Sommertid
og
Vintertid

Hva er sommertid og vintertid?

Sommertid (Central European Summer Time, CEST) og vintertid (Central European Time, CET) er to tidssoner som brukes i store deler av Europa for å utnytte dagslyset bedre gjennom året. Om sommeren stilles klokken én time fram slik at solen står høyere på himmelen om kvelden, mens man om vinteren stiller klokken tilbake til normal tid. Dette skiftet skjer alltid på den siste søndagen i mars (fram) og den siste søndagen i oktober (tilbake).

Historisk bakgrunn

Ideen om å utnytte dagslyset bedre ved å justere klokkeslett stammer fra Benjamin Franklin på slutten av 1700-tallet, men ble formelt innført i Tyskland først under første verdenskrig for å spare kull ved redusert behov for gatelys. Norge fulgte i 1916, men praksisen ble avbrutt og gjeninnført flere ganger før den ble standardisert i hele Europa i 1996. Siden da har alle EU-land (og Norge via EØS-avtalen) praktisert felles datoer for overgangene.

Hvorfor stiller vi klokka?

Hovedformålet med sommertid er å spare energi, ved at husholdninger og bedrifter bruker mindre kunstig belysning om kvelden. I tillegg bidrar lengre lyse kvelder til økt fritidsaktivitet ute, bedre folkehelse og potensielt økt produktivitet. Kritikere hevder likevel at energibesparelsen er marginal i moderne samfunn med effektive lyspærer, og at skifte av klokke kan medføre ulemper.

Effekter på helse og samfunn

Overgangen til sommertid kan påvirke døgnrytmen, spesielt for barn og eldre, og føre til midlertidig søvnforstyrrelse, økt risiko for trafikkulykker og økt antall hjerteinfarkt i dagene rundt skiftet. Samtidig viser studier at lengre dagslys etter jobbtid kan gi bedre humør, mer fysisk aktivitet og færre depressive symptomer. Samfunnsøkonomiske fordeler som energi­besparelser og økt turisme har også vært trukket fram.

Fremtiden for sommertid

Debatten om hvorvidt vi bør slutte med klokkeslett­skiftet pågår fortsatt i EU og Norge. EU-parlamentet vedtok i 2019 å la medlemslandene velge permanent sommertid eller vintertid fra 2021, men implementeringen er utsatt på ubestemt tid. En permanent tidssone vil fjerne de ubehagelige skiftene, men valg av sommer- eller vintertid vil gi henholdsvis lengre lyse kvelder hele året eller mer dagslys om morgenen vinterstid. Norge vil sannsynligvis treffe sin beslutning i takt med EU.

Hvor mange Stiller klokka?

Per 2025 er det omtrent 70 land (mindre enn 40 % av verdens ca. 195 land) som fortsatt stiller klokka to ganger årlig. Disse inkluderer alle EU-land, USA, Canada, flertallet av Sør-Amerika og enkelte land i Oseania, og samlet utgjør befolkningen i disse landene anslagsvis 40 % av verdens befolkning.