige. Samfundets skole og Havforskningsinstituttet i Flødevigen har som en del av Lektor2 prosjektet inngått samarbeid om leppefiskprosjektet. I forbindelse med leirskole ved kysten – som elevene i 9. klasse har hvert år – fisker de leppefisk, merker fiskene og måler gjenfangst. Metoden gir en antydning om bestandens størrelse og sammensetning.