Folkehelse

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot ytre helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å utvikle et 

• samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil

• fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom 

• forebygge sykdommer og skader

I dette arbeidet er det vesentlig at folkehelsehensyn ivaretas på tvers av sektorer. Folkehelseloven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, ”helse i alt vi gjør” (Health in All Policies), bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har alle et ansvar i folkehelsearbeidet, og loven retter seg mot alle forvaltningsnivåer. Regelverket legger til rette for bedre samordning på tvers av forvaltningsnivåer og på tvers av sektorer. 

Askøy kommune har et særlig fokus på barn og unges oppvekstsvilkår, og økt fysisk aktivitet både i skole/barnehage og fritid for denne gruppen er et vesentlig bidrag til god folkehelse både i barne- og ungdomsår og senere i livet.

Skolen som arena for  folkehelse

Skolen utgjør en viktig arena for ulik aktivitetsutfoldelse og som sosialt treffested.  Dokumentasjonen viser at barn og unge i større grad enn tidligere har en passiv og stillesittende hverdag. For å motvirke denne passive livsførsel må vi i fellesskap bidra til at forholdene blir lagt godt til rette for allsidig aktivitet. Tilgang til gymsal og et variert uteområde vil fremme fysisk aktivitet, noe som vil forsterkes ved  samlokalisering med barnehager, idrettsanlegg, kulturarenaer og grønne friområder.  I byggeprosjekter bør det tenkes på fleksible løsninger i skolene ved at det etableres kantine, gode formidlingsarealer og kombinasjonsløsninger med areal for Mat og Helse, sløyd, allrom/amfi, scene osv. og dette gir muligheter for å ta i bruk arealer til ulike formål etter skoletid.  Et allsidig aktivitetstilbud er også en nøkkel til et godt nærmiljø, for eksempel «drop-inn» aktivitet i regi av foreldre eller andre voksne,  der barn og unge ikke trenger være medlem i et lag eller at anleggene er avsatt til en spesiell aktivitet. 

Tre punkter må være med i en folkehelsevurdering:

• Trygg ferdsel;  barn bør kunne gå eller sykle trygt til og fra skolen og fritidsaktiviteter

• Utforming av skoleanlegget, det bør være utformet slik at det innbyr til ulike typer aktiviteter, tilpasset alder og årstid

• Skolen som møteplass handler både om fotballbaner og gymsal, og om en åpen møteplass på tvers av alder i en bygd. Deltakelse i nærmiljøet bygger sosial inkludering som igjen gir god folkehelse, dette er også et kriminalitetsforebyggende tiltak.

Lokalnivået er den viktigste arena i det helsefremmende arbeid , og tverrsektorielt samarbeid i kommunen er avgjørende for at nasjonale handlingsplaner og regionale programmer skal lykkes. Politikk og tiltak som skaper økt fysisk aktivitet er en effektiv investering for å bedre helsen, styrke livskvaliteten og forebygge kronisk sykdom, og bidrar også til økonomisk og bærekraftig utvikling.

Bruk av skoler som nærmiljøanlegg og samlokalisering av skoler, barnehager, idrettsanlegg, kulturarenaer og grønne friområder i ulike kombinasjoner krever god og langsiktig planlegging. 

Retningslinjer for bruk av skolearealer må utarbeides. Plan- og bygningsloven inneholder generelle bestemmelser om krav til offentlig infrastruktur i nye og i etablerte boligområder. I tillegg bør det i et plankrav i kommuneplanens arealdel stilles krav til at skolesituasjonen skal kartlegges ved utarbeidelsen av en reguleringsplan. På denne måten sikrer en tilstrekkelig skolekapasitet.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenestens formål er å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Skolehelsetjenestens representanter kan når de er kjent og tilgjengelige på skolen, tidlig fange opp bekymring for elevers helseproblemer fra lærere, foreldre og barna, og det er nyttig at helsetilbudet gis av noen som kjenner forholdene på den enkelte skole. Tjenesten er både lovmessig og administrativt en del av kommunal helsetjeneste, men utfører sitt arbeid på skolene i tett samarbeid med skolenes ressursteam. Det blir da en viktig forutsetning at tjenesten har tilfredsstillende lokaler der.

I den forbindelsen har Askøy kommune som målsetting at alle skolene i kommunen skal ha tilfredsstillende lokaler til dette formålet. Ved nybygging og /eller oppgradering bør skolehelsetjenesten delta i planarbeidet og være representert i brukergruppen. Det anbefales å kartlegge hvilke skoler som ikke har tilfredsstillende arealer til skolehelsetjenesten, og sette av investeringsmidler til utbedring av skolehelsetjenestens lokaler i eksisterende skoler ved neste rullering av økonomiplanen.