Who And When?

Niafourangs Venner starter plastgjenvinningsprosjekt i Sør-Senegal: Fra plastavfall til brostein og meir

Artikkel skrevet av Ole. Ole T. Hofstad publisert på Facebook 06.02.2023  STARTET PLASTGJENVINNINGSFABRIKK  Hadde gleden av igjen å møte min tidligere kollega Hilde Huus-Hansen i Senegal. Denne gang i forbindelse med et plastgjenvinningsprosjekt hun har startet sammen med gode venner i Sør-Senegal. Dette gjennom organisasjonen Niafourangs Venner som hun satte i gang for mange år siden. Foreløpig er belegningsstein eller brostein det eneste som produseres ved fabrikken.Det skjer ved at plastavfall smeltes og blandes med sand. Men det er planer om flere andre produkter også, av bare plast. 

Mange med på laget
Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond i Norge, men det ligger også mye idealisme, pågangsmot og dugnadsinnsats inne i prosjektet. Nå har de fått Ingeniører Uten Grenser Norge med på laget, og det er et stort framskritt, kan Hilde fortelle.  INGEN SYSTEM FOR INNSAMLING  I likhet med i mange andre fattige land er plastavfallet virkelig i ferd med å oversvømme både Senegals byer, landsbyer og mange av de solfylte strender. Og her som i mange andre fattige områder, er offentlig renovasjon nærmest fraværende. Dersom det så skulle bli samlet opp, blir det for det meste brent. 

Kampen mot plastavfall i Kafountine: Lokale beboere tar saken i egne hender 

I den lille byen Kafountine har vi flere ganger sett mannen med esel og kjerre fullastet med plastflasker og annen plast. Samlet opp og brent sammen med annet avfall der hvor han bor. Fra kommunen får han nemlig noen kroner for å gjøre den jobben. Men det monner jo lite. Og ingen tenker særlig på den skadelige lufta familien utsettes for når de bor midt i røyken og avfallet.  MÅ GJØRE NOE  Med sitt prosjekt vil i alle fall Hilde og vennene hennes forsøke å gjøre noe. Og markedet synes å være der. 

Fra plastavfall til steindekke: En innovativ løsning i steinfattige områder i Senegal

Det finnes nemlig ikke stein i denne delen av Senegal, bare sand, og folk vil gjerne ha fast dekke på gårdsplassen sin.  Plast er det nok av, men mye er dårlig sortert, og alt kan ikke gjenvinnes heller. Men fabrikken får masse plast fra mannen med esel og kjerre. Han slipper å brenne plasten, og tilbake får han annet avfall som han selger til andre. For eksempel metall og elektronisk avfall. Et fint samarbeid!  Men Hilde legger ikke skjul på at utfordringene står i kø. Selv om det ikke skorter verken på råvarer eller på marked når det gjelder plastbrosteinen. Utfordringen er å få prisen så lav at folk har råd til å kjøpe. BEDRE MILJØ OG NYE PRODUKTER  Å smelte plast uten videre er miljømessig problematisk. Nå bruker de gass, men de har et stort solcelleanlegg som er nesten klart til bruk, og med ordentlig temperaturkontroll som også skal på plass, blir det mye mindre utslipp av røyk og giftige gasser. 

Plastprosjekt i Senegal krever holdningsendring: Innsatsen strekker seg utover fabrikken

Arbeiderne har gode gassmasker, og det må de ha også med det nye anlegget, forteller Hilde.  TRENGS HOLDNINGSENDRING  Prosjektet er større enn bare fabrikken. Kanskje enda viktigere er det at de reiser rundt på skolene og forteller hvorfor plast er farlig, og her aktiviserer de barn og ungdommer med ryddeaksjoner og bygger mottaksstasjoner for plast. De jobber også med å få med kommunen med på å lage en renovasjonsordning. Ansvaret skal med tiden over til lokalsamfunnet, så det er viktig at de er med fra start.  Hilde framholder at det er en lang veg å gå før plastinnsamlinga er på stell. Stikkordet er kildesortering. Ikke ukjent fra renovasjonssystemenes spede begynnelse på våre breddegrader. Også her gjelder det å lite på ungdommen, for de voksnes vaner er vonde å vende.