Årsplanen for Nidarvoll og Sunnland barnehager skal presentere mål og innhold for det pedagogiske arbeidet inneværende barnehageår. Det skrives både en generell og en spesifikk del.

Samarbeidsutvalget vedtar årsplanen. Foreldre og ansatte har mulighet til å påvirke innholdet i årsplanen gjennom sine representantene og innspill forøvrig i planprosessen.

Årsplanen er overordnet for alt pedagogisk arbeid på enheten, og fokuserer på hva som er spesielt viktig for oss som enhet.

Planen er så generell at det skal være rom for å tilpasse arbeidet i.f.t. endringer i barnegruppene, som ofte skjer i august hvert år. Velkomstbrev til foreldre, periodeplaner og andre dokumenter, ivaretar mer spesifikke pedagogiske valg som gjøres på enkelte avdelinger og baser på begge barnehagene våre.

Årsplanen bygger på:

• Lov om barnehager

• Rammeplan for barnehagene

• Kommunens budsjetter og overordnede planer

• Oppvekststrategi for Trondheim kommune (SteinSaksPapir)

• Enhetsavtale 2019-2022

• Visjon for barnehagen (se nedenfor)

Enhetsavtalen beskriver overordnede mål for oppvekstområdet i Trondheim kommune, og tiltak vi skal gjennomføre for å oppnå disse.

Årsplanen gir rammer for at Nidarvoll og Sunnland barnehager skal være en lærende organisasjon, der vi er i utvikling, og hele tiden tilpasser driften av barnehagen til barnas, foreldrenes og samfunnets behov.

Trondheim, 05. mai 2021

Jan Roger Aukan

enhetsleder

Før sommeren har vi et informasjonsmøte for nye foreldre. I oppstartsfasen har vi også individuelle samtaler, der foreldrene gir oss nødvendig informasjon om sitt barn, slik at vi skal være best mulig i stand til å imøtekomme det enkelte barns ulike behov. Vi har felles rutiner på maler for samtaleskjema og dokumentasjon i etterkant.

Informasjon og medvirkning

Viktigst av alt er den daglige dialogen som foreldre og personale kan ha når de følger barna om morgenen og når de hentes på ettermiddagen. En åpen og direkte dialog er viktig for å bygge et godt samarbeid.

Noen foreldre vil nok oppleve at vi i en travel hverdag ikke alltid har like god tid til å snakke med den enkelte, men vi prøver å informere om ulike gjøremål også gjennom månedsplaner, månedsbrev og oppslag i garderoben. Avdelingene henger også i enkelte tilfeller opp bilder fra dagens store og små hendelser.

Foreldrene har mulighet til å komme med innspill og synspunkter som kan føre til endring av planer, rutiner eller praksis. Spesifikt er dette i daglig samarbeid, foreldresamtaler, foreldremøter/foreldreråd og representasjon i samarbeidsutvalg.

Annethvert år gjennomføres også foreldreundersøkelse som følges opp spesielt.

Samarbeidsutvalg

Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av fire foreldre og fire ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Leder for samarbeidsutvalgene er offisiell kontaktperson, men saker kan også fremmes gjennom de andre representantene. Fullstendig medlemsliste, referater og møtedatoer publiseres fortløpende på nettsiden vår. Les mer om samarbeidsutvalget.

Brukerråd godkjenner barnehagens årsplaner og får informasjon rundt viktige forhold ved barnehagedriften.

Foreldrenes arbeidsutvalg, FAU.

Foreldreråd velger to representanter fra hver avdeling inn barnehagevise foreldreutvalg (FAU). De er viktige samarbeidspartnere til barnehagen. De tar initiativ til ulike sosiale aktiviteter for foreldre, barn og personale, og bidrar inn mot f. eks. sommerfest og dugnader. Dette kan variere litt fra år til år, og fra barnehage til barnehage. De har gjennom mange år bidratt til mange positive fellestiltak på barnehagene, og fremskaffet penger som siden har kommet barnegruppen til gode, f.eks. til turer og fellesutstyr.

Avdelinger har også fra tid til annen uformelle sammenkomster for foreldre. Der har foreldre også mulighet til å knytte nærmere bekjentskap med andre foreldre.

Informasjon fra den enkelte avdeling / base sendes ut elektronisk i «Meldeboka». Dersom noen føler at de har behov for å få informasjon i papirform, er dette ennå mulig etter avtale.

Mer generell info til foreldre kan leses på barnehagens nettsider: https://www.trondheim.kommune.no/nidarvoll-sunnland-bhgr/

Vi jobber for at det enkelte barns ulike overganger skal bli så god og trygg som mulig. Overganger er sårbare faser, samtidig som de gir mange nye muligheter.

Når barn starter i barnehagen

• Epost med informasjon om praktiske opplysninger og tilvenningsrutiner sendes foreldre etter at hovedopptak er ferdigsstilt (april/mai)

• Pedagog ringer så foreldre for første dialog og avklaringer

• I juni avholdes første foreldremøte for dialog og omvisning

• Selve oppstarten:

  • • Kontaktperson tar imot barnet og foreldre første dag, og jobben med å bygge tillit og trivsel starter.

    • Det tar ulik tid for barn å knytte seg til og føle trygghet overfor ukjente voksne, barn, lokaliteter og rutiner.

    • Personalet skal gradvis etablere rolle som trygg base for barnet når det er i barnehagen. Lek og utforsking sammen med andre barn og voksne er viktig .

    • Vi forventer at foreldre setter av minst 3 dager for gradvis tilvenning til barnehagen, og at man deretter i dialog med personalet må vurdere det enkelte barns reaksjoner. For flere barn er det viktig å bruke lengre tid.

    • Vi anbefaler å la barnet ha korte dager den første tiden, spesielt på småbarnsavdelingene med de yngste barna.

    • Oppstartssamtaler med foreldre gjennomføres i løpet av de første 14 dager

Fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling

Beslutningsgrunnlaget for hvilken storbarnsgruppe barna skal starte på, legges i dialog mellom avdelingsleder og involverte ped.ledere. Her tas det så langt det lar seg gjøre hensyn til gruppesammensetning i.f.t. alder, kjønn, venner og lignende. Foreldre kan ved behov komme med konkrete ønsker, og vi forsøker å etterleve disse.

Etter beslutning om gruppesammensetning gjennomføres det ulike ”bli-kjent”-tiltak, som skal bidra til at barna opplever den nye settingen som gjenkjennbar og trygg ved oppstarten av nytt barnehageår. Det arrangeres samtaler mellom pedagogisk leder på ”avgivende” og ”mottagende” gruppe for nødvendig informasjonsutveksling. Det føres referat med viktige punkter fra samtalene. Foreldre kan be om å delta på denne samtalen.

På storbarnsgrupper er det mange flere barn og voksne å forholde seg til, samt at det er lokaler og materiell som er annerledes. For de som fyller tre år, vil det ofte i starten på høsten være behov for strammere organisering i smågrupper i deler av dagen for å bygge trygghet.

Fra barnehage til skole / SFO

Enheten følger Trondheim kommunes plan for overgang til skole og SFO.

Fem-åringene på Nidarvoll og fem-åringene på Sunnland har egne førskolegrupper siste året før skolestart. De møtes ukentlig til ulike aktiviteter fra september frem til skolestart. De veksler mellom å ha skrivedans og å dra på tur i månedsbolker.

Skrivedans er et forberedende opplegg for skriveopplæring i skolen.

Dette opplegget har vi gjennomført i flere år, og det fungerer veldig bra. Da får barna bli kjent med flere som skal begynne på samme skole.

De fleste barna hos oss starter på Nidarvoll skole. Det er også den skolen vi har tettest samarbeid med. Barna blir i løpet av barnehagetida kjent med skolen gjennom at vi noen ganger får benytte både sløydsal, gymsal og at vi har benyttet uteområdet der til tur.

Våren det året barna skal begynne på skolen, har vi et møte med Nidarvoll skole, der vi utveksler informasjon om enkeltbarn, dersom foreldrene synes det er greit. For barn som trenger spesiell tilrettelegging av tilbudet i skolen, har vi kontakt 1 år i forveien.

De andre skolene som tar imot barn fra oss, følger samme plan overordnede plan for overgangen, slik at vi sikrer en god overgang for alle barn.

Avslutning for begge førskolegruppene våre pleier å være overnattingstur til Bakksetra andre uka i juni for de som vil.

Det har vært vellykkede turer som vi også håper å få til i år!

Barne- og familietjenesten er en av våre gode hjelpere, og sitter med høy kompetanse på ulike relevante områder rundt barn. Samarbeidet tar utgangspunkt i åpen og tett dialog med foreldre.

Samarbeidet består bl.a. av:

• Besøk av "tett på" - observasjonsteam på lavterskelnivå

• "Åpen dør" - samarbeid med logoped i bydelen

• Deltagelse i ”fagteam”, en møtearena der vi kan løfte frem saker til veiledning på lavterskelnivå (helst navngitt etter avtale med foreldre, men noen ganger anonymt)

• Samtaler med helsesøster

• Tilmelding av saker til BFT for observasjon og veiledning av foreldre og barnehageansatte, samt sakkyndige vurderinger, som grunnlag for anbefaling av tiltak for enkeltbarns beste. Sakkyndige vurderinger gir grunnlag for søknader om ekstra ressurser for å kunne gi tilstrekkelig og tilpasset hjelp til den enkelte

• Felles ledermøter for barnehager, BFT og skoler i Lerkendal bydel

• Andre uformelle sammenhenger

Foreldre kan også be om bistand / veiledning rundt foreldrerollen og egne barn til BFT, og da helst gjennom helsesøster, eller direkte til BFT, forvaltning.

Ved bekymring rundt enkeltbarn, har vi plikt til å melde fra om dette til barnevernet (BFT, forvaltning). Bekymringsmeldinger sendes ikke fra enheten uten at foreldre informeres om dette. Eneste unntak fra dette er ved mistanke om vold, eller seksuelle overgrep.

PEDAGOGISK PLANARBEID

Pedagogisk planarbeid gjøres fortrinnsvis i møtepunktene som er satt i enhetens årshjul for møter.

Enhetsleder er ansvarlig for overordnede planer, mens barnehagelærer / pedagogisk leder er ansvarlig for at det legges detaljerte periodeplaner på hver gruppe.

Pedagogene har i tillegg et årshjul med definerte oppgaver de skal gjøre, tema de skal reflektere om med personalet, og tema som skal løftes inn i barnegruppen.

VURDERINGSARBEID

Vurdering av virksomheten skjer både systematisk i planleggingsdager, personalmøter og andre interne møter, men også løpende der og da.

Hverdagsliv og prosjektarbeid i barnegruppene skal dokumenteres og vurderes. Målet med dette er:

• Evaluering og vurdering av måloppnåelse i årsplan, enhetsavtale og rammeplan

• Heve bevisstheten ytterligere på voksenrollen og barns utbytte av aktivitetene / prosjektene, for deretter å forbedre praksis der det er ønskelig

• Synliggjøring av arbeidet for oss selv, barna, foreldrene og andre

Månedsbrevene fra avdelingene / basene blir viktig også i denne sammenheng. Månedsbrevene har samme mål som over, og er et viktig redskap for evaluering og synliggjøring.

Vi er opptatt av at barn skal kunne ha medvirkning på sin egen hverdag. Gjennom samtaler, det å lytte til barna, gjennom observasjoner og fysisk tilrettelegging av miljøet, prøver vi å fange barneperspektivet og få tak på barnas synspunkter, slik at det vi gjør er i tråd med deres ønsker og behov. Det skal gjennomføres “barnesamtaler” (trivselssamtaler) med alle fire- og femåringer i løpet av året.

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON

Vi er opptatt av å dokumentere det barn og voksne gjør i løpet av dagen. I denne forbindelse tas det mange bilder, og vi skriver også ned hva ungene sier eller hva de har gjort, det er også blitt laget både film og cd-er. Barns egen dokumentasjon gjennom ulike uttrykk – bilde- leire- o.l. er minst like viktig. Ved å bruke denne dokumentasjonen som grunnlag for refleksjon og diskusjon, kan vi bli bedre i stand til å inspirere barna videre i sin utforskning av omgivelsene og til å lære seg mer. Pedagogisk dokumentasjon blir det når vi kan synliggjøre barns læreprosesser overfor foreldre, barna selv og for personalet. Dette skal så igjen gi grunnlag for ny refleksjon og videre utvikling.