Lykkefuglen, opprinnelig kalt «Pomorduen», stammer fra de nordligste strøkene i den europeiske delen av russisk område, de som ligger ved Kvitesjøen, Arkhangelsk og omliggende land. Fuglen er laget av to profilerte trestykker satt sammen i et kors, og vinger og stjert dannes ved at treet splittes opp i tynne fliser som spres og hektes i hverandre.
Gamle beretninger om folk og livsvilkår i det russiske nord forteller at slike fugler hang i taket i hver eneste pomor-stue. Lykkefuglen fungerte som en lykkeamulett for hjemmet, skulle sikre fred og velstand i huset. Den russiske etnografen Sergej Maksimov (1831-1901) fortalte at disse fuglene på 1800-tallet ble laget og hengt opp i stuene hos gammeltroende, ortodokse kristne som hadde rømt til usentrale områder etter kirkesplittelsen i Russland i 1667. Forfatteren Mikhail Prisjvin (1873-1954), som reiste i Nord-Russland og Nord-Norge og skrev en bok om reisen, forteller om pomorstuer der det ved siden av ikonene hang «en utskåren trefugl, en liten due malt med blå farge, nesten som Den hellige ånd».
Det finnes også en fortelling om en bonde som hadde en dødssyk sønn, og for å gi ham noe å se på, skar ut og hengte opp en slik fugl, gutten begynte å følge fuglen med øynene, og ble frisk igjen. Sikkert er det at lykkefuglen er et symbol for håp og fred.
Under annen verdenskrig var det mange sovjetiske krigsfanger i leir i Norge som takket for mat og hjelp de fikk fra nordmenn med å forære dem slike fugler.
Kunsten med å lage slike fugler ble nesten glemt, men holdt levende av Martyn Fatjanov i en landsby i Arkhangelsk oblast. Etter at det hadde stått artikler om ham i avisene, ble produksjon av slike fugler tatt opp av fabrikken «Belomorskie uzory» (Kvitsjømønstre), og ble så en av de viktigste og fineste suvenirene fra dette området.