Brevene som aldri kom fram
Av Christine Kames

Mot slutten av krigen måtte min oldefar forlate Alta. Han måtte forlate min oldemor og deres ni måneder gamle sønn. Før han reiste ville han gi henne en gave og et løfte om kjærligheten, en ring.

Med dårlig tilgang på smykker og gullsmed måtte han finne på noe kreativt. Han fant en fra Russeluft som var villig til å hjelpe i bytte mot noe verdifullt. Han byttet sprit og tobakk mot en tynn og elegant gullring, som var inngravert med «Din Anton». Ringen hadde nemlig betydd noe for noen andre tidligere. Den fikk nok en gang bety noe mer enn sin egen vekt i gull. Han gav henne ringen, og fortalte at dersom hun ikke hørte noe fra ham i løpet av to år, måtte hun anta at han var død.