En melsekk fra krigen

Av Johnny Mathis Utsi

Vi hadde jo hørt rykter om at hele Nord-Norge skulle evakueres og brennes, fortalte min mormor. Men vi hadde vanskelig for å ta det snakket på alvor. Dessuten trodde vi ikke at tyskerne skulle finne frem hit til Mollisjok, så langt som det er hit fra alle kanter. Eller vi trodde at de ikke ville gå så langt bare på grunn av en eneste gård. Men for sikkerhets skyld tok far og de eldste brødrene mel, salt fisk, sengklær og annet nødvendig og gjemte det i skogen. Mellom steinene i elva, under vannet, gjemte vi flere kasser med molter.

En gammel stue som stod ute på tunet, tok vi ned og kjørte bort. Vi la tømmeret ulike steder i skogen for at ingen skulle merke noe. En dag fikk vi se svart tung røyk stige opp over fjellet i nordøst. Det var Skoganvarre som brant. En natt ble himmelen rød langt i vest, da var det Altas tur. I begynnelsen av november kom en tysk patrulje og fortalte oss at også Mollisjok skulle brennes. Vi fikk beskjed om at vi alle skulle dra ned til Alta og evakueres videre sørover derfra. Å adlyde ordren om evakuering kunne ikke falle min far inn.

Vi hadde fire kuer og en flokk sauer. Far slaktet en del av sauene og vi forberedte oss på overvintring i fjellet. Av en del golvmatter vi hadde kjøpt på utsalg i Alta, laget vi et stort telt. Akkurat idet vi var ferdig med teltet, kom tyskerne. Klokken var fem om morgenen. Vi var ikke halvveis i pakkingen, men da sprøytet tyskerne bensin på veggene og tente på, mens vi ennå var der!