Den brunsvidde pianotangenten
Av Troy Tangen

Oldemor sto på kaia og tenkte på de nye gardinene hun nettopp hadde hengt opp. Hun hadde fått høre om brenninga av Finnmark og hun skjønte hva som kom til å skje med Honningsvåg. Hun bestemte seg for å dra tilbake til huset sitt for å hente de nye gardinene.

Da hun kom inn i huset så hørte hun at det var latter og god stemning i stua og at det var en som spilte på pianoet. Da hun kom inn i stua så hun at det var en tysker som satt og spilte piano og røykte sigaretter. Hun hørte fnising fra unge jenter i stua. Straks tyskeren så henne sa han: Ut! med en bestemt og småirritert stemme. Hun så på tyskeren og ristet på hodet og gikk rett inn på kjøkkenet og hentet en krakk, fast bestemt på å få med seg gardinene sine. Hun gikk rett bort til vinduene, gikk opp på krakken og begynte å ta ned gardinene. Da la tyskeren fra seg sigaretten på en av de ytterste hvite tangentene, tok fram pistolen og rettet den mot oldemor og sa enda en gang: Ut! Denne gangen med en mer bestemt og høylytt stemme. Da bestemte oldemor seg for at gardinene ikke var verdt å risikere livet for og lot dem henge. Hun gikk rolig ned fra krakken og tuslet stille ut. Hun gikk tilbake på kaia, ventet på evakueringsbåten og tenkte ikke der og da mer over episoden.

Under evakueringa bodde hun og familien utenfor Bodø hos noen slektninger. Etter krigen flyttet de tilbake til Honningsvåg. Etter en stund fikk hun høre at tyskerne hadde tatt vare på de fleste musikkinstrumentene de hadde kommet over under brenninga av Finnmark. Instrumentene hadde blitt sendt med båt til Tromsø. Der ble flere instrumenter stilt ut på kaia mens resten ble plassert i et lager. Folk kunne komme og hente sitt instrument hvis de kunne identifisere det.

Da oldemor møtte opp på kaia i Tromsø for å få tilbake pianoet sitt ble hun bedt om å beskrive det og nevne visse kjennetegn. Hun kom da på episoden i huset sitt i Honningsvåg da hun skulle hente gardinene sine, men ble kastet ut av en hissig tysker som røykte sigaretter. Hun husket at tyskeren la sigaretten ned på en av de ytterste hvite tangentene. Hun skjønte at den handlingen måtte jo ha laget et brennmerke. Da gav hun beskjed om at det er et svimerke på en av de ytterste hvite tangentene og da fikk de identifisert hennes piano. Hun fikk med seg pianoet hjem til Honningsvåg og der ble det stående i mange år før det til slutt ble gitt til en lokal barnehage.