Karstein Jensen, Karl Johannessen, Malvin Karlsen, Torleif og Trygve Kjeldsberg samt Henrik, Karl og Øyvind Pedersen fotografert om bord MK Jarlen på Sommervollan på Lauksletta etter krigen.
Foto: A. Ratama, Nord-Troms museum
Embedded Files
Skutt blir den...
Av Lise Brekmoe, Nord-Troms museum
Før Hitler kom til makten i Tyskland, var det tre forhold som kunne straffes med dødsdom. Ti år senere var antallet forhold økt til 46. For nordmenn ble ordene «Skutt blir den...» på plakater og i aviser selve symbolet på terroren og overgrepene under den tyske okkupasjonen. De første henrettelsene på norsk jord fant sted allerede sommeren 1940. Spionasje, englandsfart og våpenbesittelse var vanlige begrunnelser for dødsdom de første årene av krigen. Fra sommeren 1942 ble kampen mot kommunistene trappet opp og «terrorforbrytelser» ble en viktig domsgrunn – som oftest betegnet dette sabotasjevirksomhet, og gjerne «kommunistledet» virksomhet. Til sammen 417 nordmenn ble henrettet i Norge i krigsårene 1940-1945, med eller uten dom.
Like etter at krigen var over i mai 1945 fikk norske myndigheter tips om at det gjennom hele krigen hadde foregått henrettelser i Trandumskogen på Romerike. Dette førte til at man oppdaget de første tyske massegravene på norsk jord. 194 mennesker hadde endt sine dager i skogen - én av disse var 23år gamle Marius Nikolai Karlsen fra Lauksletta på Arnøya i Skjervøy kommune.
Faren til Marius, Mathias Karlsen, og onkelen Peder Karlsen eide fiskebåten «Jarlen» som hadde blitt rekvirert av tyskerne til blant annet å føre post for dem. Om bord på båten var også Kristian Kjelsberg fra Kvænangen og Karl Volmar Johannessen fra Lauksletta. Sønnen til Karl, Jan Johannessen, forteller at mannskapet om bord på «Jarlen» gjorde det de kunne for å sabotere for tyskerne, blant annet ved å kaste feltpost (korrespondansen til og fra de tysketroppene) over bord.
I mars 1943 hadde de mistanker om at det var enkelte som hadde fått nyss i deres aktiviteter som ikke burde vite om dem, og de fryktet at de snarlig ville bli angitt. Da de lå ved kai i Tromsø den 31. mars 1943, skjedde det de hadde forventet. I en tysk aksjon ble mannskapet arrestert, anklaget for å ha tatt «store mengder militærpost fra de tyske troppene». Alle tre ble satt i arrest på Krøkebærsletta i Tromsdalen. Karl Johannessen og Kristian Kjelsberg sonet sammen, og slapp ut da krigen var slutt. Marius Karlsen ble av en eller annen grunn, muligens fordi han var mistenkt for å være hovedmannen bak sabotasjene, sendt videre til Grini den 04. juli 1943. I en rettsak den 21. august 1943 ble han dømt til døden for «Besatzung eines Postkutters der Wehrmacht in Nordnorwegen, Beraubung von Feldpostsendungen von und für deutsche Truppen in grossen Mengden». I september 1943 ble han ført til Trandumskogen, der han mellom den 02. og 03.september ble henrettet. I juli 1945 ble han funnet i grav 2 i Trandumskogen sammen med tre andre nordmenn. Han har siden blitt gravlagt på Skjervøy kirkegård.
Page updated
Google Sites
Report abuse