I den pågående mediedebatten om SSBs makroøkonomiske modell KVARTS og alternative modeller fremkommer misforståelser og det er lett å få et galt inntrykk av KVARTS.
Det antydes at KVARTS har en politisk slagside. Det har den ikke. Styrken til KVARTS og modellene ellers i SSB er at de er utviklet i en institusjon med faglig uavhengighet. Partier fra hele det politiske landskapet har dratt nytte av SSBs uavhengige økonomiske analyser. For eksempel viser nylige beregninger gjort på oppdrag for Arbeiderpartiet, at offentlig sysselsetting er det mest effektive virkemiddelet for å bekjempe ledighet på kort sikt, men at andre hensyn enn en rask reduksjon i ledigheten kan medføre at andre økonomiske tiltak foretrekkes. Tidligere har SSB gjort beregninger på oppdrag for FrPs Stortingsgruppe. Beregningene utført i 2012 viste at FrPs økonomiske politikk med blant annet skatte- og avgiftslette trolig ikke ville føre til renteøkning, slik det ofte ble hevdet i den politiske debatten. De økonomiske mekanismene bak beregningene for både Arbeiderpartiet og FrP er de samme: Skattelettelser er ikke like ekspansive som økt offentlig sysselsetting og behovet for økt rente er dermed ikke like stort. Modellen er basert på økonomisk teori og empiri, ikke politisk ideologi.
Det heter i debatten at KVARTS er en etterspørselsdrevet modell. Det er en lite dekkende beskrivelse. Modellen har også kraftige mekanismer på tilbudssiden, blant annet gjennom prisdannelsen og arbeidsmarkedet. Beskrivelsen av prissettingen tar utgangspunkt i teorien om monopolistisk konkurranse i produktmarkedene. Lønnsdannelsen i modellen er basert på hvordan lønnsoppgjørene er utformet i Norge hvor frontfaget forhandler først og setter en norm for resten av forhandlingsområdene. Arbeidstilbudet avhenger av reallønn etter skatt og ledighet samt befolkningens størrelse og sammensetning, som igjen påvirkes av innvandringen. Innvandringen bestemmes av situasjonen på arbeidsmarkedet ute og hjemme samt relative inntektsnivåer. Endelig bestemmes arbeidsledigheten i KVARTS som differansen mellom arbeidstilbud og sysselsatte personer.
Det er galt at KVARTS ikke er kvalitetssikret i internasjonale tidsskrifter. KVARTS utvikles kontinuerlig basert på en forskningsstrategi hvor ulike hypoteser fra moderne makroteori testes med anerkjente statistiske metoder for å se om de gjelder for norsk økonomi. Flere av disse testene munner ut i artikler i internasjonale tidsskrifter som en del av kvalitetssikringen av modellen. Et illustrerende eksempel er hvilken betydning forventninger spiller for prisdannelsen. I artikkelen « Inflation dynamics in a small open economy», publisert i Scandinavian Journal of Economics i 2016 av Boug, Cappelen og Swensen, vises det at framoverskuende forventninger ikke er en god beskrivelse av den norske prisdannelsen. Forskningsstrategien i SSB innebærer da at framoverskuende forventninger heller ikke skal gjøre seg gjeldende i prisdannelsen i KVARTS.
Det heter også i debatten at forskerne i SSB ikke ønsker å jobbe med DSGE modeller. Dette er en feil måte å framstille saken på. I SSB ønsker vi å jobbe med de modellene som til enhver tid beskriver norsk økonomi på best mulig måte. Vi har ikke en a priori oppfatning om hvordan den beste modellen for økonomien skal se ut. Sagt på en annen måte, dersom viktige elementer i DSGE modeller, slik som framoverskuende forventninger i prisdannelsen, hadde funnet støtte i norske data basert på empirisk testing ville KVARTS være til forveksling lik en DSGE modell på dette området. At dagens DSGE modeller ikke har støtte i norske data betyr ikke at framtidens DSGE modeller ikke vil ha det. Vi vil fortsette å teste hypoteser, både fra denne litteraturen og annen makroøkonomisk litteratur, med det formål å innarbeide i KVARTS de mekanismene som består de empiriske testene.
Publisert i Finansavisen 31. januar 2017