Årsplan - Nidarvoll og Sunnland barnehager

Årsplan

Nidarvoll og Sunnland barnehager

Om årsplanen

Visjonen vår

Planlegging og vurderingsarbeid

Barnehagens fagområder og progresjon

Årshjul for tema og fokusområder

Tradisjoner

Om årsplanen

Årsplanen for Nidarvoll og Sunnland barnehager skal presentere mål og innhold for det pedagogiske arbeidet for perioden.

Samarbeidsutvalget vedtar årsplanen. Foreldre og ansatte har mulighet til å påvirke innholdet i årsplanen gjennom sine representantene og innspill forøvrig i planprosessen.

Årsplanen er overordnet for alt pedagogisk arbeid på enheten, og fokuserer på hva som er spesielt viktig for oss som enhet.

Planen er så generell at det skal være rom for å tilpasse arbeidet i.f.t. endringer i barnegruppene, som ofte skjer i august hvert år. Velkomstbrev til foreldre, periodeplaner og andre dokumenter, ivaretar mer spesifikke pedagogiske valg som gjøres på enkelte avdelinger og baser på begge barnehagene våre.

Årsplanen bygger på:

Lov om barnehager
Rammeplan for barnehagene
Kommunens budsjetter og overordnede planer
Stein, saks, papir - temaplan for sterke barne- og ungdomsfelleskap
Enhetens årsoppdrag (under utarbeidelse)
Visjon for barnehagen (se nedenfor)

Årsoppdraget beskriver overordnede mål for oppvekstområdet i Trondheim kommune, og tiltak vi skal gjennomføre for å oppnå disse.

Årsplanen gir rammer for at Nidarvoll og Sunnland barnehager skal være en lærende organisasjon, der vi er i utvikling, og hele tiden tilpasser driften av barnehagen til barnas, foreldrenes og samfunnets behov.

Trondheim, 13. mai 2025

Jan Roger Aukan

enhetsleder

Denne versjonen av årsplanen ble vedtatt i samarbeidsutvalgsmøte 5. juni 2025 for perioden 01.08.2025 til 31.07.2027.

Visjonen vår

Hele enheten er samlet om visjonen ”Sammen – på jakt etter magiske øyeblikk!”. Dette er siktestjernen vår i alt arbeidet vi gjør. Noen stikkord er:

samarbeid og medvirkning
fokus, interesse, engasjement og kompetanse
små og store øyeblikk

Les mer om visjonen vår

”Sammen” – samarbeid og medvirkning

”Sammen” er et sentralt ord i visjonen vår! Vi vet at dersom vi jobber godt sammen, kommer vi lengst! Da oppnår vi flest "magiske øyeblikk". Vi skal sammen med barna, medarbeidere, foreldrene og andre samarbeidspartnere, jobbe på en slik måte at vi oppnår så mange ”magiske øyeblikk” som mulig. Medvirkning er en sentral faktor i dette: Barn, foreldre, og alle i personalet skal få påvirke på en slik måte at det blir motiverende og meningsfullt for hver enkelt!

”På jakt” – fokus, interesse, engasjement og kompetanse

Det at vi skal være ”på jakt”, sier noe om holdningen vi skal ha i arbeidet. Vi skal aktivt prøve å oppnå disse magiske øyeblikkene i alt vi driver med. For oss holder det ikke bare å være til stede på jobb. Hver enkelt skal ha fokus i arbeidet, og sammen med de andre legge til rette for de gode opplevelsene hver dag. For å klare dette må vi ha folk som er genuint interesserte i barn, og virkelig vil noe med jobben i barnehagen.

Å bli en god ”jeger” forutsetter også kompetanse. En god ”jeger” vet hva han vil oppnå, vet hvordan en mest virkningsfullt skal opptre, og griper øyeblikket når sjansen er der.

Mange slike ”magiske øyeblikk” skjer blant barna hver dag i leken, rundt matbordet, ute o.s.v. Det handler altså om å være oppmerksom, og gi disse oppmerksomhet. Det vi setter fokus på, får vi mer av!

”Magiske øyeblikk” er målet

For oss kan ”magiske øyeblikk” være så mye. Det kan være de små øyeblikkene i hverdagen, eller større felles opplevelser. Kjennetegn på disse ”øyeblikkene” kan være:

Blikk, smil, latter, humor og glede
Følelser av fellesskap – tilhørighet - vennskap – tillit
Hjelpsomhet og omtanke
Ny mestring og oppdagelser – ”det går opp et lys” - forståelse
Utforsking og læring
Opplevelser: Gode - nye - varierte

Listen kunne vært lang, men dette er noen av de viktigste kjennetegnene på de ”magiske øyeblikkene” vi jakter på! Hverdagsrutinene og leken er viktig for oss, og her finnes det uendelig mange muligheter til å legge til rette for dette. Samtidig legger vi vekt på å legge til rette for varierte opplevelser i og utenfor barnehagen.

Våre grunntanker

På Nidarvoll og Sunnland barnehager arbeider vi ut ifra en holdning om

en tro på menneskets iboende muligheter
en dyp respekt for barnet
en overbevisning om at alle barn er født kompetente, med en sterk drivkraft til å utforske verden rundt seg.

Grunntankene for vår pedagogiske virksomhet er sammenfattet i nøkkelordene omsorg, trygghet, lek og medvirkning.

Omsorg

Omsorg er en av våre primæroppgaver. Det handler om å møte alle barn med et åpent blikk, varme, interesse, og sensitivitet for barnets behov. Relasjoner mellom barna og personalet skal preges av tillit og en trygg tilknytning. Vi skal legge til rette for et miljø preget av omtanke for hverandre, og hvor barnas egne omsorgshandlinger anerkjennes. Hverdagen i barnehagen skal preges av forutsigbarhet, glede, humor og en positiv atmosfære, som igjen vil danne et grunnlag for trygghet.

Trygghet

Trygghet er en forutsetning for trivsel, tilhørighet og gode sosiale relasjoner. Dette er et viktig utgangspunkt for at barn kan lære, utvikle seg og finne glede i barnehagehverdagen.

Personalets rolle som "trygg base" for barna er essensiell for å støtte barns utforskning og hjelpe dem å regulere følelsene sine. Barnehagene i Trondheim kommune benytter "trygghetssirkelen" som en viktig del av sine arbeidsverktøy. Enheten har også en egen handlingsplan for å sikre at barn har et trygt og godt barnehagemiljø, dersom vi observerer eller får tilbakemelding om at noe ikke er som det skal være.

Trygghetssirkelen

Se og les mer om tilknytning og trygghetssirkelen på f.eks. Norsk psykolog forenings sin nettside

Lek

Barnehagen skal være en arena for lek, læring og danning. De lærer mye om seg selv, andre og verden for øvrig gjennom leken. Barn er født med en trang til å utforske verden og omgivelsene rundt seg. Barna bruker leken til å bearbeide inntrykk og uttrykke fantasi og følelser. De utvikler vennskap og oppøver sosiale- og språklige ferdigheter. Leken har en egenverdi og er sentral i barnas hverdag, den frie leken må derfor gis rom for i dagsrytme, og gjennom gode møteplasser. Personalet stimulerer til lek gjennom å tilrettelegge det fysiske miljøet og bidra inn i leken med aktivt engasjement. Gjennom observasjon, støtte og veiledning kan vi fremme et inkluderende fellesskap der alle barn kan delta og oppleve glede.

Personalet skal

være bevisst på og vurdere egen rolle i deltakelse i barnas lek.
veilede barna i lek for å bidra til positivt samspill og forebygge uheldige samspillsmønstre.
bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer.

Medvirkning

Demokrati er en viktig grunnstein i vårt samfunn. Barn skal få medvirke i sin egen hverdag. Barnehagen skal være en god arena for å ytre seg, bli hørt og delta i å fremme et inkluderende fellesskap. Gjennom å arbeide prosjektbasert med utgangspunkt i barnas interesser og forutsetninger, kommer barns stemme til uttrykk.

Personalet skal gi rom for barns undring, og støtte deres utforskende og skapende prosesser.

De skal opptre som trygge voksne som setter grenser, og samtidig er anerkjennende og ser det enkelte barnet- og gruppens behov. Barn er ulike og vi ønsker å legge til rette for et mangfold av uttrykksformer. Barns uttrykk involverer alle sansene og anvender mange ulike språk; tale-, tegn-, skrift-, bilde-, og kroppsspråk, bevegelse, musikk, drama og matematikk. Personalets gode blikk og hørestyrke blir derfor viktig for å gi rom for barns medvirkning.

Viktige satsinger

Gjennom årene har vi funnet frem til noen satsinger som er spesielt viktige for oss, og samsvarer med grunntankene for vår pedagogikk presentert over. Disse fire områdene er presentert i punktene under.

Les om vårt miljøarbeid og "grønt flagg"

Å øke bevisstheten på hvordan vi best tar vare på jorda vi bor på, samt menneskene rundt oss, er en oppgave vi prioriterer høyt ved enheten. Barnehagene våre vektlegger dette noe ulikt bl.a. ut fra forutsetningene på uteområdene og tradisjoner. Å bruke naturen og nærområdene våre, mener vi er viktig for at barna skal bli glade i, og ta vare på naturen. Utelivet må selvfølgelig tilpasses barnegruppen ut fra deres forutsetninger.

Begge barnehagene våre har ”grønt flagg”-sertifisering gjennom organisasjonen Grønn Barneby. Dette forplikter oss på målrettet jobbing med miljøtiltak. For å få beholde flagget, må vi hvert år dokumentere miljømessige tiltak vi vil jobbe med. Barnehagene har hatt ulike tiltak som følges opp videre.

Egen plan skrives i.f.t. ”Grønt flagg” hvert år i den enkelte barnehage, i tillegg til at arbeidet beskrives mer konkret månedsplaner og månedsbrev.

Eksempler er dyrehold (fjøs med høns på Nidarvoll bhg), dyrking i drivhus, kildesortering, strømsparing, grønnsakshage, kosthold, men også miljømessige tiltak som går mer på det ”sosiale” som «Barn hjelper barn».

Vi dyrker

Vi høster poteter

Vi steller med hønene våre

Vanning og stell

Les om "Barn og rom"

Rommet blir den tredje pedagog, når de er innredet og utstyrt på en slik måte at de hjelper oss til å nå målene for virksomheten.

Barna skal møte et rikt allsidig miljø, med inspirasjon til lek, utforsking, og møteplasser for barn. Barna skal trekkes mot lekeplassene.

Atmosfæren i rommene skal oppleves god, og møteplassene skal være tilrettelagt for ”magiske øyeblikk” gjennom samarbeid, lure blikk, humor, læring osv.

For å klare dette skal vi ha møteplasser:

som er tydelige på hva de tilbyr
tilpasset med tilgjengelig relevant utstyr og materialer
med plass til flere barn, og gjerne med plass rundt aktiviteten
som er skjermet, og dermed gir mulighet for mest mulig konsentrert lek
med voksne tilgjengelig for støtte og inspirasjon
med variert materiale og utstyr på de ulike møteplasser
utstyr og leker byttes ut fra tid til annen for å gi variasjon

Klarer vi dette er det store muligheter for at barna selv lærer mye gjennom sin lek og skapende arbeid. De voksne skal selvfølgelig være nær og støttende i barnas læreprosesser.

Enheten deltar i utviklingsprosjektet ”Barn og rom”, som er en del av Trondheim kommunes kvalitetsprogram.

Varierte lekemiljø

Areaner for å leke

Ulike møteplasser ute

Pinneparken på Sunnland bhg

Les om "La mæ få klar det sjøl"

Barna skal gis mulighet til å mestre mest mulig selv, noe som henger nøye sammen med barns medvirkning. Vi har over flere år fokusert spesielt på dette gjennom ”La mæ få klar det sjøl!” (”Ergonomi og pedagogikk - hånd i hånd!”). Vi tror at barn kan mye, og vi lar de få anledning til å prøve selv. Se presentasjonsvideo.

I hverdagssituasjoner jobber vi derfor med å fremme barns mestring og selvstendighet. Mange voksne har behov for å styre «hjelperefleksen» og gi plass til barnas initiativ. Gevinsten er også bedre ergonomi, og dermed mindre belastninger på personalet. Helt fra starten av oppmuntrer vi til at barna skal klatre opp selv, dekke av fat og kopp, kle på seg selv o.s.v.

Dette er også med på å styrke barnas motoriske utvikling. Underveis får barna oppmuntring og personalet benevner hva som er lurt å gjøre, og hva som forventes. På denne måten oppøves også barnas språklige forståelse. Barna deltar eksempelvis i forberedelser til måltid, og må forholde seg til tall og matematikk. Denne måten å jobbe på gjør alle hverdagssituasjoner til god pedagogikk.

Les om våre gode grunnsystemer

Vi har vektlagt at gode grunnsystemer er et viktig utgangspunkt for tilbudet vi gir. Dette gjelder på alle plan i organisasjonen vår.

I arbeidet med barna jobbes det stadig med å tilpasse dagene i barnehagen, for at dagene skal bli best mulig for alle barn. Eksempler på spørsmål vi stiller oss da er:

når og hvordan tilrettelegge for overganger mellom aktiviteter / gjøremål?
hvordan gjennomfører vi måltid best mulig?
hvordan kan barn medvirke i ulike situasjoner?
når gjennomføres pauser og møter?
hvem gjør hvilke oppgaver til hvilken tid?
hva tilbyr vi barn i rommene våre?
hvordan tilrettelegge for de ulike barns behov i spesielle settinger?
hvordan møter vi barns sinne og frustrasjon hos oss?

Vi legger vekt på at alle avdelinger skal ha skriftlige dagsrytmebeskrivelser med oversikt over tidspunkter og hva som er viktig å gjøre til hvilken tid. Disse skal inneholde fordeling oppgaver og ansvar.

I tillegg til de løpende tilpasningene, har vi egne halvårlige evalueringer av grunnsystemene på alle avdelinger.

Foreldresamarbeid

Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere. For å bygge “Sterke barnefellesskap”, trenger vi sterke voksenfellesskap.

Les mer om foreldresamarbeid

Informasjon og medvirkning

Viktigst av alt er den daglige dialogen som foreldre og personale kan ha når de følger barna om morgenen og når de hentes på ettermiddagen. En åpen og direkte dialog er viktig for å bygge et godt samarbeid.

Noen foreldre vil nok oppleve at vi i en travel hverdag ikke alltid har like god tid til å snakke med den enkelte, og tilstreber derfor å informere om ulike gjøremål også gjennom månedsplaner, månedsbrev og oppslag i garderoben. Avdelingene henger også i enkelte tilfeller opp bilder fra dagens store og små hendelser.

Foreldrene har mulighet til å komme med innspill og synspunkter som kan føre til endring av planer, rutiner eller praksis. Spesifikt er dette i daglig samarbeid, foreldresamtaler, foreldremøter/foreldreråd og representasjon i samarbeidsutvalg.

Annethvert år gjennomføres også foreldreundersøkelse som følges opp spesielt.

Samarbeidsutvalg

Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av fire foreldre og fire ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Leder for samarbeidsutvalgene er offisiell kontaktperson, men saker kan også fremmes gjennom de andre representantene. Fullstendig medlemsliste, referater og møtedatoer publiseres fortløpende på nettsiden vår. Les mer om samarbeidsutvalget.

Samarbeidsutvalget godkjenner barnehagens årsplaner og får informasjon rundt viktige forhold ved barnehagedriften.

Foreldrenes arbeidsutvalg; FAU.

Foreldreråd velger to representanter fra hver avdeling inn barnehagevise foreldreutvalg (FAU). De er viktige samarbeidspartnere til barnehagen. De tar initiativ til ulike sosiale aktiviteter for foreldre, barn og personale, og bidrar inn mot f. eks. sommerfest og dugnader. Dette kan variere litt fra år til år, og fra barnehage til barnehage. De har gjennom mange år bidratt til mange positive fellestiltak på barnehagene, og bidrar i enkelte tilfeller til f.eks. turer og fellesutstyr.

Avdelinger har også fra tid til annen uformelle sammenkomster for foreldre. Der har foreldre også mulighet til å knytte nærmere bekjentskap med andre foreldre.

Informasjon fra den enkelte avdeling / base sendes ut elektronisk i «Vigilo».

Mer generell info til foreldre kan leses på barnehagens nettsider: https://www.trondheim.kommune.no/nidarvoll-sunnland-bhgr/

Overganger

I barnehagetiden har vi spesiell oppmerksomhet knyttet til tre overganger:

Når barnet begynner i barnehagen
Overgang mellom avdelinger
Når barnet skal begynne på skolen

Les mer om vårt arbeid med overganger

Vi jobber for at det enkelte barns ulike overganger skal bli så god og trygg som mulig. Overganger er sårbare faser, samtidig som de gir mange nye muligheter.

Når barn starter i barnehagen

Vi i Trondheim kommune har "Foreldreaktiv tilvenning" (les for mer info) for de minste (1-2 år), med besøksdager før sommeren og fem dagers foreldreaktiv tilvenning.
Epost med informasjon om praktiske opplysninger og tilvenningsrutiner sendes foreldre etter at hovedopptak er ferdigsstilt (når barn tildeles plass)
Pedagog ringer så foreldre for første dialog og avklaringer
I månedsskiftet april/mai avholdes foreldremøte for de minste for dialog og omvisning. Det inviteres også til foreldremøte dersom det er flere eldre barn som skal starte, alternativt inviteres familier til besøk og dialog før oppstart.

Mellom avdelinger

Hver høst slutter skolestarterne, og nye barn tildeles plass etter gjeldende opptakskriterier. Det er opptaket som legger grunnlaget for nye grupper. Beslutningsgrunnlaget for hvilken avdeling barna skal starte på, legges i dialog mellom avdelingsleder og involverte ped.ledere. Her tas det så langt det lar seg gjøre hensyn til gruppesammensetning i.f.t. alder, kjønn, venner og lignende. Foreldre kan ved behov komme med konkrete ønsker, og vi vurderer ønskene opp mot de andre hensynene som må gjøres.

Etter beslutning om gruppesammensetning gjennomføres det ulike ”bli-kjent”-tiltak, som skal bidra til at barna opplever den nye settingen som gjenkjennbar og trygg ved oppstarten av nytt barnehageår. Det arrangeres samtaler mellom pedagogisk leder på ”avgivende” og ”mottagende” gruppe for nødvendig informasjonsutveksling. Det føres referat med viktige punkter fra samtalene. Foreldre kan be om å delta på denne samtalen.

På storbarnsgrupper er det mange flere barn og voksne å forholde seg til, samt at det er lokaler og materiell som er annerledes. Her vil det ofte i starten på høsten være behov for strammere organisering i smågrupper i deler av dagen for å bygge trygghet.

Fra barnehage til skole / SFO

Enheten følger Trondheim kommunes plan for overgang til skole og SFO.

Fem-åringene på Nidarvoll og fem-åringene på Sunnland har egne førskolegrupper siste året før skolestart. De møtes ukentlig til ulike aktiviteter fra september frem til skolestart. De veksler mellom å ha skrivedans og å dra på tur i månedsbolker.

Skrivedans er et forberedende opplegg for skriveopplæring i skolen.

Dette opplegget har vi gjennomført i flere år, og det fungerer veldig bra. Da får barna bli kjent med flere som skal begynne på samme skole.

De fleste barna hos oss starter på Nidarvoll skole. Det er også den skolen vi har tettest samarbeid med. Barna blir i løpet av barnehagetida kjent med skolen gjennom at vi noen ganger får benytte både sløydsal, gymsal og at vi har benyttet uteområdet der til tur.

Våren det året barna skal begynne på skolen, har vi et møte med Nidarvoll skole, der vi utveksler informasjon om enkeltbarn ved samtykke fra foreldre. For barn som trenger spesiell tilrettelegging av tilbudet i skolen, har vi kontakt ett år i forveien.

De andre skolene som tar imot barn fra oss, følger samme plan overordnede plan for overgangen, slik at vi sikrer en god overgang for alle barn.

Egen avslutning for begge førskolegruppene ("bjørnegrupper") arrangeres barnehagevis, og vi har offisiell avtakking på sommerfest for barn, foreldre og ansatte i juni.

"Laget rundt barna"

Barnehagene inngår som en del av en tverrfaglig helhet for barn og familier. Vi har tett samarbeid med flere aktører for å sikre tilpasset og godt tilbud til alle barn; på systemnivå i barnehagen, eller inn mot enkeltbarn / familier.

Les mer om "Laget rundt barna"

Vi har mange gode hjelpere med høy kompetanse som vi samhandler med til beste for barn og famlier. Utgangspunkt er åpen og tett dialog med foreldre, og kontakt med andre aktører fortsetter foreldres samtykke. Eksempler på samarbeidspartnere er PPT-rådgiver, Trondheimshjelpa, helsesykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, logoped og andre kompetansesenter.

Enheten er også "vertsbarnehage" med arbeidsgiveransvar for et spesialpedagogisk team, som bistår barn, familier og ansatte i en gruppe ("klynge") med barnehager i nærmiljøet (i tråd med helhetlig modell for inkluderende praksis).

Koordinator i spesialpedagogisk team, er vanligvis første kontaktpunkt ved behov for veiledning og støtte ut over intern kompetanse i grunnbemanningen.

Samarbeidet består bl.a. av:

Tett samarbeid mellom vår koordinator i spesialpedagogisk team og kontaktperson fra PPT for avklaring av tilpasset observasjon, veiledning og støtte til ansattegrupper, barnegrupper og enkeltbarn.
Besøk av "barnehagelaget"; flerfaglig observasjonsteam på lavterskelnivå med påfølgende tilbakemeldingsmøter
Samarbeid med logoped eller andre samarbeidspartnere i bydelen
Samtaler med helsesøster
Tilmelding av saker til PPT for observasjon og veiledning av foreldre og barnehageansatte, samt sakkyndige vurderinger, som grunnlag for anbefaling (sakkyndig vurdering) av tiltak for enkeltbarns beste, og vedtak om hjelp.
Samarbeid med barnevern i aktive saker og anonyme drøftingssamtaler for veiledning i saker knyttet til bekymring
Felles ledermøter for barnehager, PPT, barnevern, skoler og andre samarbeidsmøter i Lerkendal bydel
Andre uformelle sammenhenger

Foreldre kan blant annet be om bistand / veiledning rundt foreldrerollen og egne barn til barnehagen, Trondheimshjelpa, helsesykepleier og andre.

Ved bekymring rundt enkeltbarn, har vi plikt til å melde fra om dette til barnevernet. Bekymringsmeldinger sendes ikke fra enheten uten at foreldre informeres om dette. Eneste unntak fra dette er ved grunnlag for mistanke om vold, eller seksuelle overgrep.

Planlegging og vurderingsarbeid

Les mer om vårt planleggings- og vurderingsarbeid

PEDAGOGISK PLANARBEID

Pedagogisk planarbeid gjøres fortrinnsvis i møtepunktene som er satt i enhetens årshjul for møter.

Enhetsleder er ansvarlig for overordnede planer, mens barnehagelærer / pedagogisk leder er ansvarlig for at det legges detaljerte periodeplaner på hver gruppe.

Pedagogene har i tillegg et årshjul med definerte oppgaver de skal gjøre, tema de skal reflektere om med personalet, og tema som skal løftes inn i barnegruppen.

VURDERINGSARBEID

Vurdering av virksomheten skjer både systematisk i planleggingsdager, personalmøter og andre interne møter, men også løpende der og da.

Hverdagsliv og prosjektarbeid i barnegruppene skal dokumenteres og vurderes. Målet med dette er:

Evaluering og vurdering av måloppnåelse i årsplan og rammeplan
Heve bevisstheten ytterligere på voksenrollen og barns utbytte av aktivitetene / prosjektene, for deretter å forbedre praksis der det er ønskelig
Synliggjøring av arbeidet for oss selv, barna, foreldrene og andre

Månedsbrevene fra avdelingene / basene blir viktig også i denne sammenheng. Månedsbrevene har samme mål som over, og er et viktig redskap for evaluering og synliggjøring.

Vi er opptatt av at barn skal kunne ha medvirkning på sin egen hverdag. Gjennom samtaler, det å lytte til barna, gjennom observasjoner og fysisk tilrettelegging av miljøet, prøver vi å fange barneperspektivet og få tak på barnas synspunkter, slik at det vi gjør er i tråd med deres ønsker og behov. Det skal gjennomføres “barnesamtaler” (trivselssamtaler) med alle fire- og femåringer i løpet av året.

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON

Vi er opptatt av å dokumentere det barn og voksne gjør i løpet av dagen. I denne forbindelse tas det ofte mange bilder, og vi kan også enkeltskrive ned hva ungene sier eller gjør. Barns egen dokumentasjon gjennom ulike uttrykk – bilde- leire- o.l. er minst like viktig. Ved å bruke denne dokumentasjonen som grunnlag for refleksjon og diskusjon, kan vi bli bedre i stand til å inspirere barna videre i sin utforskning av omgivelsene og til å lære seg mer. Pedagogisk dokumentasjon blir det når vi kan synliggjøre barns læreprosesser overfor foreldre, barna selv og for personalet. Dette skal så igjen gi grunnlag for ny refleksjon og videre utvikling.

Barnehagens fagområder og progresjon

”Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold” (Rammeplan for barnehager).

Vi ønsker å legge til rette for utvikling og progresjon ut fra barnas individuelle utgangspunkt og mestring. Vår pedagogikk er forankret i en dyp respekt for barnet og en holdning som bygger på en sterk tro på barnets iboende muligheter. Samt en tro på at alle barn er født kompetente og med en sterk indre drivkraft til å utforske verden rundt seg.

I den kommende delen (klikk på knapp under) ønsker vi å synliggjøre vårt praktiske arbeid knyttet opp til de forskjellige fagområdene. Samtidig har vi forsøkt å visualisere en progresjon i vårt arbeid i form av en trapp. Skyene representerer en overordnet hensikt for hvert fagområde, mens boblene symboliserer konkrete aktiviteter som vil bidra til progresjon for barna på veien opp trappa fra småbarn til storbarn. Ethvert barns progresjon må sees individuelt og barna vil befinne seg på ulike steder i trappa. Det er vårt ansvar å møte barnet der det er og tilrettelegge for mestring, utfordringer og aktiviteter som vil motivere og inspirere barnet til videre utvikling.

Som et fundament for vårt arbeid med progresjon ligger fortsatt

OMSORG - MEDVIRKNING - LEK - TRYGGHET.

Disse ordene er for oss en forutsetning for barnas utvikling og læring.

Les mer om fagområder og progresjonsplan

Årshjul for tema og fokusområder

Vi har utarbeidet et årshjul som gir alle avdelinger på enheten retning for ulike tema og fokusområder vi har på ulike tider gjennom et året.

Se årshjul for tema og fokusområder

Tradisjoner

Over år har vi opparbeidet noen tradisjoner ved enheten som vi setter stor pris på, og er en viktig del av vår praksis. Under er oversikt med bilder av noen av de viktigste tradisjonene våre.