Hverdagsliv under krigen

Av Fredrik Fagertun , UiT, Norges arktiske universitet

Selv om det var krig og landet var okkupert så fantes det en hverdag både for barn og voksne i de fem krigsårene. Dog annerledes. Før krigen var dagene kanskje monoton og gjentakende, men gjentagelsene skapte trygghet og forutsigbarhet. Under okkupasjonen var hverdagen mer utrygg, preget av mange brudd, forandringer og usikkerhet, og mange nye regler og krav. Mye ble ulovlig. Folk fikk ikke reise hvor dit de ville eller oppholde seg der man var vant til, matvarer ble rasjonert og man fikk ikke lenger kjøpe alt man kunne trenge. Men i Nord-Norge, og i landet ellers, var det svært sjelden at noen sultet, selv om mange ble grundig lei av det enkle og lite spennende kostholdet.

Fest og dans ble forbudt hvis man ikke var medlem av Nasjonal Samling, hirden eller andre NS-organisasjoner, men mange fester og dansetilstelninger ble likevel arrangert i det stille. I dagliglivet møtte norske barn, kvinner og menn ofte tyskere. Kanskje bodde tyskere i huset eller i de nære omgivelsene. Ungdom og voksne menn kunne iblant møte tyske soldater og da hendte det at det ble kjøpt, solgt og byttet varer. Populære varer var tobakk og sprit. Det kunne også oppstå vennskapsrelasjoner, noe vi sjelden hører om.

Kvinner som hadde forhold til tyske soldater, hører vi ofte om, særlig hvis forholdet førte til at barn ble født. Det ble vanskelig for kvinner som kom i denne situasjonen. Den moralske fordømmelsen av slike forhold kunne være sterk. Det ble av mange sett på som upatriotisk å innlede forhold med tyske soldater, særlig hvis det ble barn av det. Noen av barna med norsk mor og tysk far hadde det ikke bra etter krigen. De kunne bli mobbet og dårlig behandlet både av lærere og medelever. Men det skal også være sagt at mange av disse krigsbarna ble tatt godt vare på i lokalsamfunnene.

Hverdagen ble annerledes for alle under krigen, men her kunne være store variasjoner. Det var steder og geografiske områder som så lite til tyskerne og her kunne livet gå ganske normalt for seg. Ellers opplevde mange den nye hverdagen forskjellig. Noen så den som innskrenkende og skremmende, der andre kunne se nye muligheter og nye sjanser.

De første krigsårene opplevde mange gode arbeidsmuligheter og høye lønninger i arbeid som ble satt i gang av tyskerne. Dette ble stort sett akseptert av de fleste – folk måtte jo leve og ha en inntekt. Senere i krigen ble dette med arbeid for tyskerne mer problematisk for mange. Hva slags arbeidsoppgaver for tyskerne kunne en gjøre, og hva var arbeid som tjente den tyske krigsmaskinen? Noen ungdommer ble også innkalt til tvungen arbeidstjeneste. Det betydde vanligvis arbeid for tyskerne og mange fryktet også at de kunne bli tvangsvervet til tysk krigstjeneste. Det var for mange ungdommer en viktig årsak til at de flyktet til Sverige.