Nøkkelen til meningsfull deltakelse

Måten vi ser på barn har en betydelig innvirkning på hvordan vi møter dem i aktivitetene vi organiserer. Tillater vi barnet å være seg selv, å stå frem akkurat som det er foran oss, eller ser vi det som noen som bare skal transformeres til noe annet? Kanskje til en voksen, som først må gjennom opplæring før vi virkelig kan etablere en likeverdig relasjon og ta barnet på alvor som en selvstendig individ?

Selv om svaret på dette spørsmålet kan virke åpenbart, er dette perspektivet ikke alltid reflektert i den praktiske pedagogikken, verken i møte med egne barn eller i ledelse av grupper med barn. Utfordringen blir enda større når vi involverer unge, ufaglærte ledere uten relevant utdanning eller erfaring med egne barn annet enn eventuelle småsøsken.

I stedet for å fokusere på det barnet mangler, på det uferdige, eller på mindre utviklede sider, må vi rette oppmerksomheten mot barn som deltakere eller aktører i sitt eget liv. Metaforene "human beings" og "human becomings" brukes ofte for å illustrere hvordan vi ser på barna. I stedet for å betrakte dem som vesener som stadig må transformeres til noe annet, altså "human becomings", bør utfordringen være å møte dem som individer med følelser, tanker og meninger. Vi må anerkjenne dem som fullverdige mennesker i den nåværende fasen av deres liv som barn, som "human beings". Det betyr først og fremst å møte barn som medmennesker her og nå, og ikke ut fra et mangelperspektiv, som fokuserer på hva de engang skal bli.

Barnas rett:
I henhold til Barnevernkonvensjonen er barns rett til medvirkning, ytring og deltakelse i fritidsaktiviteter klart nedfelt som fundamentale prinsipper. Denne konvensjonen erkjenner barn som selvstendige individer med egne rettigheter og behov, og understreker viktigheten av å respektere og støtte deres aktive deltakelse i beslutningsprosesser som angår deres liv. Medvirkningsprinsippet innebærer at barn skal ha muligheten til å gi uttrykk for sine meninger og bli hørt i saker som berører dem, og dette gjelder ikke minst i sammenhenger knyttet til deres fritidsaktiviteter. Barn har rett til å delta i valg og organisering av slike aktiviteter, og deres unike perspektiver og ønsker bør tas på alvor. Denne tilnærmingen understreker betydningen av å se barn som kompetente og aktive deltakere i sine egne liv, og ikke bare som passive mottakere av omsorg og veiledning. Gjennom å gi barn rom for medvirkning og ytring, skaper samfunnet et mer inkluderende og respektfullt miljø som støtter deres rettigheter og individuelle utvikling.

Dersom vi skal lykkes i at alle skal få være seg selv, må vi anerkjenne barn som individer og subjekter med rettigheter knyttet til egne tanker og følelser. Min erfaring er at det ofte i tilknytning til gruppebaserte aktiviteter er lett å behandle barna som én homogen gruppe eller som objekter. Vi tolker barnas reaksjoner eller manglende evne til å følge regler som irrasjonelle, og antar at deres intensjoner er uten mening eller at de handler ut fra et ønske om å utfordre og provosere oss som voksne. Vi har en plikt til å forsøke å forstå barna ut fra deres perspektiv, gjennom å lytte med respekt, forhandle og anerkjenne. 

Regelbrudd i gruppesammenhenger møtes ofte med ulike former for verbal eller fysisk straff, som utskjelling, nedvurdering eller utestenging fra fellesskapet. Dette kan skyldes manglende kjennskap til alternative tilnærminger, ressursmangel, eller det virker mest naturlig i situasjonen og gir raskest ønsket effekt.

Tilstrekkelig tid og tilstrekkelig voksne ressurser er nøkkelen, sammen med et kontinuerlig fokus på hvorfor vi samles. I våre sammenhenger skal formålet først og fremst være å skape trygge, åpne fellesskap der barna kjenner på glede og mestring!

Espen Kvamen Amundsen

Musikkoordinator KFUK-KFUM 

Under finner du flere ressurser som tar for seg:

• barns rett til å bli hørt

• voksenrollen i samspill med barna

• medvirkning gjennom barneråd/styre/ledergruppe

Ressursene er hentet fra ressursheftet til KFUK-KFUMs musikkutgivelse Her Nå som du finner her: Her Nå