Språk er viktig for helhetlig lek og læring og deltagelse i fellesskapet, så ved å støtte barns språktilegnelse og legge til rette for et godt og rikt språkmiljø er dette en av barnehagens kjerneoppgaver.

Språklæring skjer i hovedsak gjennom gode språkmiljøer og samtaler, i lek og gjennom sang og musikk. Dette gjøres gjennom dagen både på småbarn og storbarn. Vi ønsker at barna skal få erfaringer med ulike formidlingsmåter knyttet til dette fagområdet. Det å skape trygghet i det å bruke språket og tid i mindre grupper i arbeid med språk og barns deltagelse synes vi er viktig. Tid til å leke “Titt-tei” på stellerommet og til å snakke om klær i garderoben ved på- og avkledning eller sitte å snakke om alt mulig barna er opptatt av ved lunsjbordet.

Det å være en aktiv voksen ved bruk av benevning og turtaking for å skape et godt språkmiljø er viktig. Særlig er dette sentralt på småbarnsavdeling/base. Et godt språkmiljø har stor betydning for barnas språkutvikling. Dette går på hvordan personalet arbeider og tilrettelegger for et trygt og godt miljø, det fysiske rommet og dets utforming men også materialet som velges for å invitere til språklig uttrykk og utforskning. Vi har bøker tilpasset barnas utvikling og alder, dette lett tilgjengelig i lesekroker.

I lyset av barns progresjon ser vi at språk er noe som er essensielt i det å arbeid med barns nonverbale og verbale kommunikasjon. Gjennom bruk av rim, regler, sang, kor, høytlesning og lett tilgjengelige bøker kan vi legge til rette gode opplever som igjen kan gi inspirasjon for det muntlige og senere skriftlige språk. Dette er arbeidsmåter vi aktivt benytter oss av på småbarns avdeling/base hos oss.

På storbarns avdeling/base ønsker vi å videreutvikle arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst. Vi ønsker å bevisst arbeide med språket variert og aktivt som gode språkmodeller. Det er språk i de fysiske omgivelsene som synlig alfabet og ulike dokumentasjoner på hva vi har gjort eller barna har laget.

Lek og samspill i leken er viktig kompetanse å ha. Her er den dramatiske leken med rollespill sentral. Det å late som om. Språk brukes for å kommunisere i lek. Ferdigheter knyttet til hvordan bruke språket i samhandling er viktig for å få innpass i lek og for at leken skal opprettholdes og ikke bryte sammen Ferdigheter knyttet til hvordan bruke språket i samhandling er viktig for å få innpass i lek og for at leken skal opprettholdes og ikke bryte sammen. Å plutselig ha muligheten til å bli noe annet enn det du er.

I samlingsstund møtes vi i fellesskap der vi har felles fokus og bygger gruppefelleskap gjennom blant annet å synge, lese, lytte eller snakke sammen som gruppe. Dette gjøres ofte daglig. Et sentralt verktøy vi benytter oss av er Visuell dagsplan, blant annet i samlingsstund. Dette er et verktøy som blir brukt for barn som trenger litt ekstra språkstøtte og struktur gjennom bilder. Dette er nyttig for alle barn. Med disse illustrasjonene viser barna hva som skal skje uten at de kan lese.

For førskolegruppen så er det Skrivedans der barna gjennom det siste året får øvd seg på skriveforberedende aktiviteter. Tanken er å gjennom diverse øvelser gå fra frie bevegelser til mer konkrete linjer. Virkemidler vi benytter er lek, musikk, dans, fantasi og forming. Barnesamtaler er noe vi gjør i her og nå situasjoner eller i mer styrt form.

Barn i førskolealder har stor behov for å bruke kroppen sin. De minste barna som ikke har et utviklet talespråk ennå, er det gjennom kropp og bevegelse de uttrykker seg og erfarer verden rundt seg.

Tilrettelegging for lek og aktivitet der barna kan bruke kroppen aktivt, og få utfordringer tilpasset deres alder er hele tiden i bevegelse. På småbarn er rommene tilpasset deres behov for utforskende aktiviteter der de får brukt kroppen aktivt. De klatrer opp og ned fra benker og stoler, og de øver på å gå, løpe og klatre.

Vi ønsker at barna skal medvirke inn i skapende prosesser gjennom fagområdete kunst, kultur og kreativitet. Vi ønsker å legge til rette for og samtidig videreutvikle barnas kreative prosesser og ulike uttrykk. Barn skaper, omskaper og er med å utvikle ting rundt seg hver dag. Det å være kreativ kan da handle om å kunne se noe på en ny måte, med nye øyne eller for første gang. Gjennom dette fagområdet ønsker vi at det utforskende, nysgjerrige og kreative barnet skal få utfolde seg. Kreativitet er det som skaper nye ideer, å la barn uttrykke seg kreativt gir rom for nyskapning. Barn er ikke forutinntatt, lytter vi til barna har de mye å lære oss voksne. Uten å stimulere til fantasi kan vi bare gjenskape det som allerede finnes. Derfor blir hvordan vi voksne tilrettelegger i rommene, og hva vi tilbyr av ulike materialer være med å kunne påvirke og inspirere barna til lek, læring og kreativitet. Storskjerm blir ofte brukt for å skape et estetisk inntrykk.

Mangfoldet av inntrykk som barn møter i løpet av sin hverdag og uttrykk i dette fagområdet prøver vi å skape. Er mange innfallsvinkler knyttet til dette fagområdet. I møte med Kunst, kultur og kreativitet ønsker vi å bruke ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi for å gi uttrykk for det estetiske. Dette for å gi mulighet for flere måter å uttrykke seg på. Da får barnet mulighet til å vise sin egen tolkning og sin måte å løse en oppgave på. Vi har endel materialer lett tilgjengelig for barna. Vi tenker at der ikke er produktet som blir målet men prosessen i det å skape noe selv. Det at barnet får uttrykke seg slik gjennom ferdig utførte oppgaver eller andre produkter som helst skal være laget av barnet selv, så langt dette går er noe vi etterstreber.

Fagområdet ivaretas både ved å la barna få mulighet til å uttrykke seg gjennom musikk, drama, dans, kreative uttrykk med maling o.l, samt ved å dra på profesjonelle kulturtilbud som byen vår har å tilby. Vi prøver også å få profesjonelle utøvere til å komme inn til barnehagen gjennom den Kulturelle barnehagesekken. Dette tilbudet er for alle aldre.

Vi ønsker å arbeide med temaarbeid og ulike prosjekter. Det at barna får medvirke med sine interesser og innspill er viktig for oss slik at barna opplever medvirkning inn i sine skapende prosesser. I forhold til temaarbeid tilstreber vi å jobbe i ulike prosjekter, gjerne med utgangspunkt i barnas interesser eller noe vi har erfaring med at de liker og er interessert i. Voksne skal ha en forskende og undrende innstilling til barns prosjekter, og stille de gode spørsmålene fremfor å gi svar. Barn trenger å få inntrykk for å gi uttrykk. De trenger derfor tid på å finne ut hva de lurer på.

Mangfoldet av inntrykk som barn møter i løpet av en dag og uttrykk i dette fagområdet er mange. Det er mange innfallsvinkler knyttet til tema kunst, kultur og kreativitet.

På storbarn jobber vi videre med erfaringer og inntrykk barna har med fra sin tid på småbarn. Det oppsøkes i større grad forskjellige institusjoner, som for eksempel Vitenskapsmuseet, bibliotek og lignende, for inspirasjon og inntrykk.

På småbarn ønsker vi at de skal få erfare ulike formingsmaterialer. Slik som lekedeig, fingermaling, pensel, svamp og tegnesaker. Disse er gjerne lett tilgjengelige. I forhold til dette fagområdet er lek og utfoldelse i tumlelek viktig. Her blir barnet kjent med seg selv i forhold til andre. På småbarn legges det til rette for stor gulvplass for bevegelse og tumlelek, det er madrasser og puter som skaper kreativ lek. I samlingsstund på småbarn er det mye sang og musikk. Det er gjerne bruk av konkreter for å bygge på eventyr eller sanger. Mange har lett tilgjengelig utkledningsutstyr.

På storbarn etterstreber vi å la barna kjenne på egen personlig skaperglede. Tilrettelegge for forskjellige formingsoppgaver, prøve ulike materialer og teknikker. Vi har tilgjengelig formingsmaterialer, bruke ulike redskaper som saks, håndarbeid og verktøy.

Tilrettelegge lekeområder for rollelek. I arbeid med fagområdet skal personalet stimulerer barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og skape undring, utprøving og ulike eksperimentering. Vi kan dramatisere ulike eventyr, ha veiledet lek i små grupper tilpasset alder og interesser, eller mye av tiden er fri lek som følger barns fotspor. På storbarn kan vi kjenne på sang og rytme i musikken. Musikk kan bli brukt i dans inne som ute og her er det et hav av ulike musikksjangre som barna får møte. Ellers bruker vi mye forskjellige digitale verktøy i arbeid med fagområdet.

Vi er opptatt av at barn skal være ute hver dag. På den måten får de oppleve skiftende vær og de ulike årstiden. Både vær og årstider gir ulike muligheter for lek og utforsking.

Dyrking og innhøsting har en naturlig plass i barnehagen. Vi starter med såing inne tidlig på våren, og planter ut i kasser etterhvert som sol og varme tillater det. Høsting foregår etterhvert som ting modnes, og vi bruker det vi har dyrket både til matlaging og til samtaler og undring.

Turer utenfor barnehagen starter i nærmiljøet, der vi ofte bruker lekeplasser, men også hverandres uteområde.

Vi er opptatt av å ta vare på nærmiljøet vårt, og deltar i den årlige ruskenasjonen. Da er vi miljøagenter, og plukker rusk og rask som blir veid opp og studert. Det samtales rundt hvordan søppel i naturen påvirker kloden vår.

Nidarvoll barnehage har høner, så dyrehold og dyrevelferd står sterkt i fokus her. Barna på Sunnland besøker ofte hønene og får innblikk i hvordan man steller med husdyr.

Det er viktig å bli trygg på barnehagens uteområde, og for de aller minste barna er det det nok utfordring, men etter hvert vil turene bli lengre og samarbeidet med andre instanser i nærmiljøet vil bli en naturlig del av progresjonen i barnehagetilbudet. Vi har kontakt med ungdomsskolen og sykehjemmet som ligger i umiddelbar nærhet til begge barnehagene. Konstruksjoner og Udefinerte lekeapparater har vært et viktig fokus, og minste har glede av å bruke dem, mens de større barna er med å lage dem.

Førskolegruppa har egne turer, og de har en egen overnattingstur som avslutning på tida på Nidarvoll og Sunnland barnehager.

Barn starter tidlig sin matematiske utvikling. Fra grunnleggende kroppslige erfaringer som skaper romforståelse, via læring av tallrekka til en mer praktisk rettet bruk i form av sortering, måling og en tidlig kjennskap til matematiske begreper.

I Nidarvoll og Sunnland barnehager legger vi derfor tidlig til rette for en god variasjon i motoriske utfordringer for barna i form av forskjellige underlag og rom for klatring, hopping og balansering ute og inne.

Konstruksjonslek med klosser, lego, magneter og større materialer ute, gir barna muligheter for sortering, samt gir dem innblikk i forskjellige former, størrelser, system og rekkefølge. Det gir også anledning til å øve på problemløsning.

I arbeidet med dette fagområdet benytter vi oss av varierte verktøyer som regel leker, spill, digitale hjelpemidler og matlaging. Vi vil legge til rette for at barna får et bredt utvalg av materialer som inspirerer dem til å utforske, undre og leke seg til en økt matematisk forståelse. Dette i samspill med engasjerte voksne som beriker barnas lek og bidrar til å oppnå vår overordnede hensikt/ønske/mål om å skape matematikkglede gjennom lek og eksperimentering.

Når ettåringen kommer til barnehagen er det for mange det første møte med en gruppe barn og voksne de ikke kjenner og er trygg på,og vi bruker derfor mye tid på møte hvert enkelt barn. Det er også stort fokus på å møte de andre barn i gode hverdags- og lekeaktiviteter, der vi har fokus på empati og vennskap. Å forholde seg til mange andre barn er med på å skape respekt og forståelse for egne og andres grenser. Mange ganger i løpet av dagen møter barna situasjoner som er utfordrende for de, og ulike måter å håndtere konflikter på er grunnleggende ferdigheter vi øver mye på.

Å markere høytider og tradisjoner er noe vi har lange tradisjoner på, og er en viktig del av vår kultur både i barnehagen og i samfunnet. Eksempler på slike tradisjoner er påske, jul, samefolkets dag, 17.mai. Det er også viktig å samtale rundt andre tradisjoner og høytider til barn fra andre kulturer.

Det er viktig å bidra til at alle barn får en god identitetsutvikling. Familier har mange ulike sammensetninger og det må skapes en aksept for ulikheter, både hvordan man lever sammen og hvordan barnet opplever egen identitet. Å møte hverandre med åpenhet og toleranse kan gi en trygghet og styrke videre inn barndom-ungdom og voksenliv.

Personalet i barnehagen har et stort ansvar gjennom å være gode forbilder, og møte barna med undring og og gode samtaler. Vi må bidra til å skape gode barnefellesskap ser på mangfold som en ressurs, og som gir barnet en robusthet til å takle utfordringer på veien.

Barn formes og skapes i samspill med det miljøet de vokser opp i. På Nidarvoll og Sunnland barnehager starter vi tidlig med å gjøre barna kjent med omgivelsene sine. Fra de første besøkene for å bli kjent i barnehagen før oppstart til lengre bussturer og møter med byen vi bor i når barna blir eldre. Vi benytter oss av tilbud i nærmiljøet som lekeplasser, biblioteker, svømmehaller (?) og samarbeid med skolen og Nidarvoll helsehus. For å motvirke diskriminering og utenforskap lærer vi om ulike tradisjoner, levesett og familieformer med utgangspunkt i barnas egne familier. Bøker, bilder, digitale verktøy og turer er blant arbeidsmetodene her. Vi markerer årlig samefolkets dag med en felles markering for hele barnehagen hvor barna får innblikk i samisk kultur og skikker.

Sentralt i dette arbeidet står barnehagens fokus på medvirkning. Barna skal få erfaringer med at deres valg og handlinger kan påvirke andre og med det få en økt ansvarsfølelse for egne handlinger og begynnende erfaringer med demokratiske prosesser. Vi jobber også for å tilby like muligheter for deltakelse og utfordringer tilpasset det enkelte barns mestringsnivå for å bidra til å fremme inkludering og likestilling.

På storbarns-gruppene gir vi barna en begynnende kjennskap til menneskerettighetene og barnekonvensjonen gjennom blant annet prosjektarbeid.