Krig - Flukt - Frihet - Bombinga av Vadsø

På bildet som tilhører Godtfred Karlsen sin fotosamling ser vi Henriksens bakeri. Godtfred Karlsen viet hele sitt liv til vegbygging i Finnmark, i hans siste år i vegvesenet (1983 - 1986) samlet han inn bilder fra vegvesenets virksomhet i Finnmark. Samlingen tas vare på av Finnmark fylkesbibliotek.

Bombinga av Vadsø
Av Sivert Anathon Larsen

Oldefar og faren hans drev Henriksens bakeri i sentrum av Vadsø. Da russerne bombet Vadsø 23. august 1944, var det mange personer som søkte tilflukt i kjelleren til bakeriet. Det gjorde også oldefar og faren. Folk samlet seg der fordi dette var en av de sikreste kjellerne i byen. Men kjelleren raste sammen av bomberegnet som traff Vadsø denne dagen. Tippoldefar ble sittende fast mellom betongen og taket som hadde rast ned. Oldefar prøvde å få ham løs, men det var alt for mye betong over ham. Tippoldefar sa til sønnen sin at han måtte komme seg ut før resten av kjelleren også raste ned. Dette gikk selvfølgelig ikke oldefar med på, og han prøvde å få vekk betongen som lå over faren uten hell. De andre overlevende måtte dra oldefar ut fra kjelleren, mens han kjempet imot siden han ikke ville gå fra faren og la ham dø der. Tippoldefar døde der nede i kjelleren den dagen sammen med 13 andre. Det var bare oldefar og noen få andre som kom seg ut av kjelleren i live.

Fra Vadsø sentrum etter andre verdenskrig. I forgrunnen står ruinene etter et hus. Deler av grunnmuren, og murtrappa står igjen. To kyr gresser foran restene av huset. Bildene er tatt av Olav Per Foss da han var turnuslege i Vadsø i 1946-1947. Foto: Finnmark fylkesbibliotek

Etter denne hendelsen rømte oldefar og oldemor med resten av familien fra Vadsø til Skipagurra hvor de startet et midlertidig bakeri. I januar 1945 kom tyskerne og skulle overta bakeriet, men oldefar nektet og ville ikke at tyskerne skulle ta over. Tyskerne kom tilbake til bakeriet etter at de hadde blitt nektet å overta det. De begynte å skyte mot bygningen med oldefar og oldemor inni. En av kulene fløy rett forbi hodet til oldemor og inn i veggen rett bak hodet hennes. De måtte krype langs gulvet mens kulene fløy over dem. De kom seg ut gjennom bakveien uten noen skader og vekk fra tyskerne. Etter dette bestemte de seg for at de skulle dra fra Skipagurra. De dro til en plass langs kysten og ble der til de kunne dra tilbake til Vadsø. De var nemlig fast bestemt på at de skulle tilbake til Vadsø når krigen var over. De ble på kysten til krigen var over og det endelig var trygt å komme tilbake. Oldefar startet nytt bakeri da de kom tilbake til Vadsø og drev dette fram til 1968.

Tilbake