Smittsomme sykdommer

Av Nina Planting Mølmann og Heidi Stenvold, Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

I løpet av krigen økte både forekomsten og dødeligheten av smittsomme sykdommer. Da tusenvis av tyske soldater skulle okkupere landet ble det trangere om plassen. Noen ble tvunget til å innlosjere tyskere og i tillegg ble mange offentlig bygg, som for eksempel skoler og internat, rekvirert til tyske formål. For å kunne fortsette å gi barna et skoletilbud ble undervisninga i mange tilfeller flyttet til mindre arealer i private hjem. Folk bodde og levde fysisk tettere på hverandre enn tidligere. Resultatet var at bakterier og virus effektivt spredte seg fra en person til den neste.

Det florerte av smittsomme sykdommer. Diare, oppkast og andre tilstander knyttet til mage og tarm ble vanlig. Til tider opptrådte det epidemisk i enkelte steder. Norsk helsepersonell og tyske myndigheter samarbeidet om å bekjempe utbruddene av sykdommer ved å diagnostisere, isolere og behandle smittebærere.

Difteri var en av de vanligste sykdommene i Norge under krigen. Sykdommen er forårsaket av en bakterie som blant annet angriper slimhinnene i luftveiene. Sykdomsforløpet kunne være brutalt. I verste fall ble pasientene kvalt fordi luftveiene tettet seg til. Vaksinasjon ble obligatorisk og ble gjentatt flere ganger. Mot slutten av krigen ble det observert at pasienter som var vaksinert, og eller hadde gjennomgått sykdommen, ble smittet, men de fikk ofte et mildere sykdomsforløp.