Grisetang

Grisetang er den mest vanlige tangarten i Norge. Den finner vi langt innover i fjordene. Andre navn for grisetang er hesttang, knopptang, boletang og blæretang. Grisetang går an å spise.

Grisetang danner grunnlaget for den norske produksjonen av tangmel og tangekstrakter. Til disse formålene høstes det årlig rundt 20 000 tonn frisk tang, deles ved maskinell høsting, deles for hånd. Algen har en læraktig konsistens og består av inntil to meter lange gulbrune skudd som går ut fra en flat hefteskive. Den har ovale flyteblærer med 5-10 centimeter avstand. Det dannes en ny blære i skuddspissen hver vår. Alderen kan derfor bestemmes ved å telle antall blærer oppover skuddet (nederste det vil si første blære blir dannet i tredje år). Langs raden av de flattrykte skuldrene vokser det om høsten ut mange kølleformede små grener(reseptakler). I spissen av disse utvikles kjønnsceller som er modne i april-juni året etter.

Navnet grisetang sikter til bruken av tangen som grisefor. Fra gammelt av har grisetangen vært innsamlet og brukt som dyrefor og som gjødsel i hagebruk og økologisk landbruk. Tangen vokser på dybder ned til 2 meter dyp, og finnes langs hele kysten. De trives ikke der det er mye bølger.