Krig - Flukt - Frihet - Ta vare på blåbomma

Ta vare på blåbomma!
Av Vilde Iren Mikalsen Strøm

Gunnar Albert Iversen sin bestefar Johan Edvart Iversen ble født i 1857. Han var sjøsame og levde som fiskernomade. Han forflyttet seg etter hvor det var gode fiskemuligheter. Han bodde blant annet på Vollan på Skjervøy, Rekvika på Arnøya, Svartvika på Måsøy, i Kvænangen og på Årøya, og fisket i områdene der han bodde. Hans far omkom på sjøen da Johan var tre år gammel, men dette skremte ikke ham fra å leve mesteparten av livet i båt. Foran i båten hadde han en reisekiste, en slags kasse med lokk som ble kalt blåbomma. Den var fra vårhandelstida. Oppi den var det kjøkkenutstyr, flatbrød, smørdall og forsynsongler, slik at han kunne fiske en god stund før han måtte vende hjem igjen. I blåbomma var det dessuten et lite rom som ble kalt bomma leddik. Det ble brukt til å ha fyrstikk, stoppegarn, sukkertøy og skråtobakk, slikt som skulle holde seg ekstra tørt.

Foto: Ragnhildur Asvaldsdottir

På Årøya var det et hus som var vendt mot Isnestoften, denne plassen ble kalt Fingernes. Dette huset bodde Johan i som pensjonist. Han brukte å seile, selv om han var begynt å dra litt på årene. Dette for at han syntes det var fredfullt. Johan døde i 1940, 83 år gammel på en sengebenk i dette huset. Hans siste ord var: - Jeg skal seile, men denne gangen tar jeg ikke blåbomma med meg. Johans sønn, far til Gunnar, arvet båten som Johan hadde fisket så uendelig mye med, mens Gunnar arvet blåbomma. Både båten og blåbomma stod i båthuset ved fjæra på Årøya under evakueringa i 1944.

Under krigen ble Gunnar og familien hans evakuert til Jevnaker på Hadeland. Før evakueringen gravde de ned to fulle tønner med kjøtt, men de ombestemte seg rett før de skulle reise og tok dem med seg. De prøvde å tørke kjøttet på Jevnaker, men lufta var så rå at kjøttet endte opp med å råtne.

Foto: Ragnhildur Asvaldsdottir

Sommeren 1945 var krigen over. Gunnar var 14 år gammel og de kunne dra hjem igjen til Årøya. Alt var blitt brent, alle hus, gårder og båthus. Det eneste som var igjen var huset på Fingernes som bestefaren hadde dødd i. Da de hadde returnert til hjemplassen etter krigen og måtte starte livet på nytt, fant mora til Gunnar noe igjen ved en brønn ved siden av det nedbrente båthuset. Det var blåbomma som Gunnar hadde arvet av bestefaren; og alt utstyret var oppi! - Man kan jo spekulere litt på hva som har skjedd. Mulig det var en tysker som skulle ha den med seg, men ombestemte seg etter de hadde brent ned alle husene, og lot den ligge igjen der.

Gunnar fikk bomma tilbake igjen, med beskjed fra mora: - Ta vare på blåbomma. Og det gjorde han. Blåbomma var begynt å råtne, så Gunnar fikk noen fra yrkesskolen til å fikse den. I dag ser den enda bra ut! Den står i Nerskogen på gjesterommet, med gamle Donald blader oppi, som barnebarna kan lese når de er på besøk.

Tilbake