ProMaC
Programming for Developing Mathematical Competencies
Infoside til deltakende lærere
Programming for Developing Mathematical Competencies
Infoside til deltakende lærere
Denne informasjonssiden er ment som informasjon til lærer for å vite litt mer om hva som skjer på Newton-rommet på selve besøksdagen, og er ikke ment for videre deling.
ProMaC, Programming for Developing Mathematical Competencies, er et forskningsprosjekt som vi deltar i samarbeid med NTNU, Høyskolen i Volda, Universitetet i Agder, Møre og Romsdal fylkeskommune og Skaparhuset. I dette prosjektet ser vi på hvordan programmering kan bli en integrert del av matematikkundervisningen og brukes til å støtte elevers utvikling av matematisk kompetanse.
På Newton Møre får klassen være med på utprøving av et undervisningsopplegg med roboten Indi. Undervisningsopplegget har som mål å bruke programmering med utgangspunkt i kjerneelementene i matematikk.
Indi Jones møter bilen sin. Men hvordan virker den?
Hva gjør den gule flisa?
Hva ser vi etter:
Ønskelig at elevene skal “bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte” (Kunnskapsdepartementet, 2017) i utforskingen av den gule flisa. Den gule flisa får Indi til å redusere farten. Dette kan gjøres på ulike måter:
- Ved å studere nøye hva som skjer når Indi kjører over den gule
- Måle tiden det tar å kjøre en gitt lengde, med stoppeklokke , med og uten å kjøre over gul flis
- Sammenligne to biler, der den ene kjører over en gul flis, og den andre ikke
For å vise at Indi behersker bilen, må han kjøre et løp...
Indi skal kjøre fra en start til mål, i en rett linje, så raskt som mulig. Må passere to grønne og to gule fliser. Hvordan plasserer du flisene for å få Indi fortest mulig til mål?
Hva ser vi etter:
In problem solving we look for students [b] “selecting or devising, as well as implementing, a mathematical strategy to solve problems arising from the task or context.” (Turner et al., 2013). Further, we look for the use of [c] problem solving strategies (P´olya, 1990), or [d] students developing a method in an unknown situation (Eriksen and Vos, 2022).
Det finnes en modell/kjørebane sentralt i rommet. Denne kan brukes felles. I tillegg kan elevene få utdelt papirkart for planlegging.
Indi må redde prinsen, men trenger hjelp for å finne frem. Kan ikke kjøre gjennom hindringene, og må derfor lære seg å svinge. Heldigvis kan blå og rosa lapper få Indi til å svinge.
Hva ser vi etter:
Her er blir det delt ut et kart over banen, og elevene må legge en plan for å finne veien.
Felles gjennomkjøring, der elever får vist banen sin. Har alle startet i samme hjørne?
Hva ser vi etter:
Her ser vi etter elever som klarer å begrunne påstanden om at man kan finne frem til P fra alle hjørner. Vil noen elever stille spørsmålet: “Kan jeg alltid finne veien til P, uansett hvordan kartet ser ut?
Vi forventer også at elevene diskuterer hva som ligger i begrepet “best”. Her er alternativer blant annet:
- Raskest til P
- Færrest mulig instruksjoner
(D er kanskje raskest, men Krever flere instruksjoner)
We look for students who [a] present a “logically rooted thought processes that explore and link problem elements so as to make inferences from them, or [b] to check a justification that is given or [c] provide a justification of statements.” (Turner et al., 2013). This includes [d] making claims and conjectures.
Prinsessen er glad for å ha blitt befridd av Indi. Men nå oppdager Prinsessen at Indi er borte. Han er blitt fanget! Men når prinsessen kommer til A ser hun et papirfly som daler ned. Her står det en merkelig tekst:
Jeg er fanget. For å befri meg må du gjøre følgende:
Gå 10 skritt mot Ø
Gå 5 skritt mot N
Gå 2 skritt mot V
Gå 2 skritt mot S
Gå 1 skritt mot Ø
Gå 2 skritt mot S
Gå 3 skritt mot V
Hilsen Indi.
Elevene får utdelelt et kart, og lager en plan. Etter planlegging kommer de til felles gjennomgang, og får presentere planen sin i fellesskap:
Hva ser vi etter:
Her ser vi om elevene følger trinnvis instruksjon, og klarer å kommunisere hvor de skal. Når de i planen sin har funnet ut hvor de skal – vil de gå direkte dit (6Ø, 1N), eller vil de gå hele løypa?
We look for example of students “[a] interpreting, [b] translating between, and [c] making use of given representations; [d] selecting or devising representations to capture the situation or to present one’s work” (Turner et al., 2013). In addition, we look for students that [e] evaluate the choice of representation (Niss and Hojgaard, 2019).
Indi ble overrasket over hvor fort han ble reddet, og spør «Gikk du hele løypa som jeg hadde skrevet til deg?» Prinsessen svarer: «Nei. Underplanleggingen så jeg at jeg kunne gå en raskere rute. Jeg gikk 6 skritt Ø, og 1 skritt N, for å komme til posisjonen din 6Ø,1N» Indi skjønner ingen ting av dette, og spør igjen: «Hvordan kunne du være sikker på at du fant meg her?»
Hva ser vi etter:
Her ser vi om elevene klarer å se et mønster: at det er tilstrekkelig å summere antall skritt Ø og trekke fra antall skritt V for å finne posisjonen i horizontal retning. Tilsvarende i vertikal retning
We look for examples of students who [a] use formal symbolic language, strategies and mathematical language (Eriksen and Vos, 2022). In generalization, the focus is on [b] students discovering relationships and structures, inherent in mathematical topics. We look for [c] translations from concrete descriptions to/from general statements (Mason and Pimm, 1984), or [d] discovery of general mathematical relationships (Eriksen and Vos, 2022).
Litteratur
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del—Kritisk tenkning og etisk bevissthet. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/?lang=nob