Budsjett 2021 og Økonomiplan 2021-2024

Budsjettet og økonomiplanen er inndelt i følgende kapitler:

Vedtak

• • Bystyrets endelige vedtak av Budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024. Blir oppdatert etter bystyret i desember 2020.

1. Rådmannens forord

• • Rådmannens innledning og kommentar til budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024.

2. Sammendrag og hovedtrekk

• • Oppsummering av dokumentet, med fokus på de store linjene.

3. Organisering og styring

• • Presentasjon av Bodø kommunes politiske og administrative organisasjonskart.

4. Planer og samfunn

• • Oversikt over planstrategien til Bodø kommune, samt gjennomgang av visjon, hovedmål, satsningsområder, klimabudsjett og befolkningsutvikling.

5. Medarbeider og organisasjon

• • Her presenteres satsningsområder og mål for organisasjonen og dens medarbeidere.

6. Status tjenesteproduksjon

• • Kvalitet og økonomisk innsats på tjenesteproduksjonen sammenlignes gjennom kommunebarometeret og KOSTRA.

7. Rammebetingelser økonomi

• • Her redegjøres for inntektene og utgiftene til kommunen. Det settes fokus på finanser, handlingsregler og prisforutsetninger.

8. Investeringer

• • Oversikt over investeringer som er prioritert i perioden, samt presentasjon av hvert enkelt investeringstiltak under de respektive avdelingene.

9. Tjenesteområder

• • I dette kapitlet utdypes budsjettforslaget for de enkelte avdelingene med tilhørende fordeling innenfor avdelingene. Det fokuseres på satsningsområder, mål og endringer i driftsbudsjettene.

10. Vedlegg

• • Vedlagt til hoveddokumentet så ligger det økonomiske oversikter, prisliste, oversikt over avtaler og tilskudd, spesifiserte tiltakslister, fondsoversikt, samt tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager.

• Rådmannens forslag finnes også i pdf-versjon for utskrift. ROS analyser er lagt fram. Tabellene finnes i Excel-versjon. Disse kan finnes her.

Budsjettets oppbygning

• Driftsbudsjettet vedtas i henhold til bevigningsoversikt drift A.

• Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til bevilgningsoversikt investering A.

• Årsbudsjettet og økonomiplanen vedtas årlig på 8 rammeområder.

• Årsbudsjettet utgjør første år i økonomiplanperioden.

• Rammeområdene defineres som avdelinger. En avdelings driftsramme er summen av et antall ansvar/enheter hvor kommunale oppgaver og ressursinnsats knyttes til konkrete brukergrupper. Avdelingene fokuserer altså på hvilke typer behov de underlagte ansvarene/enhetene skal dekke, og hvilke typer kommunale tjenester ansvarene primært er rettet inn mot.

Begreper og definisjoner

• Brutto driftsresultat

  • Med brutto driftsresultat menes de totale driftsinntektene fratrukket utgiftene som er knyttet til den årlige driften av kommunen (inkludert avskrivninger). Et godt brutto driftsresultat kan benyttes til å svare for høye rente- og avdragsutgifter som følge av høy lånegjeld, til egenkapital i investeringer, til å håndtere uforutsette utgifter og svikt i inntektene eller til inndekning av tidligere års underskudd.

• Netto driftsresultat

  • Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets løpende utgifter er trukket fra alle årets løpende inntekter. Resultateffekten av avskrivningene er her eliminert. Tallet viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat er det mest brukte resultatbegrepet i kommunesektoren. Et positivt netto driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer (redusere nye låneopptak) og bygge opp disposisjonsfond (etablere buffere). En svakhet ved netto driftsresultat er at det ikke gir et tilstrekkelig godt bilde av den mer langsiktige utviklingen i en kommunens økonomi. Et lavt vedlikeholdsnivå vil for eksempel påvirke driftsresultatet positivt. En annen innvending er at avdrag og ikke avskrivninger inngår i resultatbegrepet, slik at kapitalslitet ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Dette er et argument for at kommunene bør ha et netto driftsresultat som tilsvarer minst 1,75 prosent av driftsinntektene.

• Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk

  • Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består i tillegg til differansen mellom årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) av avsetninger til seinere bruk (fond), bruk av tidligere oppsparte midler (fond) og overføring til investering. Kommunestyret må ved behandlingen av årsregnskapet vedta hvordan et mindreforbruk skal disponeres eller hvordan et merforbruk skal dekkes inn.