Det ble også forbud mot å eie radio. Bestemoren min, som da var atten år, og hennes familie, må ha klart å gjemme en likevel. Ikke lenge før Sovjetiske tropper var på vei inn i Finnmark, kom ordrene om tvangsevakueringen direkte fra Hitler. På samme tid kringkastet de over engelsk radio at hvis en kunne, så måtte man ikke følge evakueringsordren. De sa noe slikt som dette: - Røm fra tyskerne og skjul dere heller enn å evakuere. Det er bare noen uker igjen til vi har beseiret tyskerne. Dette var noe av årsaken til at om lag 20 - 25 000 mennesker gjemte seg for tyskerne under evakueringen.
Bestemoren min var sammen med elleve andre personer som valgte å kjempe imot Hitlers ordre, og heller skjule seg for tyskerne. Folk som gikk i skjul trodde at det hele skulle vare i en uker eller to, før de allierte hadde beseiret tyskerne. De visste lite om at det kom til å ta hele fem måneder. Når bestemor snakket om dette, så syntes hun det var vanskelig bare å tenke på det, fordi det var en så ubehagelig opplevelse. Fem måneder, der en måtte skjule seg hele dagen på grunn av tyske båter og patruljer. De kunne bare fiske etter mat om natten, og da tullet de ull rundt årene slik at de ikke skulle lage lyd. Skjulestedet deres var i Komagfjord. Det var en innhul bergkant som de laget en primitiv gamme over, det rant vann på innsiden. Stedet var godt skjult for båter som kunne passere. De kunne bare lage bål om natten. Det var andre personer som prøvde å gjemme seg under en robåt, det skulle tross alt bare vare i noen uker. Men mange av disse personene ble oppdaget etter hvert som tiden gikk, og flere ble skutt på stedet. For bestemor føltes det nesten som de aldri ville kunne forlate huleboersituasjonen. Tiden gikk på en måte ikke. Det var kjedelig og utmattende, men også skummelt når tyske båter kom forbi.
I løpet av den lange tiden tenkte bestemor ofte på en kaffekvern hun hadde eltet igjen da de rømte. Hun ønsket at hun hadde tatt den med. Nå var det uansett forgjeves tenkte hun, for huset var tross alt brent ned. En dag, etter lang, lang tid, så de mange soldater som gikk på land. De oppdaget at det var sovjetiske soldater de så, ikke tyske. Endelig turte de å komme ut fra sitt skjulested.
Da bestemor kom til sitt eget nedbrente hus, så stod kaffekverna på muren utenfor huset. Hun sa det var akkurat som om en tysk soldat hadde hentet den inni huset og satt den igjen der.
