Hände hoch!
Av Kenneth S. Paulsen
Min bestefar Ola husker svært mye fra krigen, men han opplevde ikke noe av det som skremmende eller farlig. Dette fordi han var et barn. Veldig mange av historiene husker han gjennom fortellinger han er blitt fortalt.
Jeg setter meg på kjøkkenet til bestefar, han smiler lurt og sier - Spør meg nå da! Jeg spør og blir sittende spent å høre på alt han har å si. Etter en god times tid og hundrevis av notater kommer samtalen til en slutt. En historie som jeg elsker å høre er historien om min gamle onkel Otto.
Bestefar forteller: - Min bror Otto, han var vel åtte-ni år den gangen, kom ut fra huset en dag og så at det satt en tysker på husken. Dette likte ikke Otto. Han skulle ha husken selv. Han ba først tyskeren om å fjerne seg. Tyskeren bare lo og ble sittende. Otto ba han ikke flere ganger om å fjerne seg.
Han fant fram pilbørsa tilhørende broren, strammet buen, ladet med pil og rettet våpene mot tyskeren med orderen: - Hande Hoch!
Han fant fram pilbørsa tilhørende broren, strammet buen, ladet med pil og rettet våpenet mot tyskeren med ordren: - Hände hoch! Fremdeles ingen reaksjon, han bare lo mot Otto. Da trakk pjokken av, og man kan si at tyskeren på en måte var heldig, for pila boret seg inn rett over det ene øyet. Tyskeren falt i bakken, kanskje mest av overraskelse. Kan legge til at det ble brukt en ca. 20 cm lang pil, med en innfelt halv stoppenål i tuppen.
Da Otto så hva han hadde gjort, kastet han pilbørsa fra seg og stakk av gårde i en viss fart. Mamma fikk kjeft av en rasende tysker. Mere ble det ikke sagt om den saken, men Otto var dagens helt. Han hadde skutt en tysk soldat.