Flukten for frihet
Av Ravn Nielsen Westphal og Johanne Eliassen-Hamsund

Syria, før kjent som et vakkert ferieparadis, nå er det et kaotisk land i ruiner. Et land som har vært i krig siden 2011, der mennesker mister livet hvert døgn, der du flykter fra døden hver dag, retten til ytringsfrihet eksisterer ikke og du risikerer livet ved å si din mening.

Alaadeen Dahdouh, har bodd fem år i Norge når vi snakker med han. - Når datteren min spurte, “pappa, hvem har rett?”, kunne jeg ikke svare. Hun er bare et lite barn, det hun fortalte kunne få både henne og oss i trøbbel. Jeg kunne ikke snakke med kollegaer på universitetet eller venner ute på gata, det kunne lede oss rett i fengsel. Vi var kneblet.

På et tidspunkt opplevde Alaadeen Dahdouh at han måtte flykte til et tryggere land. Han fikk ei melding fra svigersøstera - Alaadeen, din bror har ikke kommet hjem. De så etter ham i flere dager, før de møtte en som fortalte at broren var tatt av politiet og satt i fengsel. Familien hans var helt fra seg, de kunne ikke gjøre noe i frykt for selv å bli fengslet. Da broren slapp ut og kom hjem igjen var han veldig syk, han hadde gått ned mange kilo, og var nesten ikke til å kjenne igjen. 

Dette var det øyeblikket Alaadeen visste at han måtte flykte, selv om det var veldig risikabelt. Militæret voktet grensa, hvis du ble tatt, ble du satt rett i fengsel eller i verste fall drept på stedet. - Hvordan kunne jeg fortsette å jobbe som lærer i en stat som har gjort dette mot min bror? En stat som har torturert og straffet en i min familie uten grunn! Alaadeen og hans nevø startet flukten, sammen. Hans kone og barn skulle forsøke å komme etter. Han og nevøen tok seg gjennom mange land både til fots og i en liten båt. Gummibåtene slet med å holde seg oppe fordi det var så mange ombord. Mange av de han reiste sammen med ble syke på veien. Hele reisen var slitsom og utmattende. De ferske minnene fra krigen og frykten for hans kjære, gjorde reisen enda tyngre. - Du må glemme alt du har sett, hvis du husker hele tiden, blir livet vanskelig fordi du blir veldig psykisk syk. Jeg arbeider med å tenke positivt og beholde håpet. 

I bagasjen hadde han bare en ting med seg hjemmefra, koranen han hadde fått av sin mor. Å lese koranen hjalp ham og nevøen å holde motivasjon og motet oppe under flukten. ”Så med sikkerhet vil hvert harde tak følges av lettelse. Ja, hver motgang skal følges av lettelse.” (Koranen: 94:5-6) - For meg ble dette og andre sitater, viktige ord om håp under reisen, sier Alaadeen.