Tweensklubb  Kopervik

EN MENINGSFULL, MOTIVERENDE OG ÅPEN KIRKE 

«Där barnet får stå i centrum för församlingen verksamhet och gudstjänestliv och på ett naturligt sätt vara delaktig i församlingens liv föds en atmosför av glädje…….. Endast i en atmosfär av glädje kan evangeliet leva och växa. Därför är det den kristna församlingens uppgift att följa Jesus exempel: att välsigna barnen och lyfta fram dem midt i kretsen av lärjungar, mitt i församlingen som en förebild för de vuxsna. Och barnen i sin tur välsignar de vuxna omkring sig med sin livsglädje»
(Flickor og Pojkar i församlingen, 2012) 

Barn bringer med seg livsglede og positiv energi!

Kirken og kristne organisasjoner utgjør en integrert del av samfunnet, enten det er i byen eller på landsbygda. Skoler, barnehager, idrettslag, kulturskoler, naboer og familier utgjør alle en del av nettverket som omgir barn og unge i deres oppvekst. Kirken og organisasjonene har en betydelig plass i dette nettverket og kan spille en viktig rolle i barn og unges liv.

Formålet i planen for trosopplæring i Den norske kirke er som følger:

"Vekke og styrke kristen tro. Gi kjennskap til den treenige Gud. Bidra til kristen livstolkning og livsmestring. Utfordre til engasjement og deltakelse i kirke og samfunnsliv" 

(Plan for trosopplæring, Den norske Kirke s.4).

Mye av barns skole og fritid er preget av voksenstyring, der voksne planlegger og gjennomfører aktiviteter, og barna blir invitert til å delta. Selv om barna kan få tildelt visse oppgaver, er hovedregelen at voksne styrer aktivitetene, og barna reduseres til objekter. Her har vi muligheten til å være en motkultur. Når barn inkluderes i planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteter, får de eierskap, reell innflytelse og vekstmuligheter. Barn blir aktive deltakere i arbeidet. Tweensklubbens grunnleggende ide og tankegang er et godt eksempel på en slik motkultur: 

Barn leder barn, med tydelige voksne i bakgrunnen.

TROSOPPLÆRING 

Tweensklubben i Kopervik er en integrert del av trosopplæringen i menigheten. Rapporten "Helhet, integrering og sammenheng i kirkelig undervisning og læring" understreker følgende:

"Forholdet mellom 'bredde' og 'kontinuerlig': - Målet om kvalitativ og kvantitativ bredde bør opprettholdes. Breddetiltak er nødvendige for å nå medlemmer i en folkekirke, og slike tiltak har skapt vekst og utviklet gudstjenestelivet. - Det kunstige og organisatoriske skillet mellom tidsavgrensede breddetiltak og kontinuerlig arbeid bør bygges ned. En helhetlig forståelse av og målsetting for kirkelig undervisning og læring bør være grunnlaget, slik at tiltakene utfyller hverandre. Nødvendige grep må tas på alle nivåer, slik at tiltakene sees i sammenheng" (Helhet, integrering og sammenheng i kirkelig undervisning og læring, DNK 2021).

Det betyr at tweensklubben har potensial til å bli et betydelig og vitalt arbeid innenfor trosopplæringen i menigheten. Klubben når mange barn jevnlig, og med systematisk lederopplæring kan den bidra til ringvirkninger for trosopplæringstiltak, gudstjenesteliv og annet barne- og ungdomsarbeid. Barn og unge liker å hjelpe til, få oppgaver og bli synliggjort. I en klubb blir man kjent med barna, barna kjenner lederne, og sammen utgjør de en verdifull ressurs i menighetsarbeidet! Start lederopplæringen tidlig!

LIVSMESTRING OG LIVSTOLKNING 

Livsmestring og livstolkning er en integrert del av trosopplæringens innhold og fokus. Det innebærer at barn og unge skal finne et språk for egen livs- og troshistorie og oppleve personlig og åndelig vekst. «Trosopplæringen skal fremme opplevelsen av egenverd og legge til rette for at barn og unge kan seg selv og tolke sin verden som skapt, elsket og holdt oppe ved Guds kjærlighet.» (Plan for trosopplæring, DNK s.16) 

Læreplanen for den norske skole er også opptatt av at livsmestring er helsefremmende: 

«Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. 

Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.»  (Læreplan for skolen 2020, overordnet del)

En tweensklubb som drives med fokus på: 

• barns livsglede... 

• barn som subjekt...

• barns livsmestring...

har gode muligheter til å være med på å gi barn gode opplevelser og vekst for troen og livet. 

Les mer om barnas rolle og medbestemmelse i KFUK-KFUM

Tidspunkt

Den mest vanlige tiden for klubbarbeid er på ettermiddag og kveld. En kveldsklubb har fordelen av å ha tilgang til et bredt spekter av frivillige ledere, både voksne og ungdommer. Imidlertid kan det være utfordrende på grunn av de ansattes arbeidstid, konkurransen med andre fritidsaktiviteter, og logistiske utfordringer som transport.

I rapporten om kirkens trosopplæring fremheves viktigheten av å satse mer på skolefritidstilbud i regi av Den norske kirke, med utgangspunkt i rammeplanen for skolefritidsordningen (SFO). En tilnærming kan være å legge klubben til samme tidsrom som skolenes SFO-tid. Det gir en ekstra mulighet for å gi et tilbud til 5.-7. klassinger, som ikke har skolefritidsordning, og derfor ofte må tilbringe mange timer alene hjemme. Å arrangere klubben på dagtid muliggjør også gjennomføring innenfor normal arbeidstid, og det er en tid som ofte passer bedre for både ansatte, foreldre og barn, da energinivåene er høyere.

En nøkkelutfordring er å tenke nytt når det gjelder ledelse. Potensielle ledere kan inkludere pensjonister, uføretrygdede, hjemmeværende, ungdommer med skoleprosjekter, praksiselever, lærlinger, skiftarbeidere og ansatte på timebasis. Det er viktig å spørre frivillige om spesifikke og avgrensede oppgaver, for eksempel oppvask, rydding, tilrettelegging, matlaging, gruppeledelse og leksehjelp. Det bør også tas hensyn til at alle frivillige skal levere politiattest.

Tidspunktet for klubben kan også avhenge av hvor klubblokalet er i forhold til skolene. Det er viktig å vurdere om barna kan komme dit selv eller om de er avhengige av transport. En idé kan være at lederne har en "kollektivtransport-øvelse" med barna og reiser sammen med dem, eller at det organiseres en kjøre/sykle/gå-turnus, selvsagt etter avtale med foreldre/foresatte. Noen barn deltar kanskje i kulturskole/idrett i SFO-tiden, og dette kan koordineres ved at noen går tidligere eller kommer senere til klubben. Med denne tilnærmingen kan klubben tilpasses barnas og familiens behov på en mer fleksibel måte.

Påmelding til Tweensklubben

Vår erfaring fra Kopervik viser at Tweensklubben fungerer optimalt som en medlemsklubb med påmelding og et begrenset antall tilgjengelige plasser per aktivitetsgruppe. Det gir en forutsigbar ramme for både barn og ledere. Med en fast medlemsmasse blir det tydelig hvem som er medlemmer, og barna vet alltid hvem de til enhver tid er sammen med i gruppen. For lederne blir det enklere å lære seg navn og tilrettelegge for spesielle behov når de har kjennskap til den faste medlemsmassen. Kontinuiteten med de samme lederne hver gang gir barna en følelse av trygghet.

Ved påmelding er det viktig å tydeliggjøre følgende punkter:

• Antall tilgjengelige plasser per aktivitetsgruppe

• Totalt antall tilbudte aktivitetsgrupper

• Kort informasjon om hver aktivitetsgruppe

• Ansvarlige for de ulike aktivitetsgruppene

Antallet barn per gruppe avhenger av tilgjengelige ressurser, som antall ledere og tilgjengelige lokaler. En akseptabel grense kan være opptil 20-25 barn per gruppe. Påmeldingen gjelder per semester.

Påmeldingsmodulen bør inneholde følgende informasjon:

• Barnets navn og fødselsdato

• Adresse og telefonnummer

• Kontaktinformasjon til foreldre/foresatte

• Ønsket aktivitetsgruppe, eventuelt mulighet for å stå på venteliste eller få tilbud om en annen gruppe hvis den foretrukne er full

• Informasjon om allergier og dietter

• Samtykke til bruk av bilder

Dette sikrer en effektiv og oversiktlig påmeldingsprosess, samtidig som det gir nødvendig informasjon for en vellykket gjennomføring av klubben.

Deltakelse i Tweensklubben: Kostnader og Støtteordninger

Det er viktig å klart kommunisere kostnadene knyttet til medlemskap i klubben, inkludert lokal aktivitetsavgift og medlemskontingent til KFUK-KFUM, samt hva disse avgiftene dekker.

Eksempel på giro-tekst: 

"TWEENSKLUBBEN er tilknyttet KFUK-KFUM NORGE, som medfører at deltakere på klubben blir  medlemmer i organsiasjonen og betaler en personlig medlemskontingent. Besøk www.kfuk-kfum.no for mer informasjon. I tillegg påløper en lokal medlemsavgift på kr. xx per halvår, til av (lokal navn), som driver klubben. Denne avgiften inkluderer mat, hobbyutstyr, noter og utstyr til lek/fysisk aktivitet. Betaling av denne kontingenten bidrar også til økt statsstøtte til Tweensklubben."

Støtteordninger: 

Mange kommuner tilbyr støtteordninger der barn og unge under 18 år fra familier med lav inntekt kan søke om å få dekket medlemskapet i frivillige organisasjoner. Det er viktig å påpeke at ikke alle foreldre/foresatte har ressurser til å navigere gjennom denne søknadsprosessen. Derfor er det avgjørende å tydeliggjøre at de ansatte er tilgjengelige for å bistå, eller at menigheten/organisasjonen har egne støtteordninger. Ofte er søknadsprosessen her enklere enn hos kommunen/barnevernet.

Dersom din kommune ikke tilbyr et slikt støttetiltak, kan du henvise til https://www.bufdir.no/tilskudd/fritidskasser/

KFUK-KFUM har også et eget deltakerfond, hvor lederen for aktiviteten kan søke om midler på vegne av deltakeren - https://kfuk-kfum.no/sok-deltakerfond.

KFUK-KFUM Norge administrerer utsending av medlemsgiroer og eventuelle purringer. Årlig, i desember, utbetales Frifondstøtte til klubben basert på antall betalende medlemmer. Man kan selv velge teksten som skal stå på medlemsgiroen, samt sette ønsket beløp for 

«Lokal aktivitetsavgift», med mulighet til å dele summen på to (vår/høst) hvis ønskelig.

Det kan være lurt å ha en prøveperiode for nye medlemmer, for eksempel at det er gratis de tre først gangene, slik at barna får se om de liker seg.  

Påmeldingsmodulen med informasjon om hva Tweensklubben er, hvilke dager og tidspunkt, publiseres på de informasjonskanaler en selv velger, eks. organisasjonens Facebook- og nettside, Instagram, plakater etc. En kan og sende ut SMS/epost til deltakere på ulike trosoppæringstiltak/arrangement i den aktuelle aldersgruppe, med info om dette tilbudet.  Påmeldingsmodulen bør stenges når gruppene er fulle, men kontaktinfo til hovedleder bør stå, slik at man kan ta kontakt om man lurer på noe, evt. stå på venteliste.  

Medlemslister 

Medlemslister må inneholde: 

• navn 

• telefonnummer 

• gruppe 

• allergier 

• relevante helseopplysninger

• bilde 

Det anbefales å ha en liste per aktivitetsgruppe, samt en felles medlemsliste for alle medlemmene i klubben som brukes til registrering når de kommer, og til opprop ved fellessamlingene. Listene per gruppe bør henge på veggen eller være tilgjengelig i det rommet aktiviteten foregår, samt på kjøkkenet slik at man til enhver tid vet om det er allergier, om vedkommende med allergier er til stede. Av hensyn til personvern, må punktene om helse og bildebruk ikke være tilgjengelig for andre medlemmer. Så hovedleder må operere med flere lister.  

Barn med tilretteleggingsbehov

«En tilrettelagt trosopplæring skal innarbeides i menighetens grunnforståelse slik at alle barn og unge får et reelt tilbud om trosopplæring. Med en tilrettelagt trosopplæring menes universell utforming ( tilrettelegging av de fysiske forholdene) og individuell tilrettelegging (individuelt tilpassede tiltak).» (Plan for trosopplæring, DNK s 28) 

Vi ønsker å skape inkluderende aktiviteter som er åpne for alle barn, uavhengig av funksjonsvariasjon, diagnoser eller livsutfordringer. Det krever nøye tilrettelegging å sikre at alle kan delta meningsfullt.

Kommunikasjon med foreldre/foresatte er av avgjørende betydning i denne sammenhengen. Noen trenger en egen assistent, ekstra forklaringstid eller økt oppmerksomhet fra en voksen. 

Allergier krever også tilrettelegging, og det er viktig at vi tar hensyn til dette under matlaging. 

Enkelte barn føler på et særlig utenforskap og har vanskelig for å knytte vennskap. Det er viktig å oppdage og støtte de av oss som noen ganger kan føle seg usynlige i en gruppesetting. Tweensklubben skal være et sted der alle blir sett og verdsatt for den de er. Det gjelder også i et ressursperspektiv. Ved sammensetningen av lederteamet skal vi også inkludere alle. Ofte krever det økt voksenkontakt og tildeling av faste, konkrete arbeidsoppgaver. 

Dette bidrar til økt mangfold, fremmer inkludering og lærer alle i tweensklubben at hver enkelt av oss har noe verdifullt å bidra med.

Foreldre og foresatte kontakt

Kirke og organisasjoners arbeid blant barn og unge er en viktig del av samfunnets trygghet.  Som medlemsklubb har man alle forutsetninger for å få til et tett og godt foreldresamarbeid, noe som også er en viktig støtte for foreldre/ foresatte. Det er viktig at lederne i Tweensklubben får vite om det er noen utfordringer hos det enkelte barnet, om noen trenger noen form for fysisk eller psykisk tilrettelegging, eller det bare gjelder matallergier. Dette skaper trygge og gode rammer i en klubb både for medlemmene, foreldre/foresatte og for lederne.  

Lederne i klubben, både ungdomsledere og voksenledere må bygge opp tillit hos foreldre/foresatte, og dette gjøres med god og regelmessig informasjon. Det er lurt å opprette en lukket Facebook-gruppe hvor man må bli lagt til av administrator, samt svare på et medlemskapsspørsmål:  «Navn på barnet ditt som er med i Tweensklubben» for å bli medlem. På denne måten kan administrator ha full kontroll på hvem som er medlem, at ingen andre enn de som faktisk har barn i klubben er medlem, samt når noen slutter i klubben fjerner man dem. 

I gruppen står det informasjon om medlemskap, medlemspris, navn på ledere både ungdommer og voksne, gjerne med bilder. Her kan man poste bilder og skrive litt fra hver samling slik at foreldre/foresatte får se hva man gjør og hva ungene har opplevde denne dagen.  Dette er mange kjent med fra barnehage og skole. Foreldre og foresatte setter pris på slik informasjon, og ikke minst viser det en åpenhet og transparens i klubbens arbeid. Gruppen er også fin til å legge ut viktige beskjeder og informasjon. Husk på at det er ikke alle som har Facebook-profil, så hvis det er viktige beskjeder eller informasjon som må ut så må man også sende ut en SMS eller e-post for å være sikker på at alle får det med seg.  

Administrasjonen er en ressurskrevende oppgave, derfor er det avgjørende at en ansatt, fremfor en frivillig, har hovedansvaret for påmeldinger, økonomi, foreldrekontakt, og medlemslister. De ansatte har godkjente politiattester og taushetsplikt, og bør være tydelige hovedkontaktpersoner for foreldre/foresatte ved spørsmål, tilbakemeldinger, og informasjonsbehov.

Nær og effektiv oppfølging av foreldre/foresatte tar tid, men det er en investering verdt å gjøre, da det skaper trygghet og er en vinn-vinn situasjon for alle involverte. En god relasjon med foreldrene gjør det enklere å be om hjelp, enten det gjelder behov for kaker, vakter, oppvaskhjelp eller transport. Terskelen for å be om assistanse er også betydelig lavere for foreldre som kanskje nøler med å informere om behov for tilrettelegging for barnet sitt.

Foreldre/foresattesamling

En årlig samling for foreldre/foresatte kan være en verdifull arena for å dele informasjon og styrke samarbeidet.
Temaer som kan tas opp inkluderer:

• Klubbens program

• Erfaringer, gleder, og utfordringer

• Presentasjoner av dans/sang/forming eller annet

• Intervju av lederteamet

• Regler og sanksjoner

• Presentasjon av ledere og deres ansvarsområder

• Weekender/camper/festivaler

• Behov for frivillige

• Muligheter for givertjeneste

• Og andre relevante temaer

Lederteamet kan bli bedt om å tilrettelegge, lage mat, servere, og rydde, slik at foreldre/foresatte

får se dem i praksis. Dette bidrar til å bygge tillit og forståelse for klubbens indre drift

Å starte og drive en tweensklubb: Samarbeid og medansvar

"Nya klubbar kan med fördel utvecklas i samarbete med flickorna och pojkarna, deras familjer och klubbledarna. Att drömma, planera och inspireras tilsammans kan leda till något alldeles unikt och meningsfullt för dem som deltar." (Flickor och Pojkar i församlingen, 2012)

MOTTO: INGEN OPPGAVE ER FOR LITEN TIL AT NOEN VIL OPPLEVE DEN SOM VIKTIG!

Ved oppstart og drift av en tweensklubb er tilgjengeligheten av tilstrekkelig lederskap avgjørende. Tradisjonelt er det en gruppe voksne som identifiserer behovet, planlegger, iverksetter, og styrer klubben. Denne voksengruppen består ofte av både ansatte og frivillige. En alternativ tilnærming, som den Finske kirken beskriver, fordrer at barna og de voksne samarbeider om å drive klubben. Lord Baden Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen, hevdet at patruljesystemet ikke er bare én metode, men den eneste måten å drive speiderarbeid på. Patruljesystemet innebærer at "barn leder barn," med tidlig opplæring og utvikling av lederegenskaper. Barna får ansvar, mens de voksne er i bakgrunnen for å gi støtte. Ungt ansvar - Voksent nærvær, er en god hovedregel.

Ledergruppe
En effektiv måte å starte en klubb på er å etablere en ledergruppe med barn først. Et smart tips er å gjennomgå listene over barn som har deltatt i ulike trosopplæringstiltak eller annet barnearbeid. Spør foreldrene om barna kunne tenke seg å være en del av en ledergruppe i tweensklubben. Når du sender ut SMS eller e-post, er det viktig å informere om hvorfor du har kontaktinformasjonen lagret, av personvernårsaker. Et forslag til tekst kan være: "Du mottar denne SMS/e-post fordi barnet ditt har deltatt i ulike trosopplæringstiltak i kirken. Hvis du ikke ønsker å motta SMS/e-post fra oss, vennligst gi beskjed slik at kontaktinformasjonen slettes fra våre lister. 

Ung medvirkning
Det er avgjørende å sikre en mangfoldig ledergruppe som inkluderer barn i ulike aldersgrupper og av ulike kjønn. Mange barn er ikke vant til å betrakte seg selv som ledere, enten det er på grunn av deres posisjon i klassen eller andre utfordringer de møter. Tweensklubben bør være et sted der alle barn, inkludert de med ulike utfordringer, kan utvikle seg og få lederopplæring.

Barna møter ikke med en klar lederidentitet eller forståelse av hva det innebærer å være en leder. De må under veiledning og vokse inn i oppgaven. Fra begynnelsen er det derfor viktig at man har en forventningsavklaring, gir barna faste og konkrete oppgaver, for eksempel kjøkkentjeneste, opprop, samling, rydding, bordvask, servering osv. Det er også viktig å være lydhør når barna ønsker nye oppgaver, da dette bidrar til utvikling av deres lederidentitet og forbereder dem på større oppgaver som å lede leker, lese andakter eller lede danser.

Regelmessige utviklingssamtaler med lederne om lederrollen er essensielt. Dette inkluderer diskusjoner om plikter, grenser, forskjellen mellom å være leder og sjef, forskjellen mellom å sladre og å si ifra, samt ansvarsområder for de voksne kontra lederteamet.

Ledermøter eller samlinger bør arrangeres 2-3 ganger per halvår. Disse møtene kan gjerne starte med et varmt måltid, spesielt hvis de holdes etter skoletid. Etter maten kan barna, de ansatte og frivillige samles i en sirkel for å diskutere aktuelle saker og temaer

Aktuelle temaer til ledermøter/samlinger:

• Hvordan er det å være leder, positive og negative opplevelser 

• Bekrefte lederinnsatsen 

• Skal man endre på noe i opplegget ?

• Ledertreningsemner 

• Aktuelle hendelser som må forklares/ oppklares 

• Menyer for måltid 

• Regler og adferd 

• Planlegging av fester, turer ol 

Noen av sakene taes opp felles, mens ved planlegging av enkelt arrangementer kan man deles opp i undergrupper.  

For å få til en utskiftning i ledergruppa bør ingen være der mer enn 2 år. Dette er for at flere skal få mulighet til å være en del av lederteamet. Lederteamet blir da som et slags «styre» eller barneråd. Hvis det er noen som utmerker seg spesielt, kan man gi  egne titler/ funksjoner etterpå: assisterende kjøkkensjef, lydsjef, kiosksjef ol. Hvis noen spør, svarer de voksne at personen har tatt et tydelig ansvar over lang tid og har derfor fått en fast oppgave. 

Et godt råd er at alle lederne får hettegensere/ T- skjorter med navnet sitt og «lederteam» på ryggen. Samt logo for klubben/ menigheten. Dette gir både en uniformering og status til ledergruppa. Husk bare på at med status og hierarki oppstår det en maktbalanse. Det er viktig at ledernes  oppgaver også innebærer å se de andre deltakerne og bidra til et godt sosialt miljø og må komme tydelig fram i ledertreningen. Å være leder handler ikke bare om å få bestemme!

Frivillighet
For å drifte en Tweensklubb trengs det mange ledere, og aller helst ledere i ulike aldre for å møte barnas ulike behov. Hvor mange ansatte man har og hvor mange deltakere som er med, sier litt om hvor mange frivillige en trenger.  

Det er viktig å tenke på: 

• hvor mange aktivitetsgrupper og hvor mange medlemmer totalt man skal ha i klubben 

• hvor mange barneledere har vi

• hvor mange frivillige trengs i forhold til antall barn og antall aktivitetsgrupper

Man trenger alltid kjøkkenhjelp/oppvask og rydde hjelp. Barna kan selv være med å lage og servere maten, rydde inn serveringsskåler og glass, men man bør ha en eller flere frivillige til å ta oppvasken, vaske bord og koste/vaske gulv. 

Frivillig i Tweensklubben er en fin måte å engasjere et menighetsråd eller andre voksne enda mer på, samtidig som de får et godt innblikk i en del av menighetens barne- og ungdomsarbeid.  

Det viktigste når en spør om hjelp og søker etter frivillige er at oppgavene er konkrete og overkommelige. En liten oppgave kan, være av stor betydning for enkelte.

Lederteamet kan også spørres om andre oppgaver innenfor menighetsarbeidet, for eksempel å være med-ledere for yngre barn på trosopplæringstiltak, hjelpe til med loddsalg og kiosksalg på menighetsbasar, eller andre tilstelninger. De kan hjelpe til på gudstjenester med tekstlesning, forbønn, lystenning assistere dåp og samle inn kollekt.  Det positive med dette er at disse barna er at de allerede er kjent, og trygg i kirken, noe som har positiv innvirkning på de yngre barna som de er med-ledere for. 

Ungdomsledere
Ungdommer er populære ledere i en tweensklubb. Hvis klubben er i SFO-tid, kan man bruke ungdommer fra ungdomsskolen som medledere. Ta kontakt med ungdomskolen om noen i valgfaget «Innsats for andre» kan delta, eller barne og ungdoms-linja på yrkesfag. Se på muligheten i å etablere en lærlingeorden.  Det anbefales også  å ha en konfirmantgruppe som hjelper til på Tweensklubben. Denne gruppen kan for eksempel hete «trosopplæringskonfirmant» eller «crewkonfirmant». Konfirmantene har som oppgave å være med-leder på trosopplæringstiltak og på Tweensklubben. Konfirmanter kan hjelpe til med lekser, være miljøskaper, gruppeleder om en ikke har ansatt ungdomsledere, og hjelpe til på kjøkkenet ved behov

Ansette ungdom
I Kopervik  har vi valgt å ansette 6-8 stk 10. klassinger som et «ungdoms- crew» for tweensklubben. Dette er et resultat av en erfaring ved å være for få ansatte, et ønske om å ta imot mange barn, samtidig som det er viktig med kontroll og kvalitet i klubben. Jobbene ble utlyst blant årets konfirmanter. Det er viktig at alle får muligheten til å søke, fordi det ikke er alltid de ungdommene man forventer som søker. Erfaringene tilsier at det er mange positive overraskelser hos søkerne. Det har blitt attraktive jobber og flere søkere enn stillinger. Vi erfarer også at det er flere av årets konfirmanter gir uttrykk for at de vil søke neste år.  

Ungdommene skriver en søknad til menigheten og blir kalt inn til intervju. Dette kan gjerne gjennomføres i gruppe, siden det sannsynligvis den første gangen ungdommene er i jobbintervju. Se vedlegg med tips om hva man tar opp i et slikt intervju. En ide kan være at 1-2 av ungdommene som har vært ansatt, er med i intervjuet. De kan for eksempel ha rollen som «tillitsvalgt». Videre skriver de ansatte ungdommene under en arbeidskontrakt, leverer politiattest (når de er fylt 15) og får tarifflønn etter alder. Ungdommene får også en innføring i hva taushetsplikt er, og de må selv levere timelister. Husk på at dette også er en viktig læring for ungdommene i hvordan man skal søke en jobb og hvilke plikter arbeidsgiver og arbeidstaker har.  

Det er svært viktig å huske på å ta de ansatte ungdommene med i planlegging og evaluering. I en hektisk hverdag er det lett å glemme å inkludere dem «som ikke er på kontoret». Derfor må det settes av tid til samtaler, planlegging og oppfølging. Det kan med fordel utarbeides en arbeidsplan, slik at arbeidet blir forutsigbart.  Ungdommene skal oppleve mestringsfølelse, lederutvikling, bekreftelse og oppleve seg som kollegaer. Det skrives en sluttattest ved skoleårets slutt. Fordi klubben er i SFO tid, utelater dette ungdommer fra videregående skole. Ungdommene får etter endt arbeidsår tilbud om Leder i vekst-kurs og være ledere i annet arbeid.  

Ledercrewet får T-skjorter og hettegensere med logo og navn. På den måten er de uniformerte og synlige i klubben. Vi registrere at de bruker disse utenfor klubben også, noe vi synes er positivt. For mer om finansiering av lønnen til ungdomscrewet, se avsnittet om økonomi. 

Det oppstår gjerne en diskusjon om man skal lønne noen og andre ikke. Det er viktig at det er transparens rundt dette spørsmålet. Svaret må blant annet være at å få lønn innebærer en helt annen forpliktelse og ansvar enn frivillighet. Det er også viktig å formidle til ungdommene at de kommer til å bli spurt om frivillighet i annet arbeid, og at dette blir i så fall tatt inn i sluttattesten.  

Erfaringene fra Kopervik er at: 

• Når man er ansatt forplikter dette oppmøte 

• Ungdommen er flinke til å gi beskjed ved sykdom 

• Ungdommene gir beskjed i god tid hvis de må delta i et skoleprosjekt som kolliderer med tweensklubben 

• Ungdommene er med i annet menighetsarbeid som frivillige 

• Ungdommene som har vært med i crewet utrykker savn og opplever tiden som ansatt som svært positiv

Regler og atferd

Alle klubber må ha regler for adferd. Det gir forutsigbarhet, kontroll og trygghet i klubben. Regler for tweensklubben bør utformes av lederteamet(med barn) og de voksne lederne i felleskap. Når dette skjer, er det mye enklere å ha oversikt, kontroll og gi sanksjoner ved brudd på reglene. Reglene settes opp, evalueres og fornyes i et ledermøte. Det er viktig å bruke god tid til dette, slik at alle får tid til å reflektere og diskutere reglene. 

Når ledergruppen har utformet reglene, presenteres disse i aktivitetsgruppene. Sitt sammen i ring og la lederteamet fortelle hva de har bestemt, de voksne er ordstyrere for samlingen. La barna spørre og si hva de mener om reglene. Reglene henges så opp på veggen til en påminnelse for klubbdeltagerne. Reglene bør taes opp til revisjon 1-2 ganger i året.

Foreldre/ foresatte informeres om reglene og sanksjoner ved regelbrudd, og oppfordres i å gå gjennom dem med egne barn.  Se et forslag på regler som ligger som vedlegg. En ting å merke seg er at barna ofte er strengere enn voksne når de skal lage regler og det er viktig å passe på at reglene ikke blir misbrukt. I dette arbeidet er det også lurt å snakke sammen om hva som gjør det bra å være med på klubben - og at det ikke handler om å sjefe over hverandre!

Måltidsfellesskap

Et måltid er ikke bare for å spise for å bli mett. 

 «Det å spise sammen er et grunnleggende uttrykk for menneskelig felleskap, samhørighet og vennskap. Ordene kompis, kompanjong og kompani er alle avledet av måltidsituasjonen. Panis er latin og betyr brød, kom- panjong er da en du deler ditt brød med.» (Paul Otto Brunstad: Ungdom og trender-  Lunde 1998)

Nattverden er det måltidet som skal «speile» alle måltider. Når man deler brød og vin uttrykker dette et tett felleskap ikke bare mellom mennesker, men mellom mennesker og troen. Mennesket og Gud: «gi oss i dag vårt daglige brød, Gud gir- vi deler». 

Fast food og hurtig mat foran en skjerm er et uttrykk for en «animalsk» måte å spise på: man spiser for å bli mett her og nå. Det er ikke et sosialt samspill, ingen hensyn, ingen deling rundt et slikt måltid. I et «humant» bordfelleskap er det et sosialt samspill, barna må vente på tur, deling, samtale rundt måltidet. Derfor er måltidet og felleskapet rundt dette svært viktig. 

Lederteamet(med barn) lager maten, setter fram servise, dekker bord, serverer og rydder. Man kan også ha en egen «kokkegruppe» som bestemmer menyen. Hvis man har klubb i SFO tid, anbefales varm mat. Det er ikke alle barn som spiser middag hjemme hver dag, og noen skal videre på andre aktiviteter etterpå.  

Man må planlegge måltidene etter kjøkkenfasiliteter og tid. De voksne må kanskje starte på forhånd, men ved å fordele oppgaver blant lederteamet får man gjort mye på kort tid. Oppvask og kjøkkenrydding er en oppgave for frivillige voksne. Spør gjerne besteforeldre til barna eller andre frivillige i menigheten om dette.  

Klubben må være en «levende» klubb i stadig endring etter denne aldersgruppens behov. Noe som fungerer godt for et årskull trenger ikke fungere på et annet. Så det er viktig at en til enhver tid følger med på hva som rører seg og hvilke trender som er blant barn i denne aldersgruppen. 

Det er viktig at barna selv får være med å forme og evaluere klubben og da spesielt lederteamet. Evaluering bør være et naturlig tema på alle ledersamlingene.  Under følger en liste med spørsmål til refleksjon sammen med lederteamet: 

• hva fungerer godt  

• hvorfor fungerer det 

• hva fungerer ikke 

• hvorfor fungerer det ikke 

• hva kan endres for å få ting til å fungere 

• hvordan er det å være leder 

• hva liker du ved å være leder 

• hva liker du ikke ved å være leder 

• hvilken mat skal vi ha 

• hvordan fungerer andakten 

• hvilke regler skal vi ha 

• gjennomføring av regler 

• hva skjer ved regelbrudd 

• gruppeaktivitet 

• gjennomføring av temasamlinger 

Videre er det viktig at voksenlederne evaluerer ukentlig, gjerne sammen med resten av stab på hvert stabsmøte.  

Tweensklubb kan for noen menigheter være det største og viktigste arbeidet innen barn- og unge, og da er det utrolig viktig at lederne har god dialog, og at terskelen for å spørre om hjelp, gi beskjed om man ikke er fornøyd med noe etc. være meget lav. Det kan ikke understrekes nok at for å få til godt arbeid skal være i kontinuerlig utvikling og egenrefleksjon. 

En kan også ha en årlig evaluering blant barna og foresatte, for eksempel i form av en skriftlig spørreundersøkelse/ questback for å være sikker på at alle blir hørt.

Tweensklubben i Kopervik er en del av den lokale trosopplæringen og forkynnelsen er lagt opp metodisk sett i sammenheng med trosopplæringsplanen. Hos oss fungerer det godt å utarbeide et manus, slik at flere barn og voksne fra ledergruppa kan bytte på å lese opp/framføre forkynnelsen. Tweensklubben skal samtidig være åpen for barn med bakgrunn fra et annet trossamfunn. Husk på at foreldre/ foresatte gjøres oppmerksom på at det er en fellesamling hvor det utøves kristen forkynnelse. Hos oss må alle  delta i fellessamlingen.

Vedlagt er det eksempel på enkel og kort forkynnelse som tar for seg hele Bibelen i løpet av en tre års periode.  Det er også et opplegg for «påskemåltid», bygget over det jødiske «haggada pescah». Materiellet er tilpasset aldersgruppen. 

Det anbefales at Tweensklubben  har en fellessamling hver gang. Denne trenger ikke være lengre enn 15 minutter, men bør inneholde  en fellessang, forkynnelse og praktiske beskjeder/opplysninger.

Det anbefales at klubben har ulike aktivitetsgrupper som barna kan velge blant. Barna kan da velge gruppe for et eller to semestre av gangen. Hver gruppe må ha minst en gruppeleder. Dette kan være en ansatt eller en frivillig. Der det er frivillige er det viktig at de er med på planleggingen, slik at de får et eieforhold til innholdet.  Eksempler på aktivitetsgrupper kan være: 

HOBBY/FORMING

Dette er en kreativ gruppe som kan ha et vidt spekter med forming og kunst oppgaver. Det kan være alt fra å snekre fuglehus til fingerhekling. Der det er mulig å få til, anbefales det å lage til et hobbyrom/ hobbykrok/ hobbyhylle, hvor alt formingsmateriell er plassert. Da sparer man mye arbeid og tid i å finne fram og rydde etterpå.  

I denne gruppen kan man lage: fellesprosjekt til utsmykning av menighetshus/kirke/ skole/ annet offentlig bygg. Fellesprosjektene kan også knyttes til høytider/ markeringer: høstfest/ halloweenfest/ julefest/ karneval/ påskefest/ sommer fest. 

Man kan knytte til seg kunstnere eller håndverkere for prosjektperioder med ting som lages over flere ganger. Det kan også med fordel, være et par valgmuligheter hver gang.  En mulighet er også å la det være fritt, slik at barna velger hva de vil lage ut ifra det materiellet som er tilgjengelig. Det anbefales å lage en halvårsplan, slik at man har nok materiell og oversikt over hva gruppen skal lage.  

Tips til ideer og materiell finnes på:
(obs. nettlenker fører deg til kommersielle salgssider)

CC Hobby

Panduro Hobby 

Pinterest 

LEGO / Plus Plus osv.

Man kan ha en byggegruppe, som bygger modeller etter oppskrift. De kan videre lage byggverk etter et oppgitt tema. Bli med i lego- konkurranser, konferanser, bygge landskap el. For å få tak i nok lego eller annet byggemateriell kan man legge ut på facebook om noen kan gi bort, kjøpe brukt, søke om midler til innkjøp. Det finnes egne facebookgrupper for legobyggere, filmer med trosopplæring osv. 

Tips: Sjekk ut Kirkerådets ressursbank - LEGO klubben

PLAYSTATION/ E- SPORT 

I en slik gruppe er det viktig at man legger vekt på at deltagerne spiller sammen med hverandre- og ikke online spill med andre. Dette både for å bygge under det fysiske felleskapet, og fordi man har kontroll på hvem ungene spiller med. 

Tips: 

• Sjekk ut Kirkerådets ressursbank for gamingressurser

FYSISK AKTIVITET/ FRILUFTSLIV 

I denne gruppen brukes kroppen til ulike fysiske aktiviteter. Det kan skje både ute og inne etter som hvilke lokaliteter man har. Det er lurt å både ha organiserte aktiviteter og frilek. Et godt råd er å begynne samlingen med fellesleker/ konkurranser. Velg ut noen og lag laminerte kort med slike leker. Deltagerne kan da trekke en lapp eller lederne kan bestemme hvilke lek/ konkurranse man skal ha.  Har man gode uteområder kan man ha ulike ballspill, gjemmeleker, hoppetau, konkurranser, sporstier osv.

Innendørs kan man ha bordtennis, biljard, airhokey, PlayStation... Her er mulighetene mange.

Gruppen kan være en friluftsgruppe som har ulike aktiviteter i naturen hver gang: fisking, bål, orientering i by eller i naturen, padling, gå-turer, naturkunnskap mv.  

«Friluftsliv kan være grensesprengende uten å være ekstremsport. Husk at mange barn og unge ikke har så mye turerfaring. Det er unødvendig med kostbart utstyr for å bedrive hverdagsfriluftsliv…….. hverdagsfriluftlivet foregår i nærmiljøet.».  

I en klubb har man begrenset med tid og uteområde til rådighet. Det kan være alt fra en offentlig park til rett ut i fri natur. Et godt råd er å ha en fast samlingsplass. Se et utvalg av leker som vedlegg.

Ideer til fysisk aktivitet ute finnes blant annet i KFUK-KFUM Speidernes aktivitetsbank

SPEIDER 

I denne gruppen har man vanlig speiderarbeid i patruljer. Hver patrulje har 5-7 medlemmer. 

Programtips, semesterplan forslag ol finnes på: KFUK-KFUM Speiderne

SportY:
https://kfuk-kfum.no/ressurser/hefter/sportyheftet

Gratismateriell: https://kfuk-kfum.no/ressurser/sport

KOR/ MUSIKK 

I denne gruppen lærer barna sanger, sangteknikk, solosang, korsang, noter, å spille instrumenter alene eller i gruppe.  

Det kan være et tweenskor etter barnegospel modellen, et barnekantori som synger klassisk musikk eller et kor etter tween-sing modellen.  Gruppen kan være en tromme/ rytmegruppe, et band eller at de lærer å spille et gitt instrument over en periode eller fast. 

KOR SOM DEL AV TWEENSKLUBBEN 

I Kopervik menighet har vi en korgruppe som et av tilbudene i tweensklubben. Målsettingen for koret er firedelt: 

1. Å stimulere til økt sangglede
2. Å gjøre barna kjent med kristne sanger
3. Å gi barna helt grunnleggende kunnskap om noter
4. Å lære barna litt om riktig og naturlig stemmebruk 

Det første som må velges, er hvilken musikksjanger og hvilket ambisjonsnivå man skal ta sikte på. Her kan man gå for alt fra klassisk barnekantori til barnegospel. Hos oss har vi valgt å fokusere på typiske fellessanger, i hovedsak hentet fra Norsk Salmebok (2013) og Barnesalmeboka (1999). Tilfanget av stoff i disse bøkene er slik at man kan variere mellom stilartene, og praksis viser at barna setter pris på denne variasjonen. De stille og rolige sangene er like populære som de med mer fart og rytme, for barn er åpne og fordomsfrie. Også enkel flerstemmighet, som bruk av typiske kanonsanger (som f.eks. N13 239 Fader, du har skapt meg), gir stor sangglede og mestringsfølelse, særlig hos barn som har liten og ingen erfaring med korsang fra før. 

Øvelsene starter alltid med en liten oppvarming, og de små innslagene om stemmebruk, pusteteknikk etc. legges stort sett her. Disse oppvarmingsøvelsene vil ofte vekke en viss lattermildhet først, men det tar aldri lang tid før det blir gøy. Særlig når barna oppdager at de kan gjøre ting med stemmen sin som de ikke visste om på forhånd. 

Øvingstiden i korgruppa er ikke lang, så innspill om noter og notasjon av melodier kan ikke få så stor plass. Men vi tar alltid med noen små drypp som går på tonehøyde og tonenes lengde i forhold til hverandre, tonalitet og rytme. 

Erfaringen viser at de aller fleste barna foretrekker å stå øvelsen igjennom, og et standard spørsmål er: «Hvem av oss synes du kunne sangen best denne gangen? Hvem vant nå?» Et slikt konkurransemoment er nyttig for å øke engasjementet, men bør ikke få altfor stor vekt. Det viktigste er at barna lærer at det er gøy å synge sammen. 

Flere aktivitetstips og lenker finner du her

Økonomi

Som tidligere nevnt, har det flere fordeler at Tweensklubben er en medlemsklubb med medlemsavgift.  KFUK-KFUM Norge har de siste årene tildelt over 400 kr per medlem i Frifondstøtte. I tillegg kan alle grupper som melder seg inn i KFUK-KFUM få 8000 kroner i oppstartsstøtte. Les mer på KFUK-KFUMs nettsider.

Det er viktig at Tweensklubben forankres i menighetens barne- og ungdomsarbeid og blir en integrert del av menighetens trosopplæringsarbeid. Dette vil også kunne utløse midler, som f.eks. takkoffer. Mange menigheter har faste givertjenester der midler kan øremerkes dette prosjektet. Givergleden er ofte større når pengene går til konkrete prosjekter rettet mot barn og unge.

Eksterne støtteordninger:

Søk kommunen, for eksempel gjennom nærmiljømidler og driftstilskudd for å dekke ordinær drift, inkludert utgifter til lokaler, administrasjon, reiser, og diverse materiell. Bruk kommunens hjemmeside og kontakt frivillighetskoordinator eller oppvekst- og kulturetaten for informasjon om støttemuligheter og assistanse med søknadstekst.

Utforsk støttemuligheter hos banker. De fleste årlig lyser ut midler for støtte til ulike prosjekter.

Søk støtte i eget bispedømme, hvor Kirkerådet ofte lyser ut tilskuddsmidler til ulike prosjekter.

Kontakt den lokale KFUK-KFUM krets/region for hjelp til søknadsprosessen eller tips om andre steder å søke støtte fra.

Det finnes flere søkbare støtteordninger på internett, så det er bare å komme i gang!

En søknad om støtte må inkludere:

• Beskrivelse og mål for prosjektet

• Spesifisering av hva i prosjektet man søker støtte til

• Budsjett

• Antall medlemmer