Fettlever er når det er en opphopning av fett i leveren (steatose) hos personer der høyt alkoholforbruk ikke er den sannsynlige årsaken. Vanligvis er fettlever assosiert med alkoholmisbruk. Når en vevsprøve tas fra en lever med økt fettinnhold, er det umulig å skille mellom alkoholholdige og alkoholfrie fettlever.

Ikke-alkoholisk fettleversykdom er den vanligste kroniske leversykdommen. Dens utbredelse øker med fedme eller overvekt, og høyt kolesterol og type 2 diabetes.

Les mer om Fettlever Behandlinger

Det er en klar sammenheng mellom fettleversykdom og overvekt generelt. En hypotese antyder at kroppens følsomhet for insulin avtar, noe som igjen fører til økt blodsukker og økt fettproduksjon både i leveren og i hele kroppen. Redusert følsomhet for insulin kan føre til diabetes type 2 og økte nivåer av fett i blodet. Rask vekttap/vektnedgang kan også føre til denne typen fettlever. For eksempel er det mer vanlig etter fedmekirurgi.

Forskningen har igjennomgående vist at fettlever og utvikling av arteriosklerose (åreforkalkninger og kolesterolavleiringer) er forbundet i pulsoidene og i koronarkar (kransarteriene rundt hjertet).

Man ser sammenheng mellom fettlever og utvikling av:

• hjerteflimmer

• hjerneslag

• hjerteinfarkt

• demens

Mange mennesker med leversteatose har også høyt blodtrykk og diabetes i tillegg til å være overvektige. Sammenhengen mellom leversteatose og arteriosklerose ser ut til å eksistere selv etter justering for kjente risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Dette betyr at det er flere pasienter med fettlever som utvikler hjerte- og karsykdommer enn det er pasienter med fettlever som utvikler alvorlig leversykdom.

Nyere metoder følger med nye enda mer presise riskanalyser. Fettlever gir økt risiko for å få hjertesykdommer og hjerneslag, som vi vet er et samlebegrep i dag. Den totale risikoen (kjønn, alder, røykanamnese, arv, blodtrykk, kolesterolverdier og diabetes) må undersøkes av lege. I tillegg til disse tradisjonelle risikofaktorene vil utredning av halspulsårene inkludert ultralyd for visning av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer gi en enda mer nøyaktig vurdering.

Flertallet av personer med ikke-alkoholisk fettleversykdom har økt mengde fett i leveren, uten bevis for andre sykdommer eller sviktende leverfunksjon. I omtrent 5 % av tilfellene fører opphopning av fett til en konstant betennelse i leveren, og dette kan føre til irreversible endringer i leveren som skrumplever. Dette er mer vanlig hos pasienter med alkoholholdig fettleversykdom.

Vanligvis gir en fettlever som ikke forårsaker betennelse eller svikter i sin funksjon ingen symptomer. Ofte oppdages tilstanden ved en tilfeldighet med en forhøyet blodprøve kalt ALAT. For noen mennesker kan en fettlever føre til følelse av sykdom og tretthet, og noen plages av ubehag og tyngde under høyre kystbue (ribbebue). Den forstørrede leveren kan noen ganger merkes av leger under en fysisk undersøkelse. Denne tilstanden er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer og for tidlig død.

Amerikansk forskning har vist at fettlever er spesielt ugunstig for kvinner når det gjelder utvikling av arteriosklerose, hjertesykdom og hjerneslag. Kvinner har sjelden hjerteinfarkt sammenlignet med menn, og hvis en kvinne får hjerteinfarkt, oppstår det vanligvis senere enn det ville gjort for en mann.

En kvinne på 50 år med fettlever har samme risiko for hjertesykdom som en mann på samme alder med fettlever. Kvinner med fettleversykdom har samme risiko for å utvikle hjerteproblemer som en kvinne 17 år eldre (67 år) og en mann 58 år gammel, avdekket av eventuelle beskyttende faktorer som vanligvis er forbundet med å være kvinne.

Kronisk irreversibel leversvikt er oftest forårsaket av alkoholmisbruk, hepatitt C eller fedme. Ved diagnosen oppdager tilstanden ofte at den allerede er i et avansert stadium og vanskelig å behandle.

Ascites er forårsaket av komplikasjoner forbundet med skrumplever, for eksempel en økning i væske (ascites) i bukhulen, noe som øker risikoen for bakterielle infeksjoner.

Hepatisk encefalopati, høyt blodtrykk i leverkretsløpet som kan føre til åreknuter i spiserøret (øsofagus) som kan sprekke.

Hepatorenalt syndrom (nyresvikt på grunn av leverskade). Hepatocellulært karsinom (leverkreft).

Enkle cyster i leveren oppdages hos omtrent 5-10 % av voksne og er vanligvis mindre enn 3 cm. De er asymptomatiske og krever ingen behandling eller oppfølging, radiologisk eller kirurgisk. Store cyster har også en tendens til å være asymptomatiske, men kan i noen tilfeller forårsake smerte. Hvis cystene er så store at de komprimerer tilstøtende strukturer som galleveier eller årer, kan du bli henvist til en passende avdeling for sklerose.

Misdannelser av det vaskulære systemet i leveren som er tilstede ved fødselen påvirker kvinner fem ganger mer enn menn. De krever sjelden behandling, men når de gjør det, er det vanligvis fordi lesjonen forårsaker symptomer eller det er mistanke om malignitet eller risiko for blødning. Når lesjoner gir symptomer, vil de ofte være større enn 6 cm. Asymptomatiske hemangiom trenger ikke radiologisk oppfølging.