BLOGG

Digital læring - fra en snart ferdigutdannet lærer

Ganske tidlig i min utdannelse fikk jeg øynene opp for den digitale utviklingen i skolen. Både hvor nødvendig dette er, men ikke minst de verdifulle mulighetene som ligger bak. Som masterstudent, vil jeg vil i dette blogginnlegget begrunne hvorfor jeg ønsker å jobbe for et digitalt løft i skolen. 


I løpet av min utdannelse har vi vært i gjennom syv ulike praksisperioder ute i skolen. Det har gjennom denne erfaringen blitt veldig tydelig for meg hvilke forskjeller som finnes fra skole til skole, og fra lærer til lærer. Der jeg i én klasse kunne møte interaktive tavler, koding roboter og iPads til hver elev, kunne jeg i nabokommunen møte kritt-tavler, et halv fungerende PC-skap og lærebøker fra 2007. Ikke bare bryter dette med fellesskolen som skal sikre et likeverdig opplæringstilbud for alle barn, men det bryter også med praksisen jeg lærer på mitt studie. Jeg er utdannet midt oppi Kunnskapsløftet 2020, og har derfor fått dagens læreplan godt inn i ryggmargen. Det er ingen tvil om at både digitale ferdigheter, profesjonsfalig digital kompetanse, kritisk tenkning og skoleutvikling blir satt høyt. 


Elever som går på skolen i dag er født inn i den digitale verden. De har opparbeidet seg ferdigheter de fortjener å uttrykke seg med. Men dette er ferdigheter de også må videreutvikle. Dagens elever er avhengig av en god digital kompetanse for å kunne håndtere og forstå det digitale samfunnet de vokser opp i. På mobilen etter skoletid kan de møte alt fra falske nyheter, spillavhengighet, kroppspress, digital mobbing, porno og hacking. Som Kunnskapsdepartementet skriver: “Skal vi utvikle en skole og et utdanningssystem som ruster elever og studenter til å håndtere en verden som forandrer seg raskt (...) må vi sørge for at grunnopplæringen er oppdatert og framtidsrettet.” (2017, s. 7). Skolebøker som er produsert før smarttelefonens tid er åpenbart ikke det.

Bilde: Shutterstock.

Likevel er det ikke dette hovedårsaken til at jeg brenner for et digitalt løft. Et klasserom som utnytter digitale verktøy på en motiverende og hensiktsmessig måte vil kunne gi elevene en mer tilpasset, fargerik, varierende og gøy undervisning. Ved hjelp av skapende og visualiserende verktøy vil det være enkelt for alle elever å oppleve mestring, og ikke minst kunne tilpasse opplæringen til de elevene som trenger det mest. Det er ikke alt for lenge siden jeg selv var elev på skolen, og etter snart seks år på Universitetet har jeg en god mengde med timer fra elevperspektivet. Det skal ikke undervurderes hva kreative, elevaktive innslag gjør med konsentrasjonen og motivasjonen for resten av undervisningen. 


Listen på fordeler er lang, men det skal selvsagt nevnes at digitale ressurser også byr på utfordringer. Det kan skape distraksjon fra det faglige arbeidet og selvfølgelig som all annen teknologi, kunne innebære tekniske problemer. Men digital læring handler om så mye mer enn å bruke digitale verktøy. Det digitale løftet i skolen handler om å løfte kunnskapen om hvordan og ikke minst hvorfor bruke digitale ressurser. Man får ikke digitalt kompetente lærere og elever av å presse inn skjermer og apper hvor enn man kan. Trolig får man ikke så mye læring av det heller. Det handler om å bruke digitale verktøy som en ressurs der det er hensiktsmessig. Som det står skrevet i læreplanens overordnede del, så må lærere tenke nøye over hva, hvordan og hvorfor elevene lærer, og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning (Kunnskapsdepartementet, 2020). Både forskning, læreplanen og egne erfaringer tilsier at et reflekterende fellesskap med systematisk, faglig samarbeid mellom lærere er essensielt for å få til dette (Blikstad-Balas & Spurkland, 2016). 

Bilde: Shutterstock.

Norske skoler har kommet langt når det gjelder digital utvikling i skolen. Likevel har vi ikke kommet langt nok. Jeg anser det derfor som svært viktig at vi som lærerstudenter blir forberedt på en digital undervisningshverdag, slik at vi kan påvirke skolekulturen med refleksjoner, kunnskapsdeling og utvikling når vi kommer ut i jobb. Samfunnet fornyer seg kontinuerlig, og de digitale mulighetene rundt oss vil trolig aldri stanse. Som nyutdannet i bransjen vil jeg derfor til enhver tid jobbe med å både videreutvikle og utfordre meg selv. Som det velkjente sitatet sier: «Den som anser seg for ferdig utdannet, er ikke utdannet, men ferdig». 


Litteratur:

Blikstad-Balas & Spurkland. (2016). De største utfordringene ved digitalisering av skolen. Hentet fra Utdanningsnytt:https://www.utdanningsnytt.no/skoleutvikling-teknologi/de-storste-utfordringene-ved-digitalisering-av-skolen/144714  

Kunnskapsdepartementet. (2017). Framtid, fornyelse og digitalisering: Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 

Kunnskapsdepartementet. (2020). Overordnet del: Profesjonsfellesskap og skoleutvikling. Hentet fra Utdanningsdirektoratet:https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/3.-prinsipper-for-skolens-praksis/3.5-profesjonsfellesskap-og-skoleutvikling/?lang=nob 


Camilla Walla (25) 5. året på Grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn ved Universitetet i Agder (UiA).