2. Generell del
2.1. Skolen i nærmiljøet
Skolebruksplanens generelle del omtaler skolens viktige plass i nærmiljøet. Mange barn- og unge bruker skolen utenom skoletid til både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Skolen er også mange steder en samlende plass i forbindelse med ulike arrangementer. At barn- og unge kan gå og sykle til fritidsarenaer er ønskelig. En strukturendring der avstanden til skolen blir lengre vil gjøre at disse kvalitetene vil bli redusert.
Opplæringslova sier at elevar har rett til å gå ved den skulen som ligg nærast eller den skulen dei soknar til (§ 8-1). I Askøy kommune gjelder nærskoleretten, men det praktiseres fritt skolevalg så lenge det er plass og dette ikke medfører merkostnader for kommunen.
2.2. Skolen som læringsarena
Skolebruksplanens generelle del peker på viktige sider ved utformingen av det fysiske læringsmiljøet som en viktig forutsetning for elevenes læring. I tillegg til å sikre et trygt og godt fysisk miljø i samsvar med lover og forskrifter, beskriver planen hvordan det fysiske miljøet kan bidra positivt til mer aktiv læring med praktisk og variert læringsarbeid. Det stilles ofte spørsmål om små eller store skoler er best for elevenes skolemiljø. Det finnes ikke forskningsbelegg for å hevde noen av delene. Det vesentlige er at det bygges gode skoleorganisasjoner med god ledelse.
Det finnes ingen indikasjoner på at skolestørrelse eller lokasjon påvirker kvaliteten på noen av skolene på Askøy. Det er ikke kvalitet som ligger til grunn for mulig endring i skolestuktur. De skolefaglige begrunnelsene kan handle om robusthet i personalet på den enkelte skole, tilstrekkelig med spesialpedagogisk kompetanse på den enkelte skole, og effektiv bruk av ekstern spisskompetanse som helsesykepleier, PPT, barnevern m.m.
SFO skal være en integrert del av skolen, og må i hovedsak basere sin virksomhet på sambruk med resten av skolen. De skal blant annet kunne bruke deler av trinn arealene i små skoleavdelingen, forskerrom/grovverksted, fellesrom og spesialrom når disse er ledige.
En rekke aktiviteter foregår også i skolene utenom skoletid, da skolene benyttes som nærmiljøanlegg. Skolene blir derfor en viktig arena både for fysisk aktivitet, men også som et uformelt møtested der man kan være med på sosiale aktiviteter som fremmer inkludering og tilhørighet. Skoleanlegg fremmer på den måten god folkehelse.
2.3. Skolevei og skoleskyss
Skoleskyss er regulert i Opplæringslova § 4-1. Elever har rett til skoleskyss om avstanden er mer enn 4 km (1. trinn: 2 km). Kostnadene for skyss er delt mellom kommunen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen betaler for bussruten og setter opp transport. Kommunen dekker billetten for elevene, en kostnad på 7600 per elev per år (2024). Er skoleveien særskilt farlig eller vanskelig kan elevene få kommunal skyss selv om avstanden er under 4 km (1. trinn: 2 km).
Skoleåret 2023-24 får 1128 elever i Askøy skoleskyss (25,6 %). Av disse har ca 450 kommunal skyss på grunn av farlig skolevei. Andelen elever med denne typen skyss er høyest i Vestland fylke. I 2023 var samlede skysskostnader i Askøy ca. 10,8 mill. inkluder ekstra skyss på grunn av veiutbygging på strekningen Lavik-Haugland og skyss til midlertidig skoletilbud på Tveit skole fro Ukrainske flyktninger. Skysskostnader vil i de fleste tilfeller øke når elever flyttes til annen skole. I noen tilfeller vil skyss som skyldes farlig skolevei bli erstattet av fylkeskommunal skyss på grunn av avstand.
Trygge skoleveier er en forutsetning for at flere elever skal kunne gå og sykle til skolen. Dette vil igjen redusere kostnader. Trafikkavvikling rundt skolen er også vesentlig for å sikre barn og unge som myke trafikanter. Midler til trafikksikringstiltak må prioriteres til å trygge skoleveier, og det bør også vurderes i hvilken grad byvekstavtalen kan bidra positivt til dette formålet. Trygg skolevei mellom Tveit og Ravnanger og Kollevågveien nord for Tveit er strekninger som bør prioriteres om forslag til endringer i skolestruktur blir gjennomført.